Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Kungliga tekniska högskolans 100-års jubileum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Der bevilgedes 390000 rdl. til egen bygning for insti
tuttet, den bekjente «scholanderska» bygning på Kungs
backen. De nye og for sin tid meget gode lokaler hadde
en sterkt stimulerende virkning på hgiskolens vekst.
Optagelsesalderen og -betingelsene blev satt høiere. En
bestemmelse om at studenter kunde optas uten prøve
blev ophevet, da den «viste sig forhastet». En linje
opdeling begynte, idet elevene fikk velge enten de vilde
utdanne sig til ingeniører for mekanisk industri, vann
og veibygning eller kjemi. I 1866 blev Falu Bergskola
overflyttet til Stockholm og instituttet hadde dermed
fått en verdifull tilvekst i en bergavdeling, som kunde
bygge på gode tradisjoner. .
Året 1876 skulde i ennu høiere grad bli et merkeår
i utviklingen, idet der da oprettedes en fire-årig arki
tektskole, hele instituttets navn forandredes til det som
det bærer idag: Kungliga Tekniska Högskolan, og den
nye æra begynte i Drottninggatan 95 A. I 1895 fikk
høiskolen sin egen materialprøveanstalt, som senere er
blir skilt ut under navn av Statens Provningsanstalt, og
i 1901 fikk man nye og viktige fagavdelinger i skibs
bygningsavdeling og avdeling for elektroteknikk. En
representativ rekke av rektorer har ledet høiskolen gjen
nem de siste desennier av dens utvikling. Styffe avløstes
i 1890 av professor G. R. Dahlander. 1 1903 tiltrådte
professor, senere president A. Lindstedt. Han efterfulg
tes fra år 1909 av professor C. J. Magnell. Han fungerte
helt til 1922 og blev avlgst av professor H. Pleijel. Den
nu fungerende rektor, professor og æresdoktor ved
Upsala universitet, T. Lindmark, tiltrådte iår sin
ansvarsfulle stilling.
Den siste fase i høiskolens rivende utvikling beteg
nes ved de nye bygninger ’som nu er opført ved Valhalla
vågen og hvis første deler blev innvidd den 19. oktober
1917. Det vil antagelig ikke vare så lenge før alle
høiskolens avdelinger kan flytte op dit, og allerede nu
er der skapt et bygningskompleks som vidner høit om
svensk kultur. Arkitekt Lallerstedt har her i virkelig
heten skapt et enestående storverk. Slik som de røde
teglstenbygninger slutter sig harmonisk om det impone
rende og samtidig intimt virkende gårdsrum er der skapt
en ny og meget avvikende form for teknisk høiskole
bygning.. Den mere tradisjonelle som er anvendt ved
Norges tekniske høiskole, har naturligvis sine praktiske
fordeler, men kan neppe bringes op til den estetiske,
konsentrerte virkning som er opnådd ved Högskolan —
helt moderne og i teknikkens ånd, men samtidig hjemlig,
et symbol på teknikken som positiv, lykkeskapende
åndsmakt.
’ Antallet av professorer er i løpet av den siste eks
pansjonsperiode øket til 35, spesiallærernes til 39 og
assistentenes til 80. Høiskolens administrasjon er nu
lagt om efter mønster efter de svenske universiteters,
noget som er rimelig når man tenker på at studenter
antallet nu er 7—800 og der til høiskolen
er knyttet
over50 legater og fond. Det er med stolthet over et vel
utført arbeide Kungliga Tekniska Högskolan kan se til
bake på sitt første sekel. Der er utrettet umådelig meget
for svensk industri og teknisk videnskap, derom vidner
best de stolte navn som knytter sig til høiskolen: von
Platen, John og Nils og L. M. Ericson, Laval, Dalén, J.
Gust, Richert, Ragnar Østberg, Axel Björkman, Henrik og
Ivar Kreiiger, bare for å nevne nogen få. Også for Norge
har naturligvis Högskolan hatt sin meget store betydning.
Ikke få norske ingeniører og arkitekter har i tidens løp
fått sin gode utdannelse der, likesom norske videnskaps
menn har innehatt professorstillinger ved den. Det viste
sig da også ved de jubileumsfestligheter som nu har
funnet sted at Högskolan fra norsk side blev omfattet
med de varmeste fglelser. ;
-
For at man med norske forutsetninger skal helt ut
forstå rammen om de festligheter som fant sted ved
jubileet er det ngdvendig å minne om visse eiendomme
ligheter ved forholdet mellem Högskolan, studentene og
ingenigrene. Högskolans studenter er organisert i en
Studentkår hvor medlemskapet er obligatorisk for de
teknisk studerende. Det er Studentkåren som anmelder
en student til eksamen, likesom det er denne insti
tusjon som anmelder den uteksaminerte til optagelse
i Svenska teknologföreningen, de svenske ingenigrers
organisasjon. Vi forstår da at det er naturlig ved et
slikt jubileum å ha et samspill mellem Högskolan, Stu
dentkåren og Teknologföreningen som ved en tilsva
rende anledning ikke vilde være på sin. plass f. eks.
mellem Norges tekniske høiskole, Studentersamfundet i
Trondhjem og Den norske ingeniørforening, idet de
tilsvarende norske institusjoner står la’ngt mere
’ fritt
overfor hverandre. Samarbeidet mellem Högskolan og
dens uteksaminerte blev understreket ved at Svenska
teknologföreningens årsmøte blev henlagt til jubileums
dagene 19.—21. september, og Studentkåren, dens tillits
menn og medlemmer var hele tiden aktive. For den som
kjenner det minste til svensk fest-teknikk er det en helt
ungdvendig oplysning at hele det store og krevende pro
gram blev avviklet med den störste presisjon og festivitas.
Detaljer ved festlighetene kjennes gjennem dagspres
sens referater, hvorfor vi her skal innskrenke oss til å
nevne de springende punkter og enkelte ting av spesiell
interesse for våre lesere. |
. Festlighetene innlededes allerede den 18. september,
idet Studentkåren da i sine lokaler på Högskolan holdt
en særdeles hyggelig fest, hvor der deltok representan
ter for alle Nördens og Finlands studenterforeninger
som har tilknytning til den videnskapelige ingeniør- og
-arkitektutdannelse. Studentersamfundet i Trondhjem
var representert ved formannen, ingeniør Georg Broch
mann og advokat Asbj. Lindboe. :
Festlighetenes offisielle åpning fant sted i Högskolans
store gårdsrum mandag den 19. sept. kl. 11. Forut for
denne fant innvielsen av de enkelte avdelingers studen
terfaner sted; efterat regimentmusikken hadde spillet et
nummer fikk man se det vakre syn da studentene toget
inn gjennem den store portal med sine studiers sym
boler båret høit på stang og med klingende frisk stu
dentersang satte den evige ungdoms preg på det hele.
Högskolans innbudte gjester — - representanter for
svensk videnskap og teknikk, for Nordens og andre
lands tekniske høiskoler og ingeniørorganisasjoner og
statsmaktene — hadde fått sin plass under store balda
kiner, hvis friske farver lyste festlig i det strålende
septembervær. Rektor, professor Tore Lindmark hilste
gjestene velkommen til festlighene og trakk i korte trekk
op Högskolans utviklingshistorie med takk til alle dem
som hadde bidratt til dens vekst. Efter at Studentkårens
ordförande, Thore Ericson hadde holdt en tale foregikk
avslgringen av en byste fremstillende Baltzar v. Platen,
376 TEKNISK UKEBLAD Nr. 39 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
