Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 21. oktober 1927 - Havnekrav i Nordland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
så å si sammenhengende storfiske like fra fylkets syd
grense ved Helgeland til Andøyen i nord. Det er en
kyststrekning, som fra munningen av Bindalsfjorden til
Andenes i rett linje utgjør ca. 500 km. Fra denne kyst
linje stikker Lofotens og Vesterålens øgruppe frem med
ca. 200 km. Størstedelen av befolkningen bor langs
kysten og fjordene og er mere eller mindre fast knyttet
til fiskerinæringen. — lfølge den siste årsberetning ved
kommende Lofotfisket (1926) deltok der i dette fiske den
22. mars 1926 ialt 21 625 fiskere på 6412 båter, derav
fra Nordland 13361 mann og 3805 båter, fra Troms
7 676 mann og 2 499 båter ogresten fra de gvrige kyst
fylker fra Sogn og Fjordane og nordover.
. Det samlede utbytte av landets saltvannfiskerier ut
gjorde ifgige siste statistikk (1923) en verdi av ca. 77,5
mill. kroner, derav for Nordland litt over 16,5 mill. kr.
med det hgieste tall. Verdiutbyttet av ferdige produkter
av lofotfisket var imidlertid.i 1923 9,9 mill. kr., mens
det i 1924 var nær 20 mill. kr., i 1925 nær 28 mill. kr.
og i 1926 over 17 mill. kr. — I statistikken over fiskeri
kapitalen, som i det hele tatt er ufullkommen, er der
ikke medtatt hjellbrukeller anlegg til tørkning av klipp
lisk, og ikke brygger eller pakkhus som tjener til lagring
av fiskevarer. Heller ikke er tatt i betraktning de trans
portfartgier av alle slags som jagter, galeaser, skjgiter
og slupper som fører saltfisk fra skreidistriktene til
tgrkeplassene. Denne statistikk er således lite egnet til
å medtas ved en sammenligning av de årlige bevilgnin
ger til de forskiellige kystfylker. Fiskedampskibenes
forholdsvis lille antall bevirker også at Nordland med
hensyn på verdien blir stående tilbake sammenlignet
med enkelte andre landsdeler, hvor havfisket med damp
skib hjemmehørende i byene spiller en betydelig rolle.
; I forhold til antallet av fiskere og mindre fiske
farkoster og i betraktning av det svære fiskefelt innen
for Nordlands grenser må det innrømmes, at også ut
byttet av fiskeriene må bli en usikker målestokk ved
bedømmelsen av havnekravene. Men om det i alle fall
periodevis kan konstateres at Nordland også her, sam
menlignet med andre kystfylker, står forholdsvis tilbake,
beror det nettop for en stor del på mangelen av gode
og sikre havner i flere av de viktigste fiskevær. Blir
havneforholdene forbedret, vil utbyttet av fiskerinærin
gen tilsvarende økes. ! : .
Den viktigste faktor ved bedømmelsen av de bevilg
ninger, som må kreves ydet til vår landsdel, må være
behovet for havneanlegg. Med en spredt befolkning på
den lange kyststrekning, som det her gjelder, og i be
traktning av at fiskefarkostene stasjonerer over det hele
felt og ikke overveiende i enkelte hovedhavner, som
kan utpekes fremfor’. andre, må det være klart, at dette
behov i Nordland gjør sig sterkere gjeldende enn i
nogen annen landsdel. o
Tar man i betraktning den store tilstrømning både
av fiskere og forretningsdrivende fra hele vår vest- og
nordkyst til de fiskerier, som foregår her i fylket, må
havnekravene for alle betydeligere steder og fiskevær
mere sees som landskrav enn som lokale krav.
Ser man hen til alt som ennu er ugjort, er det
merkelig, at der ikke under storstormen og storm
floden i januar 1925 skjedde en større ulykke på fisker
flåten; men det berodde på, at denne naturbegivenhet
inntraff så tidlig over nyttår, at der ennu ikke var blitt
noget betydelig belegg i det hele tatt eller spesielt i de
mest utsatte fiskevær og havner. Var begivenheten inn
truffet et par uker senere, vilde umåtelige verdier av
fiskefarkoster og redskaper og bruk være blitt ødelagt.
Erfaring stadfester hvad her er anført. Det kan således
sikkert sies, at Sandsundvær-ulykken i 1901, som kostet
30 mann livet, kunde ha vært undgått, hvis de senere
utførte anlegg der i været allerede dengang hadde vært
utført. /
Tilsammen betyr naturligvis havnekravene i vår
landsdel et betraktelig beløp; men det må allikevel be
tegnes som beskjedent sammenlignet med betydningen
av de verdier og menneskeliv, som vil kunne skjermes
ved gode havneforbedringer. De penger, som nedlegges
av staten i dette øiemed, er også forsåvidt direkte inn
tektgivende som de bidrar til å øke nasjonalinntekten
på grunn av de bedre chanser for fiskeriet, når et vær
eller en havn blir beskyttet mot elementenes påvirkning
med de hjelpemidler, som står til tidens rådighet.
Nærværende komite har likesom havneplankomiteen
av 1914 anset det riktig å holde sig til en distriktsvis
inndeling med hensyn på de anlegg, som anbefales blandt
de fremste til å komme til utførelse. Ved konkurransen
om anleggene distriktvis må efter komiteens mening
først og fremst de steder, som har betydning som fiske
vær, komme i betraktning.
Komiteen vil under henvisning til, hvad den har frem
holdt, og i tilknytning til, hvad Nordland fylkesting gjen
tagende har uttalt, understreke, at det må ansees uom
gjengelig ngdvendig, at bevilgningene til havneanlegg i
fylket må bli betydelig gket. Dette gjelder ikke minst
med sikte på den sv&re nedgang i disse. bevilgninger,
som har funnet sted de senere år. Fiskerierne i Nord
land spiller en så stor rolle for det hele lands gkonomi,
at kravet på forbedring av havneforholdene ved de for
skjellige steder ikke kan sees isolert på den måte, at de
skulde vere av interesse for vår landsdel alene.
Der er derfor all grunn til å vente, at havnekravene
i fylket stadig vil være gjenstand for statsmaktenes’
spesielle opmerksomhet og centraladministrasjonens år
våkne interesse. Skal de anlegg, som ansees mest på
krevet, kunne bli utført i en nogenlunde nær fremtid,
må den årlige bevilgning i hvert fall økes til ca. 1 mill. kr.
for tiden. ; ; |
Særskilt om vandforsyning i fiskevær
Med hensyn på vannforsyningen i fiskevær vil de
fremgå av nærværende innstilling med bilag, at forhol
dene mangesteds er lite tilfredsstillende. Komiteen kon
staterer med tilfredshet;, at vannforsyning i fiskeværene
i hvert fall i de senere år er blitt anset for en stats
opgave, og komiteen vil ha understreket,
at det er en
opgave av stor betydning for det offentlige. På’ dette
område kan ’der med forholdsvis små utgifter utrettes
meget til befordring av sundhet og velvære for fiskerne
under deres slitsomme ophold i fiskeværene. Enkelte av
de vannforsyningsanlegg, som komiteen har beskjeftiget
sig med, erkjennes å være av overveiende betydning for
den stedlige fiskerbefolkning, som imidlertid har sin
næring hovedsakelig eller utelukkende av sjøen og på
samme måte som andre fiskere yder sitt bidrag til øk-
408 TEKNISK UKEBLAD Nr. 42 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
