Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 14. oktober 1927 - Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å beskytte en tekstilarbeider mere enn en landbruksarbeider
eller en mekaniker mere enn en metallverksarbeider. For
å
kunne beskytte alle arbeidere like meget må tollen på alt
utenlandsk arbeide være forholdsvis like høi, og da det arbeide
som er nedlagt i en vares fremstilling, betinger dens verdi,
blir den logiske følge herav, at verdienmå legges til grunn
for tollberegningen, og at tollen procentvis beregnet bør
være like høi foør alle utenlandske varer, der innføres til
landet: Det må ligge i Stortingets hånd å kunne forandre
tollsatsen, men hvis den forandres, skjer det over hele linjen
for alle varer. Finner Stortinget, at landets neringsliv tren
ger sterkere beskyttelse, forhøier det tollsatsene, hvorved
alt norsk arbeide nyter øket beskyttelse. Man gjør ikke som
nu, at man imøtekommer kravene fra en industri og avslår
dem fra en annen, ja kanskje endog fratar en annen den
beskyttelse, den måtte ha. Denne siste manér som nu er
praksis, kan aldri bli rettferdig og kan lede til de urimeligste
maktmisbruk. Den skaper da også den næsten fiendtlige
stemning mellem de forskjellige næringer, som man ofte er
vidne til når tollspørsmålene kommer på tapetet. Den har
splittet Industriforbundet i to og derved svekket dette i
heieste grad. Hvordan kan forbundet tilfulle vareta den
samlede industris interesser, når det i dette for industrien så
viktige spørsmål står delt i to leire. Den har skapt det
stadige motsetningsforhold mellem landbruk og industri.
Disse to store næringer, der alltid gjensidig beskylder hin
annen for, at den annen har fått for stor beskyttelse. Er
tollen 10 % av verdien, så er den 10 % både for en tønne
korn og for en hvilkensomhelst maskin, så ingen har nogen
fordel på den annens bekostning. En innført tønne korn
representerer utenlandsk arbeide til et beløp svarende til
dens kostende, når man bortser fra konjunktursvingninger.
Det samme er tilfelle med den innførte maskin. Ved å for
dyre begge deler med en viss procent av verdien, gir mån den
norske landbruksarbeider og mekaniker en tilsvarende be
skyttelse for deres arbeide. |
Mange vil innvende mot dette system, at det er uheldig
å anvende verditollsatser; man skal heller bruke vekttoll
satser. Verditollsatser leder til anvendelse av dobbelt
fakturaer. Denne frykt tror jeg er betydelig overdrevet,
og kan jeg ikke tro annet, enn at man ved skarpe straffe
bestemmelser måtte kunne bekjempe denne fristelse. Man
må erindre, at det norske folk stort set er et ærlig folk, og
selvom der gis undtagelser, vil frykten for streng straff
kunne holde disse i age. Hele vårt beskatningssystem er
basert på selvangivelser, hvori man forsikrer på ære og
samvittighet, at de givne opgaver er riktige. Skulde ikke
fristelsen til ’å gi uriktige opgaver her være minst like stor
som ved tollangivelser? Hvis man ved fortolling måtte avgi
en lignende forsikring og i tilfelle av falske opgaver f. eks.
risikerte å miste sitt handelsborgerskap i la oss si 10 år,
samtidig som man fikk en kraftig mulkt og sitt navn offent
liggjort, da tror jeg, den vanskelighet måtte kunne over
vinnes. | me
Innførelse av innenlandsk frihandel vilde nødvendig
gjøre at også innførte råmaterialer og halvfabrikata, der
hittil som regel har vært tollfrie, blev belagt med samme
procentvise tollsats som alle andre varer. Dette måtte
igjen lede til, at eksportindustrien og skibsbygningsindu
strien fikk full tollgodtgjørelse for den fordyrelse, som tollen
påførte deres produksjon. Dette vilde selvfølgelig for eks
portindustrien kun gjelde den del av produksjonen, der
eksportertes (der er jo de eksportindustrier som også leve
rer endel til hjemmemarkedet). Skibsbygningsindustrien
måtte få full tollgodtgjørelse for alt, hvad den leverte av
skibe, uansett om den leverte til norske eller utenlandske
rederier, då man ikke kan innføre toll på skibe av hensyn
til rederinæringen.
: :
Med hensyn til innforelse av ferdige skibe måtte der
altså efter min mening gjøres et brudd med prinsippet,
at alle innførte varer tollbelastes. I betraktning av at
rederinæringen drives i konkurranse med alle jordens sjø
farende nasjoner, må man være varsom med å fordyre
redernes driftsmateriell, og jeg mener, det er berettiget
å gjøre en undtagelse her. Forøvrig vilde prinsippet være,
at den fordyrelse, som tollen påfører de forskjellige nærin
gers driftsmidler, får man ikke nogen kompensasjon for.
Det blir en byrde, som alle næringsdrivende, skibsrederne
undtatt, måtte bære. Det er en byrde, som de fleste nærin
ger nu bærer, men med ulike belastning. Hvis tollsatsen
var 10 /, av verdien, vilde den vere 10 9, for fiskeren,
som vilde innfere fiskekroker og garn, på samme vis som
den blev 10 % for bonden, der vilde innføre landbruks
maskiner og 10 % for den industridrivende, der vilde inn
føre turbiner og arbeidsmaskiner. De norske industridri
vende, der la an på å dekke disse behov, vilde alle ha den
samme beskyttelse og ha den trygge følelse, at selvom
beskyttelsen kan bli variert op eller ned, såblir den i til
felle det foralle ’industridrivende samtidig. Den ene får
ikke en fordel på den annens bekostning. A
På den annen side vil alle, der arbeider for eksport, få
kompensasjon for den fordyrelse, som deres produksjon
lider ved tollen på råmaterialer og halvfabrikata, som inn
går i deres produkt. Den fordyrelse av arbeidslønnen, som
en eventuell økning av leveomkostningene vilde forårsake,
vil man derimot ikke få nogen kompensasjon for, og i så
henseende vilde også alle næringer bli likt stillet. Det viser
sig imidlertid, at efter inngående undersøkelser, som herr
Sendstad har anstillet, skulde der ikke finne ’sted nogen
økning i tollbyrden, hvad leveomkostningene angår. Han
kommer til det resultat, at hvis man fikk en ensartet toll
av 15 % over hele linjen, da vilde dette virke mindre for
dyrende på et husholdningsbudgett av den størrelse, som
svarer til en arbeiderfamilies behov, enn den toll, som vi
hadde ifjor. Hvordan det stiller sig efter de siste forand
ringer i tolltariffen, vet jeg ikke. Hvis man innførte innen
landsk frihandel, er det neppe sannsynlig, at man vilde
få høiere toll enn 15 %. ;
Under post 6 og 7 kom jeg inn på arbeiderspørsmålet,
en meget viktig faktor i industrien. Tiden tillater mig
dessverre ikke å gå nærmere inn på dette interessante
spørsmål. Så meget vil jeg dog si, at jeg tror, vi her har
gunstige fremtidsmuligheter for vår hjemmeindustri. Jeg
tror, den norske arbeider har mange gode egenskaper, som
ikke har fått anledning til at utfolde sig, slik som forholdene
har artet sig i den senere tid. Det, som det gjelder om for
industrilederne, er å finne veier og midler til samarbeide
med de i bedriften ansatte, så man kan’ komme vekk fra
den golde, ødeleggende klassekamp. Menneskemateriellet
her i Norge er godt. Det har jo så ofte vist sig, at når
nordmennene kommer ut i verden, kan de måle sig med
de beste. Jeg håper og tror, at de forhold, hvorunder
vi nu lever, hvor alt stagnerer, og det hele ser så håpløst
ut, kun er en overgang til bedre forhold. Vifikk for meget
luft under vingene under krigen og i tiden umiddelbart
efter med den felge, at vi flakset for hoit og mistet balansen.
Resultatet ser vi idag. Vi er enhu bedøvet av vårt fall
til jorden, men vi summeér oss nok snart igjen, og forhå-
402 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
