Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. september 1927 - Mindre meddelelser - Automatisk igangsetning av asynkrone motorer, av G. E. - Kartellenes fremgang i Europa, av K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et anlgpsmoment på 1,3 og en strgmstyrke på 2,2 av
det normale.
En av Dunker konstruert motor, tilsvarende den tid
ligere av Schuckert utførte motor, er også forsynt med
igangsetningsmotstander og igangsetningsinnretninger
montert på akselen (se fig. 4). Man tør ved denne mo
tor opnå like gunstige forhold som ved sleperingmotoren.
Volta Elektrizitåts-A-G. har fremstillet en av Weisz
berg opfunnet motor, den såkalte Weiszberg-Simpleks
motor; her benyttes også en egen igangsetningsvikling
som dog er en del av arbeidsviklingen og består av et
bedre ledende materiale enn jern. Innkoblingen av
igangsetningsviklingene skjer v. h. a. en på den ene
akselende anbragt automatisk koblingsanordning (se fig.
5) bestående av 4 metallklosser som ved centrifugal
kraftens virkning tvinges til å dreie sig om hver sin
aksel hvorved de hver for sig kan innkoble et trefaset
sett av igangsetningsviklingen. Ved særskilte regule
ringsfjærer kan de fire centrifugalkontakter bringes til
funksjon ved fire forskjellige omdreiningstall, hvorved
opnåes en trinnvis innkobling. En 4 HK motors arbeids
diagram (fig. 6) viser ved 1,7 anløpstrøm et dreiemo
ment av ca. 1,5 av det normale. :
Fordelene ved disse motorer vil vere så iginefallende
at det bgr anbefales spesielt våre elektrisitetsverker å
anstille forsgk i praksis og derved søke motorene gjort
bekjent blandt forbrukerne, ikke minst utover landsbyg
den, hvor den enkle betjening og sikkerhet vil være av
stor betydning. G. E.
KARTELLENES FREMGANG
I EUROPA. I den
siste tid er der i flere land dannet nye syndikater.
Samtlige 17 dørlåstabrikker i Tyskland har sluttet sig
sammen i et forbund med sæte i Essen. Avtalene inne
holder lignende bestemmelser som gjelder for det kjente
europeiske råjernkartell. Ved overskridelse av tilvirk
ningskontingenten skal betales en avgift av 2% til en
utjevningskasse, hvis inntekter kommer de medlemmer
til del som ikke når sin tilvirkningskontingent. Ved
den i Siegen holdte sammenkomst av de fabrikker som
tilvirker varer av galvaniserte jernplater dannedes en
eksportforening av tyske jernplatefabrikker. Også for
avsetningen på det innenlandske marked skal der dan
nes et salgskartell. Medlemmene av forbundet har rett
til for bekjempelse av konkurranse fra utenforstående å
avgi hvilken offerte de vil. Innen den tyske kosmetikk
industri føres forhandlinger om sammenslutning av de
store fabrikker. Den tsjekoslovakiske bindegarnindustri
har sluttet sig sammen til et kontingent- og produk
sjonskartell. For en samlet optreden på eksportmarkedet
har de franske farvefabrikker og tilvirkere av apotek
varer dannet et forbundtil hvilket har sluttet sig Kuhl
mannverkene, Saint-Gobain, Alais-Froges-Camargue
kaliverker i Elsass, kvelstoff-fabrikkene i Toulouse og
Phosphats de Gassa. Sammenslutningsbevegelsen innen
den franske kunstsilkeindustri er för tiden stanset ved
at de til Comptoir des textiles artificiels ikke tilsluttede
fabrikker hår inngått en prisavtale. Av de av utenland
ske konserner kontrollerte selskaper -er denne overens
komst tiltrådt kun av Soie artificielle de Calais og
Soieries de Strassburg. Innen den internasjonale lino
leumindustri er der nylig truffet en avtale, som går ut
på at de hertil sluttede linoleumprodusenter holder
%
ÅMS LØ/ »
Mr S SE JD > O JÄASETVAN |
Na &&w&xww; ( I T ?, "r*/ G
IÖ är — EK iX SET
A /I Lm
N/a SSS VÅ Z å
Iä i ;,)xw_/v//(// SN lå / Ø,;W?:W
| [åi-. NY 0] G V |
.] S ”
| ’*F::z%äw" | * | |
QX x&&%,/,/;m | Fig. 1—3. | ; É
| eLEU
| | . ’ lll!===!===i!==i====
F ", ’.–E’A .n–.-
HD A .Fj.-’––-.llllx—._’: 2 NOrm
BNAVTW o - – å
T nmmm"*"uxx | ’l’ ; ...-.-==E.!...–-’
Bl eA :
k = Aa . ; NM LE
Hl [A Å |r A H
VRE| mea
N a N ’hll" m LL HER 9
/ in!illl;" 41-"3 P iii A L
T TT N
SN lsdb IgAN É TT em
BB ha nnd ee ) j Hm| sn
%li»ums%f SE — M nan i Il––-===III s
mmmn E9 D tiii rln — issberg-simpleks-motor.
; Illlll”;"[’”.lil" l XXX&X E . . Fig. 6. Arbeidsdiagram for en 4HK Weissberg-s
N monn
A
Fig. 4. Dunkers. motor.
Fig. 6. Arbeidsdiagram for en 4 HK Weissberg-simpleks-motor.
./—".’r’fii
Å y
:**’ä’fl!llll’("wij |
lse ;.;”” ;”h q —"n[/::—;f—: TT
? g å å =S — E
ÅS a A —*;%,.-(;—-’&-—x———å :
å m ER——
N Å ) —’.::-;’d t ? :”_"’ 2 ;
A -mm
enl VD 2||A ess r
E/ AL EE mmm
9% A Å ’ A ;&___—_%’w.7/////_/v’://///,r//?u/////////////////////’/_’_C’;5
mr |Å ek eer E e t
*if*nmm’!ä,mf’ S A EE
:£5 >H ;
h:z;..ql,il’ SÅ
ur teenP ]
Fig. 5. Rotor til Weissberg-simpleks-motor.
9. september 1927 TEKNISK UKEBLAD 351
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
