Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norges hjemmeindustri, av Chr. J. Reim (slutning) - Dødsfall - Ingeniør Erling Koller - Litteratur - Anmeldelse: Kolbenstvedt, Ivar og Birger Olafsen: Norges vassdrags- og elektrisitetslove, av N. Traaholt - Anmeldelse: Bølling, N. J.: Automobilkjøring og trafikkregler, av Axel Rønning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pentlig kommer da arbeidere og arbeidsgivere til det resul
tat, at det dummeste, de under disse omstendigheter kan
gjøre, er å bekjempe hinannen. Det er ingen annen enn
utlendingen, som har glede av det. Hvis det lykkes å avløse
klassekampen med samarbeide, da tror jeg vi skal opleve
å se oss omgitt av en tilfreds og lykkelig industriarbeider
befolkning som nyter den største glede et menneske kan
ha, arbeidsgleden, gleden over et vel utført dagsverk. Da
skal vi kanskje finne, at Bjørnson hadde rett, når han skrev:
,Her er sommersol nok,
her er sædejord nok,
bare vi, bare vi have kjærlighet nok.’*
*-
I første del av ovenstående foredrag — inntatt i T.
U. nr. 39 — er der innløpet nogen feil, som vi for
ordens skyld beriktiger: .
På side 379, 1. spalte, 11. linje nedenfra er der
efter ordene x«<betale sine arbeidere» falt ut fglgende:
«hvad der ansees for en passende lønn, og som den
øvrige industri makter å betale sine arbeidere».
På samme side, 2. spalte, 25. linje nedenfra skal stå:
«obligasjoner eller banker». Sammesteds, 6. linje neden
fra skal stå <vi> istedenfor «vil». ,
På side 380, 2. spalte, 14. linje nedenfra står «drifts
ledere», skal være «bedriftsledere». :
DØDSFALL
INGENIØR ERLING KOLLER er død på Lilleham
mer, nær 50 år gammel. Han var uteksaminert ved
Trondhjems tekniske læreanstalt i 1902 og reiste straks
til Amerika, hvor han har arbeidet i en rekke jernbane
selskaper og stålfirmaer og nu hadde oparbeidet sig en
meget betrodd stilling. Denne måtte han opgi ivår og
kom syk hjem. | . | b
En venn og tidligere arbeidskamerat av avdøde,
ingeniør H. Grytnes, har i «Nidaros> gitt en sympatisk
skildring av ingeniør Koller, hvorav vi hitsetter føl
gende: — «Koller tilhørte et kull av ingenigrer som blev
uteksaminert fra Trondhjems tekniske
.læreanstalt ved
århundreskiftet. Da, som nu, hadde man bruk for kun
et fåtall av yngre ingeniører her hjemme. Da, som nu,
måtte de yngre krefter søke virkefelt utenom fedrelandets
grenser. For de fleste av oss, som den gang søkte å
«bryte nye baner», føltes dette med utfarten nogenlunde
lett og naturlig. Samkvemmet mellem nasjonene var den
gang mindre hemmet av restriksjoner enn nu. Men for
Erling Koller falt det tungt å forlate fedrenejorden. Han
var stemningsmenneske og patriot. Det tekniske virke
og dets problemer var for ham mere midlet enn målet
enn for mange av oss andre. Den gang var vi forresten
alle patrioter, vi trodde på Norge som fremtidens land,
sang det også, og om vi enn må dra ut så kommer vi
snart igjen, sa vi.
Og Erling Koller kunde synge! På våre tekniker
fester og andre sammenkomster sang han, men helst i
Guds frie natur slik som jeg husker det fra en sommer
da han og jeg var så heldige å få feriearbeide ved vei
stikningen langs Hornindalsvannet i Nordfjord. Og slik
som han kunde «hufse» ivei over tuer og busker som
en ung bjørn i marken. Det gikk med liv, lyst og. sang.
Lykkelige dager. :
. Senere kom jeg tilfeldigvis sammen med Koller på
et ingeniørkontor i Roanoke, Va. Vi laget kullsiloer ’av
stål, mere prosaiske greier enn å stikke veier langs fjord
og li i Norge. Jeg bad ham synge en slått. Mgrkt og
melankolsk kom svaret: «Hvor kan man synge Jehovas
sang i hedningeland?» Men naturen deroppe i The Blue
Mountains of Virginia minnet ham så meget om det
kjære Norge at helt taus kunde han ikke holde sig, til
glede og opmuntring. for øss tre andre nordmenn som
var sammen med ham der.» ; !
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad>, telefon 20 701. ; |
BOKANMELDELSER
Kolbenstvedt, Ivar og Birger Olafsen: Norges
vassdrags-; og elektrisitetslove. ! s
E. Sems forlag, Fredrikshald. Pris innb.: 1. del
kr.. 5,00, 2. del kr. &G,25. : | )
Overingeniør Ivar Kolbenstvedt og juridisk konsulent
høiesteretsadvokat Birger Olafsen ved Norges vassdrags
og jelektrisitetsvesen har utgitt dette verk i 2 bind: 1. del
Lovutgaven, som inneholder en ajourført utgave av de
nuværende lover på vassdrags- og elektrisitetsvesenets
område og 2. del Orienteringsutgaven, som inneholder
en orientering i lovene, høiesterettsdommer i vassdrags
og elektrisitetssaker, veiledning i konsesjonssaker såsom
eksempler på konsesjonsvilkår for leie av elektrisk energi,
oversikt over meddelte konsesjoner m. v. e
Forfatterne har ved dette arbeide avhjulpet et lenge
følt savn hos alle dem som arbeider. md konsesjonsspørs
mål. Bare det å få samlet alle på området gjeldende
lover med de forskjellige tillegg og endringer betyr en
uvurderlig lettelse i arbeidet. Dertil kommer den over
siktlige og greie orientering i denne kompliserte lov
materie, som — særlig for ikkejurister — vil være til
stor nytte. [
Alle som kommer
i berøring med vassdrags- og
elektrisitetssaker, offentlige kontorer, stortingsmenn,
jurister, ingeniører, elektrisitetsverker, industrielle be
drifter, kommunale autoriteter o .1. bør anskaffe disse
praktiske håndbøker. / N. Traaholt.
Bølling, N. J.:* Automobilkjøring og trafikk-
regler.
N. W. Damm & Søn, Oslo, 1927. 148 sider, kr. 3,00.
De første 56 sider av denne bok er en avhandling
om automobilkjøringens finesser, interessant og belæ
rende skrevet. Kaptein Bølling besidder omfattende prak
tisk erfaring som automobilist og har en særlig evne
til å levere en klart ordnet og lettlest fremstilling. Der
behandles særskilt: kjøring i almindelighet
— kjøring
på landevei og kjøring i byer. Tilslutt koncentreres hele
stoffet i seks gylne regler, som enhver fører av motor
vogn bør legge sig på sinne. : |
Resten av bokens 148 sider bringer motorvognloven
og andre bestemmelser og oplysninger av interesse for
automobilister. ’ A .
- Kjøring er i høi grad en individuell sak og det fore
kommer punkter, hvor man har vanskelig for å være
enig i den absolutte: form, som fremstillingen har fått.
Når det f. eks. på side 11 foreskrives, at man under
giring til hgiere gir ikke bör trå klutchpedalen-helt
inn,
da man derved stopper mellemakslen, så vil mange steile
og ut fra sin erfaring fortsette på den gamle måten.
Deri vil man også bli bestyrket, når man kommer til
side 19 nederst og leser, at dels kan mellemakslenrotere
så lett, at det ikke blir nogen merkbar sinkning. Det
er forsåvidt ikke nogen inkonsekvens. Det virkelige før
hold er selvfglgelig, at neppe to motorvogner er like,
og at det som er god latin for den ene, ikke behgver
å passe for den annen. : H
Som grunnlag for et selvstudium over kjøringens
finesser kan jeg trygt gi nærværendeé bok min beste anbe
taling, men erfaringen må man erhverve sig bak rattet i
den vogn, man skal kjøre, og først og sist tilpasse sin
kjøring efter vognkonstruksjonens skiftende krav.
[ Axel -Rønning.-
MINDRE MEDDELELSER
Se annonseside X.
14. oktober 1927 TEKNISK UKEBLAD 403
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
