Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 23. september 1927 - Den norske eksportindustri, av S. Kloumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23. september 1927
sandt. — Når vårt land har et så stort forbruk som det
har, så skyldes det at livskravet er særdeles stort, jevnt
utover folket i alle dets forskjellige klasser. Der ligger
visstnok en stor opgave i å minske forbruket og å bringe
sparsomhetstanken inn i vårt folk, og en sådan bestre
belse må støttes, men man må under disse bestrebelser
ikke glemme, at minsket forbruk betyr minsket arbeide
for de tusener av hender, som skal ha beskjeftigelse.
Amerika går frem tross det økede forbruk, og leve
standarden høines uten at landet utarmes. Det er fordi
der føres den positivt økonomiske politikk — stort for
bruk og stor produksjon. Intet land kan leve bare på
den negative sparsomhetspolitikk, men intet land kan
heller ha et stort forbruk og en høi levestandard, uten
å ha en stor produksjon og en stor eksport.
Den nasjon, som forbruker mere enn den produserer,
går bakover mot gdeleggelsen. Et land må i det lange
Igp avpasse sin handelsbalanse, så den ikke totalt blir
negativ. Det underskudd som fremkommer i den almin
delige statistikk over landets handelsbalanse, som er en
opgave over import og eksport, må man alltid huske
må dekkes ad andre veier: Vi har i lang tid måttet
dekke vår negative handelsbalanse gjennem vår skibsfart
og delvis gjennem vår turisttrafikk. Vår turisttrafikk
hindres som bekjent gjennem statsforanstaltninger og
kan ikke overta nogen vesentlig del av den rolle å skaffe
balanse i vårt totalbudgett. Skibsfarten har gjort en
stor og beundringsverdig innsats på dette område, men
mest har vår eksportindustri bidradd. Den er grunn
pillen, og på den hviler den tyngste byrde. En rekke
grafiske tabeller vil påvise dette. —
Fig. 3 viser Norges handelsomsetning med utlandet
fra 1900 til 1925. Den er steget fra ca. 400 millioner kr.
i 1900 til ca. 1400 millioner i 1925. Jeg omtaler ikke
det ekstraordinære år 1920, der med hensyn til importen
var ganske abnormt. Som det vil sees av tabellen øverst
tilhgire, er eksporten i procent av importen øket jevnt
fra 55
% til 75 %. Eksportens stigning i procent siden
1900 vil fremgå av nederste’ tabell. Eksporten er steget
med 500 %. — Men opgaven for 1926 og 1927 viser
5 HANDELSOMSETNING MED UTLANDET. /9060- 1925
Værdier I millioner lf.-
Exporlens Shgmng I % siden 4990 :
Værdrerne vVehlerne.
::aa L £00 1100 Fåao |4ao |5w låoa Iha% Kar Izø 30 |4o 50 4
E l = H
/E od I ! KE
,/ E | KE
M eE | l mil
I||
An
iSS | i eSS .
Import
E»port
Fig. 3.
D
Fig, 4.
tydelig, at eksporten er i avtagende,
og dette har sin
årsak i den kunstige og uberettigede stigning av den
norske krone, som har satt hele vår eksportindustri i en
meget vanskelig stilling, og som gjennem det ved denne
kronestigning økede skattetrykk vil bringe både industri
og landbruk og hele vårt lands økonomi inn i en krise,
hvis endelige utfall ingen idag kan forutsi, men som
utvilsomt for vår og våre barns generasjon vil bety
noget bortimot trelldom under skatteåket. ’
Jeg skal forøvrig i denne forbindelse vise en grafisk
tabell, fig. 4, over de enkelte lands utenrikshandelsom
setning i skandinaviske gullkroner. Det vil av denne
fremgå, at Norge er et av de land, som har stgrst
negativ balanse av eksport. Våre naboland Sverige,
Danmark og Finnland er langt gunstigere stillet. Mens
disse land har evnet å bringe sin negative . handels
balanse av eksport ned i.ca. 5 90 og for Finnlands ved
kommende ned til praktisk talt null, hvilket også er
lykkes for Tyskland og Frankrike, mens Amerika har
direkte eksportoverskudd, så ligger den negative han
delsbalanse for Norge ennu for 1926 i ca. 35,30 % eller
235 millioner kr.
Dette skal opveies av vår skibsfart i det vesentlige.
Da hele den i vår skibsfart investerte kapital utgjør ca.
1 milliard efter dagens verdi, og da fraktene er dårlige
og ofte ikke fører til balanse eller kun deromkring, vil
man forstå, at Norge tærer sterkt på sin kapital og sine
ressurser, og at en utvikling av andre næringsgrener og
da i første rekke vår eksportindustri er i høi grad nød
vendig, ja tvingende nødvendig, om ikke landet perma
nent skal gå inn i underskudd og fortering av: ressur
sene. Så meget mere ngdvendig er dette, som de offent
lige utgifter og de derav følgende skatter i sig selv frem
kalder en direkte og voldsom kapitalfortæring i landet.
Fig. 5 omhandler det samme tema. Øverst finner
man den totale importverdi, der som man ser betegner
en jevn sterk økning fra 350 millioner kr. i 1900 til 1100
millioner i 1925 eller en stigning av 250 %. Jeg ser bort
d ; . 000 3000
00 —E——å- [ I ’l l
1943 E I
197 | : : ]
495F |
4ss
] O ]]
942II&|]
DT [ ]
Vekler i millkoner hg
1000 2000 3000 — 4000 5000
M
| |
V :
M—
- —m
hAhiIIIIllls [ ]]
År FnI_lq
722 ”]
.[x/aør/ 7 % av mport.
p 20 30 40 50 Bo 0 do 90 f
i
BS
F/ SÅ |
er E
G IE
Exsport i Zs av mport.
10 20 30 40 50 bo 70 80 9% fo
e= S
2
F
=
P
Air )
SsSs=- I
ENKELTE LANDES UTENRIKSHEHANDEL SOMSETNING I ssenomaviskt GULOKAONER
——— ——— JDVADNER.
. BRE ELPORT? AR
AAA VMPORT EXPORT ElzoeL| —BRUANMEE I% AV EXPORT PA MNDBYGGER
Mbn n A + 993 + $0%
sPIR 2235 Hrfo 200 300 oMr
1923 82736 — SøSillr M&S|- 6I0 m D I
NORGE 1924| 7868 34/6|- 2449)- 434 | m |
/923| 9070] 6864r z22/0|- 322 ; ] r
/926 Foo:sl 6653 248l- IIa F ! ö
/923| 178290 /43/8|- see 156 ; H
SVERIGE. 1924| sssox) 12424)- 14/8]- /296 ; ] ma
” 2925| H464| 19598|- 466]- 457 j j ?
1926| 14943| -4$41358|-: 758|- ar ] k
uan r t
49735| 13666|] 10S49)- 2527|- 40 es I — !
Een
nnm
7924| 13865| 1242/|- 1972|- 1225 |
DANMARA ekl 260 er e nr J nbn
1928| 74284| 13726|+ /038|- 237 ———
p SSS
2923) 4$2r) <369]- 208 |- 426 l em
FINNIAND — |924) soad ss0ar 241 ). 327 | :
| ; 1923 S86) 324|+ är //0 | =
1926 S3u) 3221+*+ 24|-’ as6 pr
mara L—1
4923| 467429| /30949|+ 36210 |- 2763 E I mmn
medø”slfm/f” 1924| 187542| 3204 l. 35424|- 4205 a l —
79298| 7/040.0] 739229)+ 742S5|- S$//0 2 * ed or
” , . ’i |
SBRDMTIAND. 1926 | TO4LM //d/44|r 8$4345)- 2140 D Er 25» :” :l
A 4923| 34415 S4r42|- 523 |- 69 - ;
ryj/ng”D 4924| 80967| S82a4|+ 22219|- J9/ F ;
1973| Æ9900) 282s] H4 9- 4045 rr —
. å 1926| 88366 87N86|+. H44.|- 135 p
492I5) 23000 sså gl- H12|- 2968 — mmmn ne
m ada
_jyf//’j s924) /688
1] 19570|+ 3341 |- 2438 — sR
” 1925| 17912 146/1|t 330.1|- 2260 ., m—
R
4926| 1700
3| /139/$4|r 9 2427 ee =
4923| 74/34| 69021*+ $47|- 26 . —
f’/fg///f/?/”[ 1924 | 77908 &80913|-+ JIoasle 37 M
2925| 285tol 8/398|+ 2448|+ 355 nssn
1926| 741949 72043|+ 24|. 003 -=
1923|139246 /$2643|+ 13397)+ 873
%ZZZ; 1924 |13941
2| 1647832|+ I4420 Pa =
7923 |75943$5|/798/0 |- 23920 1335
STATER. 1926 |/6468.6| 12381 0|+ 1244 653
TEKNISK UKEBLA
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
