Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 16. september 1927 - Ny samfundsinnstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR.”M. N.L F.
74 ARGANG 16. SEPTEMBER 1927
INNH OLD : Hn nnnn nnnn nnnn EMM Knt EE KRKANNNNikg
Ny samfundsinnstilling. — De tekniske mellemskoler. — Fhv. statsråd Brænne. — Hovedbanens elektriske lokomotiver. — Innenlands produserte
; ) . brennstoffer. — Litteratur, — Foreningsefterretninger. — Notiser. / :
tnnÄÄÄuuÄuÄÄmuuAuÄÄumuuu um uu uuuummuu mmmn uumuemumuummunuuutuuumuuun umnAAuÄ A FEDHOD
NY SAMFUNDSINNSTILLING
Ute i’ verden — i de fgrende industriland — foregår
der et målbevisst og intenst arbeide for å utvikle og
forbedre produksjonsmetodene og økonomisere med
arbeidskraft og materiell for derigjennem å gjøre all
produksjon så konkurransedyktig som mulig. Land som
U..S. A. og Tyskland har ofret og ofrer fremdeles
enorme summer på den tekniske forsknings mange
områder, og på enstadig utvikling og utvidelse av’den
hgiere og. hgieste tekniske utdannelse.
ning og i sitt syn. Det er i tråd hermed at vi på et
område ’har vert meget produktive: i lovgivnings
arbeidet. |
Dette system viser i vår tid, med sine meget kompli
serte arbeids- og produksjonsforhold ikke noget lysende
økonomisk resultat hverken innen stats- eller distrikts
administrasjonen til tross for mangen enkeltmanns
rosverdige bestrebelser. Flere fylker er nu gkonomisk
meget vanskelig stillet, og de har gjennemgående vert
ledet av jurister. I spissen for de rene fagadministra
sjoner satte man jurister med den begrunnelse at
disse skulde vere serlig skikket for «administrasjon».
Resultatene har ikke vert serlig opmuntrende.
Der legges i det hele en stadig større og større
vekt på de tekniske videnskaper i det moderne sam
fundsliv. — Og hjulene går rundt derute, de går fortere
og fortere, .mens de i de senere år har hatt en tendens
til
å stanse hos oss: a . Nylig hevet der sig på høieste hold en røst (Ham
bros) for en gjennemgripende forandring av vår nuvæ
rende administrasjonsordning. Det var en forstandig
rgst kunde den bare gi støtet til at noget virkelig i
den riktige retning skjer. Motortidsalderen som vår
tid er blitt kalt, krever det. Hensynene til fremskritt og
ckonomi krever det. ’ |
Det kan være mange faktorer som er skyld i dette
forfall’her hjemme. Vi vil her serlig bergre en av dem:
Våre offentlige virksomheter er så kostbare, så penge
slukende at produksjons- eller arbeidslivet må virke un
der et skattetrykk som har gjort det vanskelig å holde
det gående, enn si å få det til å blomstre. — Og man
øiner ikke nogen lysning i denne henseende. Mer og
mer trænger den opfatning gjennem at det må være
noget galt fatt innen vårt offentlige stell. :
Ofte hører man at det ikke kommer an på utdan
nelse eller innsikt for en administrator, en «toppfigur»;
han skal bare kunne «administrere». Men dette er sik
kerlig er vildfarelse, det er neppe mulig for nogen å lede
sikkert og økonomisk riktig virksomheter, som de ikke
har forutsetninger for å kjenne og forstå tilbunns.
Betrakter man dette forhold litt nærmere, så kan man
ikke undgå å legge merke til at der gjør sig sterkt gjel
dende hvad vi vil kalle en negativisme som har sin rot
i en ensidig juridisk innstilling på alle områder. Hele
vårt samfunds syn på disse ting synes forresten å være
gjennemsyret av dette: Du skal — du skal ikke. Hvor
man vender sig hen så er det betraktninger på denne
basis som er de avgjørende. Det hele kan karakteri
seres .som en overflate-reguleringstendens. Det er den
som fanger de offentlige interesser og som der bygges
på. Hensynet til den materie som er bestemmende
for
all produktiv virksomhet, hensynet til de Iover og kref
ter som den må baseres på — altså til problemenes
egentlige natur — trer mere i bakgrunnen. Og det gjør
også i stor utstrekning de menn som sitter inne med
kyndigheten på disse :områder. -
Naturligvis må der i et velordnet samfund være. et
godt og omfattende lovverk. Til dets betjening og
ledelse er juristen selvskreven, det er hans felt og det
er et stort og overmåte viktig område. Virksomheter
som politi, påtalemyndighet, domstoler, sakfgrsel osv.
er jo meget betydningsfulle samfundsfunksjoner. Det er
derfor langtfra vår mening med disse bemerkninger: å
underkjenne juristenes store samfundsopg"av"er. Feilen
er bare den at den juridiske utdannelse og det juridiske
syn har trengt sig så altfor langt utover — utenfor sitt
naturlige og selvfølgelige arbeidsfelt.
: Det er dette for
hold som er uheldig for vårt fremskritt. ;
o Tar man for sig listen over våre regjeringers med
lemmer op gjennnem årene vil det springe i øinene hvor
juristelementet er dominerende og hvor få sakkyndige
representanter for. produksjonslivet der gjennemgående
har vært. Og i centraladministrasjonen ’er forholdet
ennu verre, der dominerer jussen på få undtagelser
nær helt. At utviklingen tok denne retning i eldre
tider da det offentliges virksomhet var overveiende
’av
regulerende art, var nokså naturlig. I nyere tid har jo
imidlertid det offentlige i langt større utstrekning enn
tidligere tatt op en rekke vidtomspennende produktive
virksomheter som kommunikasjonsinnretninger, kraft-
Vi tenker i denne forbindelse ikke bare på teknikken
i snevrere forstand, hvad vi her fremholder gjelder pro
duksjonslivet i videste betydning, industri, landbruk,
fiskeri og skibsfart, i det hele tatt all virksomhet som
direkte utnytter jordens og havets avkastning og utbyg
ger vårt land ved teknikkens hjelp.
Så sterk er denne samfundsinnstilling at endog folk
som ifglge utdannelse og erfaring skulde kunne se
anderledes på forholdene, har lett for å bli smittet av
den. Og det er forståelig, for hele vår høiere offentlige
administrasjon er juridisk i sitt vesen, i sin opbyg-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
