Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. september 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Bugge, Andr.: Amerikas smaa hjem, av J. E. Orvin - Anmeldelse: Holstein Rathlou, E. v.: Sterkstrøms elektroteknik, av G. E. - Mindre meddelelser - Automatisk igangsetning av asynkrone motorer, av G. E.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et byggverk — og herunder 1 første rekke dets isolasjons
forhold eller brenselbehov. .
Men de abnorme forhold skapte også til å begynne med
et utmerket marked for spekulanter i mere eller mindre
verdifulle patentmedikamenter på bygningsområdet. Den
som best forstod å reklamere sine byggematerialers for
modede gode egenskaper og samtidig stille billigere ut
førelse i utsikt, fikk også lett ordre på boliger, opfort efter
helt uprøvede systemer. Mange av disse huser har senere
måttet gjennemgå omfattende og kostbare forandringer for
å bli tjenlig efter forutsetningen.
Denslags kritikkløs godtagelse av ukjente byggemateri
aler og byggemåter er nu på det nærmeste forsvunnet, og
dette skyldes i første rekke forsøkshusene. Det blir nu til
den annen ytterlighet mere og mere almindelig at et nytt
byggemateriale må gjennempreves ved heiskolens avdeling
for forsekshus og der gi helt tilfredsstillende resultater,
for det kan ventes godtatt på våre byggeplasser. Det må
derfor nevnes med anerkjennelse at flere og flere bygnings
firmaer nu søker professor Bugges bistand for å få
sine byggematerialer grundig og betryggende provet ved
vår tekniske
’heiskoles forsgksavdeling.
Når professor Bugge i sin nye bok kan fremlegge resul
tater fra ca. et halvt hundre forsekshus, så fortjener dette
den største anerkjennelse. |
- De forskjellige forsøk er så klart og greit beskrevet og
illustreret at selv bygningstekniske analfabeter vil ha stort
utbytte av å gjøre dem til gjenstand for et inngående
studium. Gode fagbeker kan som regel anbefales for en
sneverkrets. av lesere. ,,Amerikas ’små hjem” gjør en
undtagelse fra denne regel, idet boken har meget av interesse
for alle — fra husmoren til bygningsfagmannen.
Oslo, 21. august 1927. J. E. Orvin.
Holstein Rathlou, E. v.: Sterkstrøms elektro
teknik.
2 bind, 3 utgave, ca. 600 sider og over 500 fig. Pris
kr. 25. For begge bind blir prisen kr. 55. Kjøbenhavn
1927. H. Aschehoug & Co. Dansk forlag.
I tilslutning til våre anmeldelser av dette verks 1.
bind samt nærværende 2. binds avsnitt VII i T. U. nr.
10 og 11, side 94 og 104, er det oss en forngielse her
med også a anbefale det komplette 2. bind. Dette verks
l. utgave utkom i 1916 og i sin nu utkomne 3. utgave
omfatter de to bind ialt vel 1200 sider med ca. 1060
illustrasjoner. I boken er der tatt hensyn til den danske
elektrisitetskommisjons nye reglement av januar 1925
og det nye danske landsregulativ av november -1926,
likesom elektrotekniske nyheter er blitt omtalt forsåvidt
det har vært forenlig med bokens karakter som lærebok
og under hensyn til dens omfang. .
I det nu avsluttede 2. bind bør følgende nye ting
omtales: Regulering av Wattløs strøm og parallelkob
ling av kraftverker samt beskrivelse av moderne vik
lingskoblere for transformatorer. Overstrømmer i cen
tralanlegg og spesielt kortslutningseffekten i veksel
strømcentraler. Oljebryternes forhold overfor kortslut
nings- og brytningseffekten i større centraler er fyldig
behandlet. Likeså nyere isolatormateriell, utendørs sta
sjoner, automatiske understasjoner for roterende om
formere er omtalt.
De fotografiske illustrasjoner forestiller dansk ar
beide, hvor det har kunnet la sig gjøre. Som 1. bind
er også dette 2. bind godtog lettlest skrevet, og med
sine mange tabeller og grafiske figurer vil det være til
stor nytte for studerende og ingenigrer. I den tekni
ske fremmedordliste som slutter sig til boken er foruten
de tre hovedsprog medtatt det internasjonale kunst
sprog Ido.
Boken anbefales hermed på det beste. G. E.
MINDRE MEDDELELSER
AUTOMATISK IGANGSETNING AV ASYNKRONE
MOTORER. På siste Leipzig-messe hadde de to firmaer
Miinchen-Landshut, Bayern og Bergmann Elektrizitåts
werke A.-G., Berlin, utstillet hver sin dreiestrømmotor
med automatisk igangsetningsregulering liggende i
ankeret. ; |
- Det synes således som om arbeidet med å erstatte
den nuværende omtrent enerådende induksjonsmotor
med separat igangsetning med en enklere konstruert
, motor, atter har fått vind i seilene, og det tør derfor
være av interesse å nevne nogen av de forsøk som er
gjort for å løse dette problem, uten at dog den gamle
motors stilling på markedet ennu er blitt merkbart
rokket. !
Da dreiestrøm-induksjonsmotoren for mere enn 30 år
siden blev bragt på markedet, trodde man å ha funnet
den enkleste billigste og sikreste tenkelige driftsmotor.
Kommutator og igangsetning var borte og praktisk talt
hadde motoren kun én bevegelig del. Det ved igangset
ningen forholdsvis svake dreiemoment (100% av det
normale) og den høie strømstyrke (4 å 500 %) var til
stort gene ialfall for de større motorers vedkommende,
og snart blev derfor disse fremstillet med de kjente
igangsetningsapparater, sleperinger og børster, hvorved
dreiestrømmotorens utstyr sterkt nærmet sig likestrøm
motoren uten å opnå dennes gode egenskaper m. h. t.
reguleringsevne. : . .
Særlig i årene 1900—1902 fremkom derfor en rekke
modeller av dreiestrøm-motorer der tilsiktet å skaffe
vekk disse hjelpeinnretninger eller ialfall anbringe disse
i umiddelbar forbindelse med rotoren, så man skulde
opnå helt automatisk regulering av igangsetningen og
samtidig forenkling av konstruksjonen. Det blev dog
praktisk talt med forsøkene og like til den siste tid kan
man derfor si at motoren med sleperinger og igang
setning har vert enerådende. Det kan dog være av in
teressé i korthet å minne om nogen av de dengang
anvendte systemer. :
De fleste firmaer baserte den automatiske igangset
ning på centrifugalkraften, der efterhvert som motoren
nådde fullt omdreiningstall, trinnvis kortsluttet motstan-,
den som var innbygget i rotoren. Motstanden anordne
des dels innbygget i rotorviklingen dels som en ekstra
rotorvikling med hgi motstand, der efterhånden blev
helt utkoblet, dels benyttedes jernet i rotoren som igang
setningsmotstand. :Der benyttedes også to sett rotor
viklinger som under igangsetningen motarbeidet hin
annen, hvorefter den ene ved hjelp av centrifugalkraften
utkobledes. S
Rotoren forsøktes også anbragt forskyvbar på akse
len, idet man lot det induserende og induserte felts fra
støtende virkning skyve rotoren ut av feltet, hvorefter
denne, når motoren var nådd henimot synkront omdrei
ningstall, atter blev trukket inn i statorfeltet.
I denne forbindelse kan nevnes at en av våre elek
troteknikere, ingeniør /. J. Thoresen, har uttatt patent
på «Apparat for automatisk igangsetning av asynkron
én- og flerfaseinduksjonsmotorer samt likestrømmotorer»
(norsk patent nr. 11 231, 1902). Apparatet består av en på
rotorakselens ene ende fastkilet støpejerneylinder (fig.
1—3) som er inndelt i 3 eller flere hermetisk lukkede
rum, hvori motstandsmaterialet, karbonisert kull eller
grafitt, er pakket. Dette materiale danner en fullstendig
induksjonsfri motstand med stor utstrålingsflate for den
utviklede varme. Når normal hastighet er nådd kort
sluttes motstanden av kontaktstykker som av centrifu
galkraften presses til inngrep. Kullstgvets motstand er
da p. g. a. centrifugalpresset sunket så lavt at gnist
dannelse ikke finner sted ved kortslutningen av mot
standene, -
Som nevnt førte disse første forsøk ikke til: stgrre
praktiske resultater, men nu synes saken å ha fått nytt
liv. I 1921 utstilte firmaet Schumanns elektricitetsverk
en av professor Punga konstruert, motor, hvis rotor er
forsynt med en igangsetningsvikling bestående av jern
staver og en arbeidsvikling. Den første vikling blir ved
igangsetningen utkoblet i to avdelinger, hvorved strøm
støtene første gang andrar til ca. 1,3—1,7 og annen
gang noget mere av den normale strømstyrke.
Firmaet Ziehl-Abegg fremstiller også en motor byg
get efter Arutiinoffs patent, hvor også motstanden for
høies under igangsetningen. Der er offentliggjort et
eksempel på en 3 RK motorav dette system som viser
350 TEKNISK UKEBLAD Nr. 36 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
