Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 30. september 1927 - Kungliga tekniska högskolans 100-års jubileum - Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORGES HJEMMEINDUSTRI
SPREDTE BETRAKTNINGER OVER DENS KAR OG FREMTIDSMULIGHETER
Mine herrer.
Når jeg betegner, hvad jeg har tenkt å fremkomme
med her iaften som «spredte betraktninger», så er det
for å understreke, at det blott er enkelte sider ved Nor
ges hjemmeindustri, som jeg har tenkt å søke belyst.
Emnet er så stort og vidtspennende, at man med den
korte tid, som står til rådighet, enten måtte begrense
sig til å gi en rent generell oversikt uten å komme inn
på detaljer eller sgke å belyse enkelte sider ved Norges
hjemmeindustri og for disses vedkommende sgke å gå
i dybden. ’Da jeg har trodd, at denne siste form for
foredraget i hgiere grad vilde befordre meningsutveks-
Foredrag av direktør CAr. J. Reim ved Den norske ingeniørforenings landsmøte den 30. august 1927.
ling og derved bli mest fruktbringende, har jeg valgt
denne. |
* Til hjemmeindustrien henregner jeg alle de indu
strielle virksomheter, der legger an på å dekke et av
hjemmemarkedets behov. Selvom en sådan virksomhet
eksporterer en vesentlig del av sin produksjon, må den
henregnes til hjemmeindustrien, hvis hjemmemarkedets
behov så å si danner livsnerven i dens virksomhet.
Det hender jo ikke så sjelden, at en industriell virk
somhet starter i den hensikt kun å levere til hjemme
markedet, men efterhvert som bedriften utvikles, finner
dens ledelse, at det vilde være fordelaktig å øke omset
Götakanalens skaper. Med en tale av prorektor, pro
fessor Henrik Kreiiger innviedes den prektige bronse
gruppe som smykker gavlen over det store ur, og dets
klokker klang for første gang utover plassen. Efterpå
var der omvisning i bygningene. Blandt de ting som
vaktestørst -beundring tror jeg må nevnes det store
auditorium, hvis utsmykning er skjenket av A. S. E. A.
og det hydrotekniske laboratorium, hvor man også fikk
anledning til å se den lille, men sikkert meget effektive
skibsmodelltank.
Jubileumsfestlighetene fikk sitt offisielle høidepunkt
samme dags eftermiddag, da en meget representativ for
samling møttes i det prektige nye konserthus. På podiet
satt de innbudte representanter på en halvrund amfi
teatralsk opbygning bak talerstolen, og bakom det hele
stod de nye faner med sin fanevakt. Her som overalt
passet de talrike, stilige studentermarskalker på at alt
gikk efter streken. Det er meget sjelden at man har
anledning til å se så megen glans og prakt på en gang
som her var tilstede. Det lyste og blinket i svære rektor
kjeder og høie dekorasjoner, ethvert land og hver insti
tusjon med sit særpreg. Spesiell opmerksomhet vakte de
tyske høiskolers rektorer i sine middelalderske og meget
praktfulle kapper. |
- Wagnerske trompetstøt forkynte at nu kom Kongen,
og den galakledte forsamling reiste sig for å hylde ham
og hans følge med kongesangen, akkompagnert av Stock
holms akademiske orkester under Oskar Lindbergs takt
stokk. Preses i Högskolans styrelse, president Anders
Lindstedt holdt åpnings- og velkomsttalen, og efter et
musikknummer begynte overleveringen av adressene.
Denne var meget klokt arrangert på den måte at grup
pér av representanter overrakte sine adresser efter en
tale av en felles ordfører. Men allikevel blev det en
meget lang akt. På bordet stablet der sig efterhånden
op en svær haug med adresser
imapper og ruller, den
eneste som hadde funnet en original form var Poly
teknisk Læreanstalt i Kjøbenhavn, som overrakte en
kostelig vase med roser. Den norske representasjon som
kom langt ut i leksen, hadde som ordfører rektor ved
Norges tekniske høiskole, professor dr. Harald Peder
sen, hvis tale vakte sterkt bifall ved sin korte fyndighet.
Det kgl. Frederiks universitet var representert ved pro
fessor dr. Richard Birkeland, Den norske ingeniør
forening ved presidenten, direktør Frimann Dahl, gene
ralsekretæren, ingeniør /. Emjellem og statsråd Darre-
Jenssen, og der blev dessuten overrakt adresser fra Det
kgl. norske videnskapers selskap, Trondhjem og Det nor
ske videnskapsakademi, Oslo. — Akten avsluttedes med
en tale av Högskolans rektor med en takk for hyldesten,
som ganske riktig også hadde vert overveldende.
Noget av det som interesserte mest ved denne fest i
Konserthuset var dog de oplysninger som rektor gav i
sin første tale. Det er nu et faktum at Högskolan skal
oprette sin tekniske doktorgrad, og i anledning jubileet
var der strømmet rike pengegaver inn fra privatperso
ner og institusjoner, tilsammenlagt 176700 kr.
Om kvelden holdtes en kjempemessig bankett i den
blå sal i Stadshuset. Ikke mindre enn 1450 gjester var
benket ved de særdeles festlige bord, som var rikt smyk
ket med blomster og kandelabre med «virkelige» lys.
Festens verter var Högskolan og Svenska teknolog
föreningen, dens gjester var kronprinsparret, regjerin
gens næsten samtlige medlemmer, samtlige utenlandske
representanter og fremtredende menn innen svensk indu
stri, handel og næringsliv og kulturelle institusjoner for
øvrig. Det gav en vakker karakteristikk av festen at
vertene ikke hadde glemt studentene, som med sine gje
ster i anselig tall fylte galleriet foran den berømte
«Gyllene sal». - .
Teknologföreningens ordförande, bruksägare K. Huldt,
åpnet talenes rekke med en hyldest til Högskolan. Som
ved friluftsfesten om formiddagen var der et høitaler
arrangement, uten hvilket taler i dette uhyre lokale vilde
ha vert en fysisk umulighet. Professor Matschoss talte på
Tysklands vegne og direktér Nauckhoff for samarbeide
mellem Nordens tekniske foreninger. Talen for Svenska
Teknologföreningen blev holdt av direktør Evens, mens
statsråd Darre-Jenssen. frembar de nordiske ingeniør
foreningers svar og takk. Den i Sverige obligatoriske
tale for kvinnen var betrodd arkitekt Fagerström. Kron
prinsen avsluttet bordtalernes rekke med en’ virkelig
glimrende tale for teknikken og fremtiden.
Under festens videre forlgp kom en episode som
virket meget godt. Efter at salens store gulv en tid
hadde tjent dansen, stillet studentene op på det under
sine nye faner og mottok av Teknologföreningen gjen
nem dens ordförande en pengegave på kr. 75 000 til
det hus som Studentkåren har planer om å opfgre i ner
fremtid. Studentenes ordförande, Ericson, takket i en
begeistret tale. Så begynte dansen påny og den stgrste
innendgrsfest som vel er blitt holdt i Sverige, fortsatte
med usvekket humgr og stemning til langt på natt. Det
bllev sagt at der under ballet var over’2ooo mennesker
tilstede. . |
De egentlige jubileumsfestligheter avsluttet med en
forestilling i Operaen tirsdag den 20. sept., men Svenska
Teknologföreningen, hvis årsmøte fant sted både denne
og den efterfølgende dag, må naturligvis betraktes som
et ledd i jubiléet. Det vilde dog føre altfor langt endog
å nevne alle de verdifulle foredrag som her blev holdt.
Til ett av: dem, «Om våre skogindustriers kjemi» av
professor Bror Holmboe, hadde professor, dr. Schmidt-
Nielsen offisielt anmeldt et diskusjonsinnlegg.
30 september 1927 TEKNISK UKEBLAD 377
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
