Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 23. september 1927 - Den norske eksportindustri, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig, 5.
fra året 1920 med sin import av over 3000 millioner kr;
Den totale eksportverdi er steget fra ca. 200 millioner kr.
i. 1900 til over 1000 nmillioner i 1925. På samme
planche er også opført verdien av årets høstutbytte.
Som De vil se andrar dette i året 1925 til.ca. 400: mil
lioner kr., mens verdien av eksporterte industriprodukter
utgjør ca. 7—Boo millioner. Dette tall turde kanskje
bedre enn noget annet gi et innblikk i den betydning
vår ekspørtindustri har for vårt lands økonomi. .
Jeg skal dernæst vise en tabell, fig. 6, over, eksportens:
fordeling på ”fforskjellige hovedgrupper av .eksport. I 1900
utgjorde eksporters verdi totalt ca. 160 millioner kr., og
den er steget som før nevnt til 1100 millioner i 1925.
Derav utgjorde iridustriprodukter under 100. millioner kr.
i 1900, mens de i 1925 utgjorde ca: 800 millioner. Fiskeri
: ; " Stigning iX Siden 4960.
o H 4 :
; soo eer M 20000 250 6 200 FOO 600 800
Y ; ;_’.:";s I H |
ZATAL |194 F] 104 r a 1 å :
MPORTVÆRDI. [l.R] A EE E
. ; l__ 00 [oao Ilo’oo 12 200, 490, 000 8001,
- TOTAL >|Æ |. | L| l i
| EXFORTVÆRDI |D
.|- tå p > e
| av AORSKE vanen MlKE s ;
l /2avfatal exoort: ; Å
; 500 tooo %2550 13 100 R 200 400 600 800
EXPORTYSERD! AV |M L Å, LL
MYDUSTRIFAODUNT. NA EE EE P |;
I 500 tooo 6 100200300200 oR
VÆRDIEN AvL9NDETS/10 BÅ I å
HOSTUTBYTTE |E SE :
j ! E| vr RE .
öa o : K
EXPORTENS FORDELMNG FAA FORSKHJELLIGE HOVEDGRUFFER
Fxportens’ værdt I miltarner År ;
— $00 - 200 300 ’400 500 600 f00 åes 00 to00 1100 — I200
æm LT |
Z
E MÅ |
f e 17] /I
— Frocentvis Lrra av exporlens verd .
/0 20 30 40 5o bo 0 å0 - % > tvo F
vR E
| fnausinexgortlens protentnse rordtling paa forskjøllge maushigreneg
od0 - 20 3Jo >40 50 60 Z 80 90 Joo |
WEL
SE –: -s-:E: E
m E AE —
m VVVVVWW/hpyh
.L
= auasttjprsduhler * B Cleklvokemniak &melallargisk indeshi
. Frshert o9jakl. % Vamazse-Ctluilgse- papir
| — 1 Jadbruk ogskogsavift ÅXX% Hermélik. fvan- hvalfett — ’
- Éj Olverse produkler - H Iodastilvävng ;
Fig. 6.
og jagt ef også, som det -vil seés, steget ganske be
tydelig. =0 E a o
Den procentvise ist’i"gning’ sees av den nederste tabell,
men man vil av disse tåbeller også se, at eksportverdien
av jordbruk ög:skogbruk står stille eller ergått tilbake.
Det samme- er tilfellet med diverse produkter. Det er
kun industriprodukter,- fiskeri og jagt. som stiger. Av
den nederste tabell: vil man se at av de forskjellige
industriprodukter er’det tremasse, cellulose og papir som
utgjør hovedmengden. Disse var i 1900 omkring 33 %
og var i 1925 steget til 39 %. Dernæst kommer elektro
kjemisk og elektrometallurgisk industri, der i 1900 ut
gjorde omkring 1 Z og i 1925 var steget til omkring
21 %. Så kommer hermetikk, tran og hvalfett, der fra
7 % i 1900ersteget til 18% i 1925. Så kommer industri
forøvrig, der fra 60 % i 1900 er gått ned til 24 %.
Når vi ser på denne fordeling av industri på de for
skjellige felter, så vil -man se: at hvér’
av de store eksport
industrier er basert. på de naturlige rikdomskilder, som
landet har, og på de naturlige anlegg hos folket.
Tremasseindustrien er ganske naturlig nr. 1. Det har
sin årsak i at vårt land fra gammelt av har hatt megen
skog, ög at det har’ forholdsvis gode kommunikasjoner
for skogens’ frembringelse, nemlig’ gjennem våre elver;
disse elver. avgir også billig vannkraft til trevirkets for
edling. — Som nr. 2 kommer den elektrokjemiske indu
stri, tross den er ung. Den elektrokjemiske industri her
i landet har stort set.ingen.andre fordeler eller naturlige
ressurser å leve på enn vannkraften og god beliggenhet
ved isfri havn, altså gode transportforhold. Og, om det
ikke synes som smiger å nevne det i denne forsamling,
en. ung, frisk, velutdannet, uforferdet og arbeidsom
ingenigrstand. — Den 3, kategori, fiskeri og jagt, er
ngie knyttet til befolkningens interesser og ferdighet,
således som de er utviklet gjennem hundreder av år —
kjerlighet til og dyktighet på sjgen. I denne henseende
viser hvalfangsten forbausende og glimrende resultater,
og det er på denne vår eksport av hvalfett beror. /
’Bak de’ resultater, som jeg gjennem disse statistiske
opgaver idag har kunnet fremvise av industriens frem
gang til den største næringsvei i landet, ligger. der et
enormt arbeide, og de menn som har ledet denne utvik-
Jing i et lite käpitalfattig land som alltid anså sig som
et bondefolk, fortjener sikkerlig samfundets respekt. I
fgrste rekke tilkommer æren herfor vårt lands ingeniør
stand, så ung den enn er. - Industriens utvikling her i
landet strekker sig stort set over det tidsrum, hvori
vår forening har eksistert, nemlig et par og 50 år. For
50 år siden var det ikke store kapitaler der var nedlägt
i- vår industri, og de industrielle anlegg var hverken
mangeeller store. Nu er der nedlagt ca. 4 milliarder
kroner, og vår industri utgjgr 14 av landets samlede
nasjonalformue, lavt regnet. ) ;
Foredragsholderen gav derefter i en lang rekke vakre
lysbilleder et sterkt inntrykk av ’den kolossale opbygning,
som her har funnet sted. Av plasshensyn må vi renon
sere på å gjengi disse billeder her. .
a LM LE E (Fortsettes.)
36
>
%
TEKNISK UKEBLAD Nr. 38’ - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
