Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. september 1927 - Den norske ingeniørforenings landsmøte den 29.—30. august 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29.—30. AUGUST I OSLO
fant sted under gunstige værforhold og med stor tilslutning,
idet henimot 300 medlemmer fra alle kanter av landet
deltok.
Som før meddelt var foreningens årlige representant
skapsmøte kombinert med ingeniør-landsmøtet og det blev
i sin helhet holdt efter programmet den første møte
dag, og avsluttet så tidlig at også representantene fikk
anledning til å delta i en større del av landsmøtets
program. Referat fra representantskapsmøtets forhand
linger er inntatt i T. U. nr. 35. Vi har også i samme nr:
påbegynt referat fra ingeniormetet ved å gjengi dosent
Edgar B. Schielderops foredrag om ~ Ingeniorkunst, frem
skritt og okonomi”. I nærværende nr. gir vi referat av
professor B. F. Halvorsens foredrag om formiddagen den
30. august ~Oversikt over N. I. F.s betongkomités arbeide”.
Referater av de øvrige foredrag ved møtet vil følge i
senere nr. av bladet. .
For de av metets deltagere som ikke deltok i represen
sentantskapsmetet var der på møtets første dag om for
middagen arrangert en rekke ekskursjoner til industrielle
bedrifter og tekniske anlegg i Oslo. Vi ga i.T. U. nr. 27 en
fortegnelse over disse ekskusjoner. En nærmere inngåen
på hver enkelt av dem her vilde føre for vidt, kun kan vi
si at de besokende overalt blev mottatt med den storste
imøtekommenhet og mange av dem fant sikkerlig at de
hadde tilbragt en lærerik formiddag. Flere av disse virksom
heter har også tidligere vært gjenstand for nærmere omtale
her i bladet. ;
+
Den ekskursjon til Christiania Spigerverk som fant sted
om eftermiddagen den annen møtedag vil vi dog omtale
litt nærmere på grunn av den overordentlig aktuelle sak
det her i første rekke gjaldt: Firmaets elektriske jern- og
stålfremstilling. Ved 1452-tiden møtte ikke mindre enn ca.
220 av deltagerne ved spikerverkets anlegg i Nydalen,
hvor direksjonens formand, advokat A. Eger onsket vel
kommen, Firmaets disponent, ingenior Gunnar Schjelderup
gav derefter en oversikt over spikerverkets historie, hvor
av vi hitsetter nogen av de viktigste data.
Disponenten innledet med å si at det var en naturlig
konsekvens av verkets utvikling at spikerverket idag har
et jern- og stålverk.
og har tatt jernsaken op spesielt. For
74 år siden startet verket med det formål å lave smidd
spiker med Akerselvens vann som drivkraft. Noget senere
anla man det ferste valseverk for fremstilling av flattjern
av skrapjern efter en nu foreldet metode. Da det gamle
valseverk for et par år siden blev helt modernisert, hadde
det utvalset ca. 150 tusen tonn jern. :
Senere tok man op fremstillingen av trådstift, og ver
kets produksjon av skruer og nagler var også ganske bety
delig under normale forhold, da skibsbyggeriene var jevne
avtagere. I 1912 tok verket op fremstilling av spader og
grep, galvanisering og fremstilling av smigods. Da krigen
kom foredlet verket ialt 8—10 000 tonn valsejern pr. år
til ferdigprodukter.
På dette grunnlag, og som følge av jernvanskelighetene
var det at verket besluttet å bygge sitt eget stål- og valse
verk med skrapjern som viktigste råmateriale — et Mar
tinstålverk. Dette kom igang i 1920 ogproduserte i de på
følgende år betydelige kvanta valset stål. ”
Disponenten gav derefter en oversikt over jernsituasjo
nen som den artet sig fra 1917 utover og som ledet til ver
kets overtagelse av Norsk Blikvalseverk i Bergen. Taleren
minnet om brukseier Holtas tidlige innsats i den elektriske
jernsmeltning. Allerede i 1910 bygget ingeniør Bie Lorent
zen ved hans jernverk ved Tinnfoss en elektrisk råjern
ovn for koks. På grunnlag av statens senere forsøksdrift
ved Fiskå som var igangsatt efter initiativ av industri
direktør Batt og/lededes av ingeniør Tysland, tok Christiania
Spigerverk saken op til industriell løsning og som resultat
herav har verket idag i full drift en 5000 kW lukket trefase-
DEN NORSKE INGENIØRFORENINGS LANDSMØTE
ovn som deltagerne i besøket fikk se i virksomhet. Disponen
ten meddelte at en større ovn av denne type om nogen tid
vil komme i drift ved Bremanger nye jernverk med malm
fra den nærliggende Rødsand grube. Disse nyanlegg er
muliggjort ved Stortingets støtte av jernsaken i juni d. a.
Disponenten nevnte i denne forbindelse ingeniør Søderbergs
kontinuerlige elektroder som en epokegjørende opfinnelse.
De anvendes i disse ovner. -
Om kort tid vil verket også få i drift en 5000 kW Heroult
stålovn’ som vil utgjøre det annet viktige ledd i verkets
jern- og stålproduksjon. I forbindelse hermed må også
nevnes verkets sintringsanlegg hvor den pulverformige
jernmalm sintres med kisavbrann fer den går i den elek
triske masovn.
Som et verdifullt biprodukt fremstilles av slaggen fra
den elektriske’ovn den såkalte ,,koldasfalt” som vi tidligere
har omtalt her i bladet. ,,A/S Koldasfalt” har anlagt sin
fabrik for fremstilling av dette veidekke i umiddelbar til
knytning til spikerverket.
Disponent Schjelderup gav videre en oversikt over gan
gen i prosessene ved jern- og stålfremstillingen som vi av
plasshensyn må gi avkall på å referere. ;
Under ledelse av disponenten og verkets ingeniører blev
derefter spikerverkets forskjellige : avdelinger med stor
interesse tatt i oiesyn. Overalt var de mange maskiner og
hender i travel virksomhet — et gledelig syn i disse tider.
Efterat man hadde beset verket var man dets gjester
til en utmerket servering av smørbrød, øl og dram, som
blev inntatt i. strålende solskinn i disponentboligens have.
Tilslutt takket fløtningsdirektør Johs. Johannesen, med
lem av N. I. F.s hovedstyre, på deltagernes vegne for den
imøtekommenhet og interesse som Christiania Spigerverk
hadde visst foreningen ved å arrangere dette interessante
besøk.
Ingeniørmøtet avsluttedes den 30. august med en fest
aften i , Humlegården” hvori deltok ca. 260 ingeniører.
Som gjester deltok de to danske herrer baneehef Flens
borg, Danskingeniørforenings formann, og ingeniør Bergsøe,
korresponderende medlem av N. I. F., foreningens æresmed
lemmer overingeniør
M: Leegård og direkter Knud Bryn
m. fl.
Festbordet var dekket i den store sal i annen etasje
som i sin nye skikkelse i parentes bemerket sterkt gjen
kaller i erindringen den tradisjonsrike tid da studenter
samfundet holdt tilhuse der. Humlegårdens utmerkete
orkester musiserte i salen under festen.
Efter. at Oslo-avdelingens formann, ingeniør A. Wille,
hadde ønsket velkommen tilbords bragte den utmerkete
mat og de gode viner straks stemningen op og det blev en
meget belivet fest. N. I. F.s president, ingeniør Frimann
Dahl holdt en meget anslående tale for Den norske ingeniør
forening, ingeniør Ærling Gjestland talte meget vakkert for
foreningens: æresmedlemmer, stadsingeniør T. Thesen for
gjestene, Dansk ingeniørforenings formann, banechef Flens
borg takket på gjestenes vegne for den siste tale, direktør
Hj. Samuelsen talte for N. I. F.s hovedstyre og overingeniør
M. Leegaard takket for maten. : ; |
Efter at kaffe avec var servert i de tilstøtende selskaps
værelser begav de fleste av deltagerne sig efter hvert til
Ingeniørenes hus for å forlenge den behagelige aften ennu
med nogen timer. Festen fortsattes her under den beste
og mest belivete stemning til den årle morgen.
Alt i alt var ingeniør-landsmøtet særdeles vellykket,
og den store tilslutning det fikk viserat behovet for sådanne
møter er tilstede. Som presidenten, direktør Frimann Dahl
uttalte i sine velkomstord til deltagerne under åpnings
lunchen var det hele landsmøte basert på et sterkt arbeids
program, og dette blev også gjennemført med all ønskelig
presisjon på de to dager som møtet omfattet. Arrange
mentskomiteen som bestod av d’herrer Frimann Dahl,
J. Bache-Wiig, Alf Tjersland, A. Wille, E. Gronbech og
J. Emjellem gjorde et godt arbeide.
344 ” TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
