Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 14. oktober 1927 - Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den i post 4 nevnte svakhet hos det norske folk, at
det ikke gir sit eget lands varer fortrinnet fremfor uten
landske, tror jeg skyldes for en stor del den rene tanke
"Igshet, og jeg tror det er et oplysningsarbeide, som her
må til. Dette oplysningsarbeide må i første rekke ut
føres av Industriforbundet, der som bekjent allerede har
ydet adskillig
på dette område. De forskjellige branche
sammenslutninger på det faglige område måtte skaffe
tilveie de oplysninger, som det store publikum trenger
om, hvad landets industri kan yde, og felttoget ledes av
Industriforbundet, der måtte hamre det inn i bevisstheten
hos hver eneste norske mann og kvinne, at ved å støtte
sitt lands næringsliv støtter man til syvende og sist sig
selv. -
I overgangstiden, inntil det har trengt igjennem
hos hele befolkningen, at man plikter å kjøpe norske
varer, så langt dette forsvarlig kan gjøres, ér der meget,
som taler for berettigelsen av å bygge noget på toll
muren, men kun under forutsetning av, at tollspørsmålet
løses på en annen måte enn hittil. A
Som jeg nevnte i post 5 er det ngdvendig å toll
beskytte vår hjemrneindustri, hvis den overhodet skal
kunne bestå. Da industrien for en menneskealder siden
begynte å skyte vekst, var man opmerksom herpå og
gikk over til en mere beskyttelsesvenlig politikk. Man
var selvfølgelig klar over den ulempe ved beskyttelses
tolden, at den fordyrer varene for det forbrukende folk;
men man trgstet sig gjerne med, at tollbeskyttelsen kun
vilde behøves de første år, inntil vedkommende industri,
som var ny i landet, fikk inngvet sin arbeidsstokk, op
arbeidet sin kundekrets og i det hele tatt hadde gjen
nemgått sine barnesykdommer. ErTrfaringen har imidler
tid vist, at er en beskyttelsestold først etablert, hører
man aldri nogen industridrivende. si til staten: «Takk
for hjelpen, nu kan vi klare oss selv». Tvert imot kra
vene går gjerne i den motsatte retning, man vil ha mere
beskyttelse, og man har som regel utmerkede argumen
ter for sådanne krav.
Av hvad jeg ovenfor har fremholdt om de vanskelige
kår, hvorunder Norges hjemmeindustri nu arbeider, vil
man forstå, at de fieste av dens bedrifter for tiden fgrer
en fortvilet kamp for tilværelsen, og de allerfleste av
dem trenger vist all den støtte, de kan få, for å holde
sig oven vanne. Det kunde være vanskelig nok mangen
gang i tidén før krigen, men mange ganger vanskeligere
er det nu. Den gang hadde man et forholdsvis lavt
Ignnsnivå, ialfall vesentlig lavere enn konkurrentenes;
nu ligger dette til dels betydelig over konkurrentenes.
Den gang var den industrielle utvikling med spesialise
ring og standardisering ikke så vidt dreven som nu, føl
gelig var heller ikke produksjonsomkostningene hos de
storindustrieile bragt slik ned, som de nu er, og ulem
pene ved det lille norske marked, der ikke tillater masse
fabrikasjon, ikke’ så iginefallende. Hvordan skal den
lille norske fabrikk, der lager 10 stykker, hvor den uten
landske konkurrent lager 1000 stykker, kunne bestå i
konkurransen, hvis den ikke får en passende tollbeskyt
telse, så meget mer som det, efter hvad jeg tidligere
har fremholdt, er naturlig for utlendingen å selge til
lavere pris i det norske marked enn i sitt eget hjemlands
:
marked, ;
Men hvad er en passende tollbeskyttelse? vil man
spørre. Ja, det får vårt usakkyndige storting i: siste
instans avgjøre efter å ha fått sig forelagt sakens doku
menter av departement og tollkomite. Disse institusjoner
blir det da i første rekke, man må bearbeide, og det
tror jeg gigres ganske grundig i tiden før tollspørs
målene skal op til behandling i Stortinget. :
Jeg tror, jeg tør si, at selvom de herrer, der sitter
i disse institusjoner, er aldri så dyktige og aldri så
samvittighetsfulle, så er det umulig for dem å avgigre,
hvad der er en passende tollbeskyttelse for en industri.
Der gjør sig så mange kryssende interesser gjeldende,
at selv en Salomo vilde stå fast. Der er hensynet til
forbrukerne, til arbeiderne i vedkommende industrigren,
til fabrikkernes eiere, hensynet til andre industrigrener,
som konkurrerer om arbeidskraften. Beskyttelsen må
stå i et visst forhold til den beskyttelse, som andre
næringer nyder o.s.v. 0.8.v. :
. En industri går kanskje dårlig, og det ser ut, som den
kunde trenge beskyttelse, men grunnen til at den går dårlig
er kanskje, at ledelsen ikke har fulgt med tiden, at man er
akterutseilet av utviklingen, kanskje ledelsen er slapp og
lite effektiv, kanskje salgsorganisasjonen er mangelfull.
Når man så betenker at der i Norge er over 10 000 industri
elle bedrifter, hvorav en stor:del er basert på eksportindustri
og derfor gnsker frihandel, forstår man, at det er over
menneskelig å kunne avveie disse -forskjellige interesser på
en sådan måte, at det blir riktig og rettferdig for alle.
Når spersmålet så kommer til endelig avgjerelse i Stor
tinget, kommer en ny rekke særinteresser og gjør sig gjel
dende. Forskjellige næringer som skibsfart, skogdrift,
fiskeri o. s. v. vil ha frihandel. Jordbruksneringen, som er
så glimrende organisert både i og utenfor Stortinget, vil
nok ha beskyttelse, men fortrinsvis for jordbruket, og dens
representanter i Stortinget har alltid set med skjeve gine
til industrien, som de mener har fått levens part av be
skyttelsen.
Kan man egentlig undres på, at resultatet av Stortingets
behandling av tollspørsmalene under disse omstendigheter
må virke nedslående bå dem, der interesserer sig for saken.
Disse spersmål, der er av’ sådan vital betydning for hele
vårt næringsliv, avgjøres på en alt annet enn betryggende
måte, og jeg tror, jeg tør påstå, at en forandring herav er
en betingelse for, at landets hjemmeindustri kan arbeide
på en trygg basis. Bevisstheten om, at ens industri når
somhelst kan bli ødelagt på grunn av en fiendtlig stemning
i Stortinget, er alt annet enn betryggende.
Det næste spørsmål blir da: På hvilken annen måte kan
tollspørsmålet løses? Svaret er: Ved innførelse av innen
landsk frihandel. Det er landbruksskolebestyrer Sendstad,
der har slått til lyd for denne løsning av tollspørsmålet, og
for mig står den som det rene Columbi egg. ;
Tiden tillater mig dessverre ikke å gå i detaljer med
hensyn til dette spørsmål; men for dem, der interesserer
sig for tollsparsmål, vil jeg anbefale herr Sendstads avhand
ling om emnet. Jeg vil imidlertid med nogen få ord forklare
hvad innenlandsk frihandel går ut på. Den søker å etablere
frihandelens fordeler innen landet ved å bygge en jevnhøi
tollmur om dette. .
Det man søker å opnå ved tollbeskyttelse av en industri
er jo en beskyttelse av norsk arbeide i konkurranse med uten
landsk arbeide på det innenlandske marked. For å opnå dette
fordyrer man det utenlandske arbeide med tollbeløpet.
Det retferdige og riktige vil selvfølgelig være å beskytte
alt norsk arbeide like meget. Der er ingen rimelig grunn før
14. oktober 1927 TEKNISK UKEBLADJD 401
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
