Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 40. 7. oktober 1927 - Fhv. sølvverksdirekter Mortenson - Luftskibsproblemer av idag, av C. Denniston Burney
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
døde plutselig den 1. oktober under en kjøretur fra.
Alvdal stasjon til sin gård Foldsund.
Per Mortenson var født i Foldaler og interessen for
denne dals gamle grube- og hyttedrift bragte ham til
å velge bergmannens livsgjerning. .
’ Efter fuldendt bergeksamen ved Universitetet i 1881
blev han i 1882 aspirant ved Kongsberg sglvverk, gikk
1884 over i privat virksomhet og drev bl. a. et års tid
undersgkelsesdrift ved Tronfjeldets gruber. I 1886 blev
han geschworner i Vestlandske bergdistrikt, i 1900 berg
mester ved Kongsberg sglvverk, 1909 bergmester. i Vest
tandske bergdistrikt, 1911 i Trondhjemske bergdistrikt
og endelig i 1918 direktør ved Kongsberg sølvverk. Ved
siden av sine stillinger var han formann i Bergkom
misjonen fra den oprettelse i 1909 og i nogen år også
formann i direksjonen for Grong gruber. Mortenson var
også i flere år ordiører i Kongsberg. - S
Det var et langt og virksomt bergmannsliv, som nu
er avsluttet. Hvad der fornemmelig serpreget Morten
sons virksomhet var hans sterkt fremtredende optimist
iske bergmannssyn, som tross adskillige skuffelser holdt
sig usvekket gjennem årene og hjalp ham over mange
vanskeligheter, ikke minst under hans virksomhet ved
splvverket. Hans votum som medlem av den noksom
bekjente voldgiftsrett av 1920 var også et utslag av det
samme optimistiske, ideelle syn. Under sin virksomhet
som bergmann hadde direktgr Mortenson full forståelse
av ertsgeologiens betydning og nytte, og han interes
serte sig overalt for å få klarlagt ertsforekomstens op
treden, og driften for dens utnyttelse anlagt derefter.
Mest bekjent tör være hans som bergmester ved sglv
verket fremsatte teori om sng’lvets optreden i «spring
ganger» der syntes, som tilgift til den gamle gode
Kongsberger kryssregel, å gi forklaring også på de fra
FHV. SØLVVERKSDIREKTØR MORTENSON
nord innfallende gangers optreden og sølvføring, Som
direktør falt det i hans lodd’i et utmerket samarbeide
med sine etatchefer å fullføre den av direktør Roscher
påbegynte og av direktør Miinster fortsatte -moderni
sering av sølvverket, !
Efter at han trådte tilbake i 1925 har Mortenson
levet i sin hjembygd, som har nydt godt av hans fore
tagsomhet og mangesidige interesser. Han satte igang
skogkulturarbeider, brgt nytt land, drev kalkbrenneri
m. m.. .
———
: 40 mpanakn m po REn
LLK I E M ”nr E :
|IDD SÅA T A S
RRRb v s ! t A -
TRR, > RLG EIEG
T
r A .7 06047 a A A
KE A Ø VEr ; t9) ; T
. . ESS E. a mn :
å Es3ekAVST ,6 Å u VYA A
L Le n
Ø2 5 a å l»
Aan eb 5 A Vr
A
’*;"’*’: ARE »11Vder ÅrBRE .z,’,z.zx;la-:’;-f;”.;:
PT HÅM
AM IS A AMS VP ,
åV RT l 2o
EA A ’:"Åflræ*; > ØM] X-
rnåes a28 arpr:13
d i T S A
_9,!,3,);.3.;#_,!,;.:_3_97.; ,/f M ; g,;:,f;;f:.,’
åV
A AP TM S LE M.
. AER N
FA R SN Fr e
PILE A ” |
DetÅ
l Ka H
SSA 2
PP 7
b : -
PIRa r $
1 Ö
d
> . Mar 4
* U 3 ’
06 i
- r
Født 7/5 1855 — død /10 1927. :
LUFTSKIBSPROBLEMER AV IDAG
Det største problem som er knyttet til luftskibet av
idag gjelder måske forandringer i de retningslinjer, som
hittil har ledet dets utvikling. Som bekjent har Tyskland
æren av det «stive luftskib> og grev Zeppelin vil alltid
minnes som den, der tiltross for alle vanskeligheter og
ali motgang, med hele sin energi og begeistring fort
satte å kjempe med de mangfoldige problemer og detaljer
som var knyttet til luftskibets utvikling. I 10-året før
verdenskrigen, da hele den tyske nasjon var optatt av
tanken på sin militære storhet og kraft, hadde man dog
allerede begynt å regne med det stive luftskib i en even
tuell krig og det er ingen overdrivelse å si at bygningen
og utviklingen hovedsakelig tok sikte på krigen. — Hvis
man studerer den tekniske utvikling av Zeppelinertypen,
vil man finne at der er tatt en rekke hensyn for ved en
vektreduksjon av skroget å kunne bygge skib som var
i stand til å nå flyvehgider utenfor anti-luftskytsets
rekkevidde.
De luftskib som hittil ’er bygget i andre land, «R. 33>
og «R. 38» i England og «Shenandoah» i Amerika har
vert tro kopier av Zeppelinerne, og alle har vert svakt
Av commander C. Denniston Burney, Managing’ Director i «The Airship Guarantee Company>.
bygget. En overdreven hensyntagen til å gjøre skroget
lettere har resultert i ulykker som har bevirket en for
haling av luftskibsbygningen. «R. 38» og «Shenandoah>»
blev begge gdelagt på grunn av det lette skrog og det
franske luftskib «Dixmude» led samme skjebne. Skjønt
ulykken i siste tilfelle aldri vil bli kjent i detaljer ligger
det nær å anta at den skyldes skrogets svikten, idet
skibet var bygget for høitflyvning under bombekast
ning.
Det antaes at det amerikanske fartgi «Los Angelos»
bygget av Zeppelin-kompaniet i Friedrichshafen er kon
struktivt sterkere enn de ovenfor nevnte 3 fartgier, men
jeg vover allikevel å tro at der også her vilde være
et alvorlig risikomoment tilstede under de samme vær
forhold som da «Shenandoah» blev ødelagt. Det er da
klart at en forandring i den tillatelige styrke av skroget
er uomgjengelig nødvendig, når passasjer-luftskib med
sikkerhet skal kunne holde sig i luften. Og ennmere,
idet værforholdene som et handels-luftskib må forutsettes
å møte, er meget ugunstigere enn for et krigsluftskib.
Det førstnevnte som må holde en bestemt rute kan ikke,
7. oktober 1927 TEKNISK UKEBLAD 389
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
