Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 21. oktober 1927 - Havnekrav i Nordland - Impregnering av kloakkrør av cement, av L. Rivenæs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ning av fiskerinæringens utbytte. Det overstiger som
regel disse fattige folks økonomiske evne å påta sig
særlige utgifter for å skaffe sig et mere brukbart drikke
vann, enn de kan få ved hjelp av de primitive innret
ninger, som de selv er instand til å bekoste. — :
Som bekjent har man i den senere tid i stadig større
og større utstrekning gått over til å bruke kloakkrør av
cement, eller rettere sagt av betong, istedenfor brente
lerrør; til større dimensjoner har man forgvrig ikke
hatt noget valg, da lerrør fremstillet i de større dimen
sjoner på grunn av frakt etc. vil bli uforholdsmessig
dyre. Forholdet har utviklet sig derhen, at man nu
praktisk talt kan si, at lerrgrene er blitt fortrengt av
cementrørene for alle dimensjoner like ned til 4” rør.
Imidlertid var man naturligvis opmerksom på den
omstendighet, at betongen ikke er motstandsdyktig mot
syreangrep, og man tok derfor visse forholdsregler på
de steder, hvor kloakkvannet var opblandet med syrer,
særlig gjaldt dette fabrikkstrøk, hvor der eksempelvis
blev påbudt anlegg av gruber for uttynning av kloakk
vannet, således at dette når det blev ledet inn i kloakken
blev uttynnet ned til en viss maksimumgrense f. eks.
14 eller 1"/w Med en sådan uttynning vil syren ikke ha
nogen skadelig innvirkning på betongen, ja man har ved
forsgk funnet, at betongrgrene ikke angripes, selv om
kloakkvannet har en syregehalt av optil 1 %. Hvis man
ikke går til uttynning av syrene, så må rørene beskyttes
med et eller annet belegg, og man har hertil benyttet
goudron, asfalt og andre preparater, men uten noget
gunstig resultat. Disse belegg skaller meget snart av.
Den eneste efiektive beskyttelse synes-at være de såkalte
«Knauffske plater*), det er som bekjent brente stentøi
plater, som meget omhyggelig legges i bunnen av kloakk
rørene. Disse plater er også motstandsdyktig mot sli
tasje, men de er meget dyre.
og Ammoniumsulfat
Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette spørsmål om
cementrørenes beskyttelse likeoverfor kloakkvannet og
de syrer som måtte forekomme i dette. Jeg skal kun
nevne, at den såkalte kanalhud, det slam, som kloakk
vannet selv avlagrer, danner en meget god beskyttelse
mot angrep. Selve slitasjespørsmålet skal jeg kortelig
berørere tilslutt. — ; .
Ca COZ.
Det som har gitt foranledningen til dette foredrag
er ikke angrepene innenfra, men derimot angrepene
utenfra, fra den omliggende jord. Til å begynne med
la man cementrørene
ned uten nogen beskyttelse; men
så viste det sig på forskjellige steder, at rørene blev
opspist utvendig fra, mens den indre flate kunde være
like god. Dette skyldes den omstendighet, at der i jor
den forekommer visse stoffer som angriper cementen;
man antok til å begynne med, at dette vesentlig skyldtes
*) . Foredrag ved De kommunale ingenigrveseners års
møte i Notodden 24.—26. august og ved N. I. F.
Oslo avdelings mgte den 14. oktober.
*) Deutsche Steinzeugwarenfabrik fir Kanalisation und
chem. Industrie, Friedrichsfeld. |
IMPREGNERING AV KLOAKKRØR AV CEMENT
TIL BESKYTTELSE MOT SKADELIGE ANGREP AV SYRER I JORDEN ’)
Av ingeniør L. Rivenæs, chef for Bergens komm. Sanddrift & betongstøpning.
Magnesiumsulfat (Bittersalt)
Kalsiumsulfat (Gips)
Natriumsulfat (Glaubersalt)
Kaliumsulfat
humussyrer. Imidlertid er man ved undersøkelser kom
met til det resultat, at disse organiske syrer igrunnen
slett ikke spiller den rolle, som man har trodd, hvorimot
nok humussyrenes spaltningsprodukter kan virke ska
delige. Derimot spiller tilstedeværelsen av sulfater og
fri kullsyre en ganske anderledes skadelig rolle for
kloakker av cementrgr. Jeg skal herom kun nevne føl
gende, som vésentlig er hentet fra professor Kleinlogels
verk: Einfliisse auf Beton.
Ved sulfater forstår man her alle svovelsure salter
av hvilke de viktigste er:
MgSO, +7 H,O
Ca SO, + 10 H,O
Na,sO, + 10 H,O
kr so
(NH), 50,
salter, som finnes i sjøvann og meget ofte også i grunn
vann. :
Som bekjent består cement hovedsakelig av kalk
(Ca O), Kiselsyre (Si O,), Alluminiumoksyd <«(lerjord)»
og Jernoksyd (Fe, O.).
Norsk cement inneholder således eksempelvis:
Den kjemiske prosess, som finner sted, efterat cemen
ten er tilsatt vann -— altså under herdningen, er man
ikke helt klar over. Dog kan man slå fast, at cementen
under herdningen optar kjemisk bundet vann og samtidig
utskiller kalsiumhydroksyd (kalkhydrat) = Ca (OH),,
som så ved herdning i luft går over til kalsiumkarbonat,
(Ca (OH)) + CO, = Ca CO, + H,O)
Når der nu kommer sulfatoplgsninger ’til betongen,
så danner disse med kalsiumhydroksydet kalsiumsulfat
eller gips, som utøver en sprengende virkning. Ennvidere
virker sulfatene ødeleggende på aluminatforbindelsene,
idet der dannes den såkalte «cementbacille», som full
stendig destruerer betongen. Cementbacillen er et dob
beltsalt, som dannes i form av krystaller, hvor der er
overskudd av vann tilstede. Herved sprenges betongen
op, men da disse krystaller kun har en ganske kort leve
tid, faller de snart sammen og dermed er også betongen
gdelagt. Cementbacillen består hovedsakelig av 3 deler
kalsiumsulfat, 1 del aluminiumsulfat og en høi procent
sats vann.
Ca O enn n0a.102 V0
SØr m R 22 J0
Al,Os eee > EG
Fe,Og osenensrnssennn 2503
J0
Med nutidens driftsmåte behøves der rikeligere til
gang av ferskvann enn tidligere, nemlig til bruk for de
maskindrevne farkoster. Også til bedring av fiskens
kvalitet vil vannforsyningsanlegg med tilstrekkelig til
gang av vann være av megen betydning.
21. oktober 1927 TEKNISK UKEBLAD 409
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
