Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 21. oktober 1927 - Impregnering av kloakkrør av cement, av L. Rivenæs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
M. h. t. kullsyrens innflytelse på betongen, så vet vi
jo, at kullsyreholdig vann er en medvirkende faktor i
den forvitring som gjør sig gjeldende i naturen, idet
den virker til å spalte og ødelegge stenarter, som inne
holder kalkforbindelser, og på samme måte virker også
kullsyren opløsende på betongen, idet der dannes op
løselig kalsiumkarbonat, men der må da være mere fri
kullsyre tilstede i vannet enn det som er nødvendig for
å holde opløst de bikarbonater av kalsium eller magne
sium, som finnes i vannet. Dette overskudd av fri kull
syre, er det altså som angriper cementen og den kalles
derfor også agressiv kullsyre. Særlig vil rørene angripes,
hvor betongen -eller i dette tilfelle cementrørene er utsatt
for en stadig tilgang av kullsurt vann. Her vil rgrene
litt efter litt «spises» op.
Spørsmålet blir nu: Hvorledes skal vi søke å beskytte
oss mot disse meget farlige fiender? Kan man i det hele
tatt i lengden motstå angrepene? i .
Det har hittil dessverre vist sig å være meget van
skelig. På samme måte som det i lengden er vanskelig
for en aldri så sterk festning å motstå en langvarig
beleiring, således har det også vist sig at man hittil
ialfall ikke har funnet noget absolutt effektivt middel,
som i lengden har kunnet danne beskyttelse mot syrenes
angrep på betong. Dette kommer muligens derav, at
man hittil neppe har viet dette spgrsmål den opmerk
somhet, som saken fortjener. Officielt er der, mig be
kjent, ikke tidligere foretatt noget her i Skandinavien
til undersøkelse av dette forhold. Dog er der for 2 år
siden av N. I. F. nedsatt en komite — Betongkomiteen
av 1925 — som skal undersøke disse fenomener særlig
med sikte på våre betongdammer. Likeså har Statens
Provningsanstalt i Sverige i 1926 tatt op nettop dette
spesielle spørsmål om betongrør til avløpsledninger og
skader på disse, og der skal, såvidt det kan sees av- de
utsendte cirkulærer, foretaes en meget inngående under
søkelse av disse ting. Noget resultat foreligger der imid
lertid ennu ikke fra nogen av disse.
Imidlertid er saken av så stor viktighet og berører
alle kommunale ingeniørvesener så sterkt, at jeg mente
spørsmålet burde optaes til drøftelse her i denne forening.
For å komme til mest mulig klarhet over saken, lot jeg
gjennem sekreteren i vår forening tilstille medlemmene
et spørsmålskjema til besvarelse, likesom dette også blev
tilstillet Svenska kommunal-tekniska Föreningen og
Dansk Ingeniørforening. Ennvidere blev spørreskemaet
tilstillet flere cementvarefabrikker. Spørreskemaet lød så:
1. Anser De impregnering av kloakkrør av cement
for gavnlig eller ngdvendig?
2. Anvender De i almindelighet smurte kloakkrør?
3. Hvilke impregneringsstoffer anvendes og hvor
mange ganger smøres rørene? ”
4. Hvilke erfaringer har De gjort med ikke impreg
nerte rgr kontra impregnerte?
Der er innkommet 21 besvarelser fra medlemmer og
cementvarefabrikker innenlands. Fra Sverige er innløpet
svar fra Stockholm, Gøteborg og Malmg, likesom også
Stads- og Havneingeniørforeningen i Danmark har be
svart forespørselen. Idet jeg herved fremfører min takk
til alle dem, som har vært så elskverdig å besvare spørs
målene, skal jeg først redegjøre for disse besvarelser og
så tilslutt omtale de forsøk, som har vært utført i Ber
gen og som blev iverksatt av chefen for Bergens vann
og kloakkvesen, ingeniør Wilson allerede for over 12 år
siden. ;
Spørsmål 1. Anser De impregnering av kloakkrør av
cement for gavnlig eller nødvendig?
"Kun 3 besvarelser lyder på übetinget ja. Hertil kom
mer også Bergens vann- og kloakkvesen, som anser
impregnering for absolutt ngdvendig. 4 besvarelser går
ut på, at impregnering ansees ngdvendig, uten at man
selv har anvendt impregnerte rgr, 1 anser smurning
gavnlig, men ikke nødvendig, mens de fleste ikke har
anvendt smurte rgr, og som fglge derav dels ikke anser
det nødvendig, dels ikke kan uttale sig herom. I de
tilfelle hvor smurning ikke har vert anvendt oplyses,
at den jord hvori rørene er lagt består av lere. Jeg skal
komme tilbake til jordens beskaffenhet senere.
Stockholm anvender ikke impregnerte rør og har i
almindelighet ikke set spor av angrep. Jeg har ikke
fått rede på, hvad jorden der består av, men jeg er
nærmest
*tilbøielig til å tro, det er lere. Gøteborg
anser impregnering nødvendig under visse forhold, men
anvender i almindelighet ikke impregnerte rør. Malmø
anvender ikke impregnerte rør, men uttaler, at cement
rør ikke kan anvendes, hvor avløpsvannet eller den om
givende mark inneholder stoffer, som angriper rørene.
Spørsmål 2. Anvender De-i almindelighet smurte
kloakkrør?
Kun 3 besvarelser lyder på ja (inkl. Bergen), mens
alle de øvrige inkl. Stockholm, Gøteborg og Malmø be
svarer spørsmålet med nei. Et par besvarelser lyder på:
«i almindelighet ikke». Efter dette ser det ut som om
de fleste anser smurning unødvendig og mange oplyser
også. at der ingen ulemper har vist sig. Dette er natur
ligvis bare gledelig, men det kan komme av, at man ikke
har hatt tilstrekkelig erfaring til å konstatere nogen
ødeleggelser. .
. Spørsmål 3. Hvilke impregneringsstoffer anvendes
og hvor mange ganger smøres rørene? l
- Som følge av det forangående har de fleste ikke
kunnet besvare dette spørsmål. De som har anvendt
smurte rør har benyttet Inertol, Protektol, Slatex og
Amerikansk bek, som har vært påsmurt som regel 2
ganger. I Bergen har man benyttet Inertol, Bitmo, Side
rosten, Monopol betonglakk, Atlantic betonglakk, Astrol,
Anticid m. fl. stoffer. Christiania monier og cementvare
fabrikk har med hell benyttet Slatex. Trondhjems
cementstgperi og entreprengrforretning har brukt op
varmet Mexikansk bek.
Spørsmål 4. Hvilke erfaringer har De gjort med ikke
impregnerte rør kontra impregnerte?
Besvarelsen av dette spørsmål er også gitt som følge
av spørsmål 2. Da de fleste ikke anvender smurte rør,
har de følgelig heller ikke nogen erfaringer. Dog fore
ligger der tilstrekkelige oplysninger om, at rør angripes
i syreholdig jord, men om nytten av impregneringen kan
ikke gies noget svar.
Malmø sier,- at noget fullt sikkert middel til under
alle omstendigheter å ’beskytte betongrgr finnes ikke.
. Jeg skal dernæst gå over til å omtale de forsøk, som
har vert gjort i Bergen, dels av vann- og kloakkvesenet,
dels av mig, og som er ganske omfattende, spesielt de
åv vann- og kloakkvesenet utførte. Initiativet til disse
forsgk blev som nevnt tatt av vannverkchef Wilson og
410 TEKNISK UKEBLAD Nr. 42 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
