Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 16. september 1927 - Ny samfundsinnstilling - De tekniske mellemskoler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forsyning og en rekke andre gjøremål som er sterkt
teknisk, preget. Tilsammenlagt representerer
” disse
offentlige innretninger en dominerende faktor i vårt
økonomiske liv.
Og allikevel har man opretholdt den gamle juridiske
opbygning. Tradisjonen har her virket som det tunge
svinghjul som ikke er lett å stanse. At vi på dette punkt
ligger adskillig bakenfor andre land er iøinespringende.
Vi behøver ikke å gå lenger enn til vårt naboland i øst
for å finne en betydelig mere tidsmessig innstilling på
dette felt. For en del kommer vel dette av at vi først
meget sent har fått de høiskoler som skulde skape det
nasjonale grunnlag for vår teknisk-produktive kultur.
Nu har vi imidlertid efter megen kamp fått dette grunn-
X
DE TEKNISKE
Hr. overingeniør Jacob Moe uttaler i en artikkel med
ovenstående overskrift i T. U. nr. 33 iår: «De praktiske
vanskeligheter som De hr. redaktør, mener at Trond
hjems polytekniske forenings plan vil støte på, eksi
sterer således igrunnen slett ikke. Den eneste virkelige
vanskelighet jeg kan se er motstand fra endel peda
gogers side.» Og for å vise hvor umulige disse
pedagoger er tillegger han dem følgende påstand som
ialfall vi aldri har hørt uttalt av nogen teknisk pedagog:
«Mange av disse finner det så galt at de ikke får gut
tene til behandling med det samme de kommer ut av
barneskolen.> |
Vi kjender ikke til hvilke pedagoger hr. Moe sikter
til med sin ovenanførte uttalelse, men vi finner at ut
talelsen er såpass eiendommelig at den ikke bør stå
upåtalt. | S
Det er jo almindelig i vårt land at sakkyndighetens
uttalelser undervurderes og ofte reduseres til verdiløst
snakk, men det er dog sørgelig at der i ingeniørenes
organ som alltid, og med rette, hevder sakkyndighetens
betydning, skal. fremkomme en sådan nedsettende ytring
om sakkunnskapen. Den viserat også ingenigrstanden
har representanter
som når det passer dem helst ser
sakkyndigheten satt utenfor. i .
De ingeniører som i årevis har arbeidet med teknisk
undervisning (9: pedagogene) sitter inne med en innsikt
og sakkunnskap som ikke kan undværes ved løsning av
herhenhørende opgaver.
Vi vil med disse ord ikke ha uttalt noget om Trond
hjems polytekniske forenings forslag til skoleplan.
N. de L. Kobberstad, R. J. Lorentzen,
direktør for
Oslo tekn, mellemskole,
direktør for
Bergens tekn. mellemskole.
R
I anledning av overingeniør Moes ovenciterte innlegg
vil redaksjonen også fremkomme med nogen bemerk
ninger. Det forekommer oss at overingenigren vel meget
innsnevrer både den kategori av unge menn som bør
kunne rekruttere de tekniske mellemskoler, og disse
skoler selv, når han mener at den normale rekruttering
til disse skoler bör skje blandt dem som har gjenneém
gått den almindelige læretid i verkstedet. Man kan selv
sagt på denne måte få utmerkede folk for spesielle for-
/,
lag, og det er da på høi tid at vi tar op en nyorientéring
og modernisering av vår offentlige administrasjon. Vi
må komme bort fra den horisontale overflatetendens i
värt offentlige liv og over i en vertikal organisasjon
som skjerer gjennem all formalisme, inn til tingenes
reale kjerne. Det bør skje hånd i hånd med arbeidet
for en stadig videre utvikling av vår utdannelse og
forskning på produksjonslivets og nyanleggsvirksom
hetens områder. ’ j |
Betydningen av at vårt teknisk-videnskapelige liv gis
betingelser for å gro og blomstte må derfor søkes klar
lagt således, at det hele folk forstår at fremgang på
disse områder vil føre til fremskritt og øket velstand.
MELLESKOLER
mål i verkstedene. Men mellemskolene har opgaver
langt utover denne ene kategori av teknikere, den skal
skaffe folk til en mengde stillinger i det tekniske og
industrielle liv for hvem den lange læretid i verkstedet
delvis vil vere bortkastet tid. Blandt de unge menn som
er skikket for denne utdannelse, finnes der sikkerlig
ikke få som har så utpregete tekniske anlegg, at de ikke
behgver ’5 år for å tilegne sig de manuelle ferdigheter
og den forståelse av arbeidsdriften som de i sine tek
niske stillinger vil ha bruk for. Den ordinere leretid
tar jo heller ikke sikte på en senere mellemteknisk ut
dannelse, dens formål er å oplere dyktige fagarbeidere,
filere, dreiere o.s.v., og disse folk får neppe den for
nødne innsikt i verkstedarbeidet forøvrig, utenom det
spesialfag hvori de er oplært. Det er vel et spørsmål
om denne spesialutdannelse er serlig egnet som grunn
lag for den mellemtekniske utdannelse under våre for
hold. — Både i Tyskland og i Sverige ngier man sig
med to års praksis fgr optagelsen ved de tilsvarende
tekniske skoler, men der kan neppe være tvil om at
denne tid mere utnyttes til å gi elevene et godt kjenn
skap. til arbeidsmetoder og organisasjon i verkstedet
enn til å gjøre dem til manuelt rutinerte fagarbeidere.
" At der til den driftstekniske ledelse i verkstedene
også trenges folk med en mere inngående utdannelse
i verkstedet enn de 214 år kan gi, har hr. Moe utvilsomt
rett i, men det er vel av ovennevnte grunner ’et stort
spgrsmål om den almindelige lereguttutdannelse her
strekker til. Der kan vel også tenkes en tilfredsstillende
ordning med fortsatt verkstedpraksis efter den teore
tiske utdannelse. j ; ;
På grunn av det foran anførte mener vi at over
ingeniør Moes synsmåter vel har sin berettigelse for en
enkelt side av bedriftslivet, men det løser neppe i sin
helhet mellemskoleproblemet. Vi må ’derfor gjenta hvad
vi før har fremholdt, at under de nye forhold som vårt
arbeidsliv efter krigen er tvunget inn under vil en revi
sjon av disse spørsmål sikkerlig være på sin plass. Men
problemet løses ikke ved ensidige foranstaltninger, det
må taes op i sin hele bredde — og det kan ikke Igses
av skolene alene, bedriftene må yde et alvorlig ment
og gjennemfgrt samarbeide hvis der skal komme noget
godt ut av det.
354 TEKNISK UKEBLAD Nr. 37 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
