Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. september 1927 - Oversikt over N. I. F.s betongkomités arbeide, av B. F. Halvorsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å
OVERSIKT OVER N. I F.s BETONGKOMITES ARBEIDE
Foredrag av prof. dr. B. F. Halvorsen ved Den norske ingeniørforenings landsmøte den 30. august 1927.
Når jeg har påtatt mig å gi en utredning fra Betong
komiteen vil jeg straks gjøre opmerksompå, at man
ikke må vente at jeg idag vil fremkomme med resul
tater av komiteens virksomhet.
Deter meget for tidlig,
men da det har vert gnsket, har vi funnet det riktig å
gi en redegjgrelse for, hvorledes vi har lagt arbeidet an.
Betongkomiteen blev nedsatt på initiativ av Bergens
avdelingen efter fotedrag av ingeniør Bonde og andre
i skrivelse til Hovedstyret av 26. januar 1925. Før jeg
går nærmere inn på komiteens organisasjon og dens
virksomhet, vil jeg gjerne gi et lite tilbakeblikk på
betongsaken om:-jeg så kan kalle den, i den utstrekning
jeg kjenner den. o
oFor ca. 20 år siden da betongdambygning i fjellet
for alvor begynte i Norge, stod man uten synderlig
erfaring om hvorledes betong-i virkeligheten vilde egne
sig som byggemateriale under de gitte forhold, idet
man vel må si at Norge her inntar ’en serstilling, så
at man neppe med sikkerhet vilde kunne bygge på
erfaringer fra andre land. Der begynte nokså snart
ä vise sig eiendommelige foreteelser i visse tilfelle. Det
hendte at betongen ikke vilde herdne, og det hendte
uten at man kunde forstå grunnen at man fikk dårlig
betong. Det låda ner å se på råstoffene. Undersgkelser
over cementen viste at det intet var iveien med den,
og man heftet sig da ved sanden. Direktgr Kloumann
som den gang ledet store vannbygningsarbeider i Tele
marken, tok meget alvorlig fatt På denne sak, og han
anmodet mig om å foreta kjemiske undersgkelser
som
skulde gå hånd i hånd med mekaniske materialunder
søkelser ved det daværende byrå for prøvning av cement
og sand, bestyrt først av ingeniør, senere direktør Karl
sen, derefter av ingeniør, senere professor Birkeland,
og tilslutt av ingeniør Wetlesen.
Høsten 1910 påtok jeg mig da å forsøke å finne ut
årsaken til, at forskjellige betongstøpninger ikke vilde
binde. Jeg fikk innsendt et stort antall forskjellige
sandprøver og undersøkte ialt 34 sandsorter fra forskjel
lige, deler av landet. Det viste sig at sammensetningen
i kjemisk henseende var forholdsvis jevn, så det var
neppe tenkelig at de uorganiske bestanddeler kunde
spille nogen vesentlig rolle. Det blev derfor overveiende
sannsynlig at sandens meget forskjellige godhet enten
måtte skyldes dens fysikalske beskaffenhet, eller et inn
hold av organiske stoffer, eller begge deler. Den fysi
kalske beskaffenhet spiller selysagt en meget stor rolle,
men sikkert er det også at der finnes mange tilfelle,
hvor det ikke kan være utelukkende den fysikalske
beskaffenhet som er årsak til sandens større eller mindre
brukbarhet, og alt peker på muligheten av en innvirk
ting av organiske stoffer, særlig da de såkalte humus
stoffer. Dessverre er kjennskapet til disse stoffer ikke
stort. De dannes ved forskjellige spaltningsprosesser
særlig av planterester og består sannsynligvis av mange
forskjellige forbindelser. Der finnes forskjellige sorter
humus. Nogen optrær som syrer, selvom det er strid
om hvorvidt man har rett til å bruke betegnelsen
humussyrer. De er efter sin natur kolloider. ’Karak-,
teristisk er humusstoffenes reduserende evne, særlig ved
tilstedeværelsen
av baser, selv kulsur kalk, oksyderes
humusstoffene hurtig og antar herunder en mørk farve.
Det viste sig nu, at humusholdig sand som gav meget
dårlig resultat i rå tilstand, kunde gjøres bedre ved
vaskning, og ennu bedre ved å ødelegge humusstoffene
ved glødning. Likeledes påviste jeg direkte, at ved å
fjerne humusstoffene fra sand ved vaskning med alkali
viste sådan sand ved materialprgvning en meget bety
delig bedring. Endelig viste jeg, at ved å impregnere
god sand (Berliner-normalsand) med humusekstrakter
gikk fastheten overordentlig sterkt ned, spesielt i mager
blanding. — Min opfatning er den, at -humusstoffene
omgir sandkornene som en hinde der hindrer cementen
i å binde til sanden, ialfall fgr humusstoffene ved luft
tilgang er oksydert bort. At tynne hinder av andre
stoffer også kan virke på en sådan måte godtgjorde jeg
ved et forsgk, hvor jeg slog ned 0,02 Z parafin på
sand. Også i dette tilfelle fikk man nedgang i fast
heten. Der er senere arbeidet meget med dette spørs
mål blandt annet av ingenigr Roscher-Lund og av
danskerne. :
Jeg kan ikke gå nærmere inn på dette spørsmål her,
men jeg betrakter det som ganske utvilsomt at humus
holdig sand er dårlig anvendbar for betongbygning, vg
dette er vel forsåvidt nu helt anerkjent.
Hvorvidt også oprindelig god betong kan ødelegges
ved senere påvirkning av vannet eller vannets bestand
deler, er imidlertid et enda viktigere spørsmål, idet man
kan gardere sig mot å bruke de dårlige råstoffer, men
det er verre ä gardere sig mot påvirkningen efterpå.
Med hensyn til dette spgrsmål ligger jo saken så, at
når man utfgrer et betongarbeide som skal stå under
påvirkning av et stadig vanntrykk, så gjelder det ganske
spesielt i vårt klima at betongen blir så tett som mulig,
så vann vanskelig kan komme inn. Dette er imidlertid
et meget vanskelig krav å opfylle fullstendig. Hvis nu
vann trenger inn i betongen, hvad vil så skje? Jo, der
som
- vannet er meget rent, vil det, sålenge der er fri
etskalk, Igse etskalk. Er vannet kalkholdig vil det Igse
mindre. Er vannet kullsyreholdig vil det kunne løse
forholdsvis betydelige mengder også av kalsiumkarbonat,
idet der dannes bi-karbonat. Er der andre kjemiske
stoffer tilstede, vil de naturligvis også kunne påvirke
kalken, dersom de kommer inn der. Er der nu tilstede
i vannet organiske stoffer, f. eks. de såkalte humus
syrer, så vil disse, når de siver inn i en betongdam som
er mer eller mindre porgs, slå sig ned og danner sam
men med kalk humussur kalk. Når luft kommer til så
dan humussur kalk, vil humusstoffene som tidligere nevnt
lett oksyderes og man vil kunne få en kullsyreutvikling
på stedet, eller i hvert fall oksydasjonsprodukter som
vil lette en utvaskning av kalken i form av bikarbonat.
Dette er foreløbig kun en teori, men jeg tror at den
spiller en viss rolle. !
Når man nu ser på, at vi her i Norge gjennemgående
har ganske usedvanlig rent vann med hensyn til salter,
og rent vann er farligere for kalkfjernelsen enn kalk
saltholdig vann, og man på den annen side selvsagt fra
våre høifjellsmyrer i årets
-løp får adskillig humus
stoffer ført med vannet, selvom det ikke analytisk -viser
9. september 1927 | TEKNISK UKEBLAD 345
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
