Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 41. 14. oktober 1927
- Den internasjonale kongress for materialprøvning i Amsterdam 12. til 17. september 1927, av E. Bjørnstad
- Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Også for det festlige samvær under kongressen hadde
organisasjonskomiteen sørget på utmerket måte. Dame
komiteen arrangerte utflukter for damene i Amsterdam
og omegn med besøk av diamantsliperiet Gebr. Asscher
og det bergmte oste-torv i Alkmaar.
Den øvrige del av festprogrammet må vi av plass
hensyn forbigå.
*
Det tidligere internasjonale forbund hadde ved ut
gangen av 1911 i Norge 52 medlemmer, enkeltpersoner
og institusjoner. Norges representant i forbundet var
dengang nu avdøde statsråd N. C. Ihlen. | |
- Det vilde sikkerlig
-tjene til materialprøvningssakens
fremme her tillands om alle interesserte, industrier, in
stitutter, ingenigrer, arkitekter og forskere vilde slutte
NORGES HJEMMEINDUSTRI
SPREDTE BETRAKTNINGER OVER DENS KAR OG FREMTIDSMULIGHETER
Som bekjent har de fleste industribrancher siné sam
menslutninger. Nogen kun ’med det formål å- skape et
sådant samarbeide mellem de forskjellige bedrifter. An
dre kun med det formål å skape en felles front mot de
pågående arbeiderorganisasjoner ogatter’ andre, som
har til formål å vareta medlemmenes interesser i begge
henseender.
. Disse to formål, varetagelse av faglige interesser og
etablering av samarbeide mellem industribranchens ut
øvere på den ene side og varetagelse av arbeidsgiver
interesser på den annen side, er så vesensforskjellige,
at der burde etableres et absolutt skille mellem dem
således, at der i de brancher, hvor disse formål varetaes
av samme forening, foretaes en spaltning i to foreninger
med hver sin opgave og således, at den enkelte bedrift
kan være medlem i den ene eller den annen forening
eller i begge, eftersom det måtte passe den. Det er natur
ligvis intet til hinder for, at de to foreninger av prak
tiske og økonomiske grunner kan ordne sig slik, at de
benytter felles lokaler, og at den daglige administrasjon
utføres av de samme funksjonærer, men dermed bør
også fellesskapet ophøre. :
Når denne opdeling er gjennemført, hører de branche
sammenslutninger, der varetar medlemmenes arbeids
giverinteresser, naturlig inn under Norsk arbeidsgiver
forening, der varetar den samlede industris arbeidsgiver
interesser, og bør disse være medlemmer av N. A. F.
På samme måte hører de branchesammenslutninger, der
varetar medlemmenes. faglige interesser, naturlig inn
under Norges Industriforbund og bør disse være med
lemmer av N. I. For at dette skal kunne ordnes må
imidlertid N. I. omorganiseres, så det bygges ’op
på medlemskap av branchesammenslutninger og blir en
foreningenes forening. For tiden er Norges Industrifor
bund opbygget på medlemskap av individuelle bedrifter
og industriinteresserte personer. Det er delt i to grup
per, en for eksportindustrien og en for hjemmeindustrien,
der hver har sitt serskilte styre med serskilt general
forsamling. Styremedlemmene velges dels av general
forsamlingene, dels. utpekes de av allerede eksisterende
Foredråg av direktør Chr. J. Reim ved Den norske ingeniørforenings landsmøte den 30. august 1927.
. (Avslutning fra nr. 39, side 380.) ;
branchesammenslutninger. Da medlemskapet er opbyg
get på enkeltbedrifter og industriinteresserte personer,
og man må være medlem av forbundet for å kunne
vere valgbar til styret, kan branchens representasjon
på denne vis bli nokså tilfeldig og problematisk, likesom
denne organisasjonsform ikke gir Industriforbundet den
autoritet, som det burde ha, idet det ikke kan .sies å
representere hele landets industri. En annen svakhet
ved Industriforbundet er dets spaltning i en eksport
industrigruppe og en hjemmeindustrigruppe, der i det
overmåte viktige tollspørsmål direkte motarbeider hin
’annen; men herpå vil jeg komme tilbake senere under
drøftelse av tollspørsmålet. ;
Når Industriforbundet til tross for disse åpenbare
mangler ved sin organisasjon har forstått å skaffe sig
så mange medlemmer, som det har, og har forstått å
gjøre sig så vidt gjeldende, som det har, likeoverfor
statsmaktene, så tror jeg den energiske ledelse må til
skrives æren herfor. Desto større resultater skulde man
kunne gjøre regning på, når organisasjonen blev logisk
opbygget på en sådan måte, at N. I. virkelig kom til å
representere ’hele Norges industri. - |
Når dette mål var nådd, kunde forbundet med virk
ning påta sig en ny opgave, som muligens kunde av
svekke fglgene av den feil, som vi norske utvilsomt lider
under, og som er nevnt under post 3 tidligere. Den til
bgielighet vi har til å starte konkurrerende virksomhet,
straks en bedrift er kommet igang, og tilsynelatende
gjør det bra. Industriforbundet burde orientere banker
og det kapitalplaserende publikum, når det gjelder
spørsmål om stgtte til nystartning av bedrifter. Som
forholdene nu er, blir det branchen eller den ’enkelte
bedrift, som her lar sin advarende røst høre, men dette
-virker ofte stikk mot sin hensikt. Folk trekker på skul
drene og sier, det er naturligvis brgdnid, vedkommende
ønsker ikke konkurranse. Ganske anderledes virknings
fullt vilde det være, om Industriforbundet advarte. Man
måtte gå ut fra, at dette kun i tilfelle, hvor der virkelig
var grunn til det, vilde søke å gjøre sin innflytelse
gjeldende. |
sig til det nye forbund. Muligens vilde det også her
vere formålstjenlig å danne en nasjonal forening som
gjennem en sekretær kunde stå i ner kontakt med for
bundets styre, og derigjennem formidle forbindelse mel
lem de medlemmer som arbeider på det samme felt.
Herved vilde meget ungdig arbeide undgåes, idet man
kunde gjgre sig andres erfaringer til nytte og snarere
komme til målet. Måske kunde N. I. F.s styre ta initia
tivet til en ordning av denne sak. |
Forbundets sekretær forbereder nu de nødvendige
cirkulerer og innmeldelsesskjemaer, som i den nermeste
fremtid vil foreligge. ; :
Trondhjem, 4, oktober 1927.
E. Bjørnstad.
400 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0412.html
