Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 42. 21. oktober 1927 - Impregnering av kloakkrør av cement, av L. Rivenæs - Chalmersingeniører! av Gösta Bodman - Litteratur - Anmeldelse: Lindmark, Tore: Ångpannor, av Watzinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forsgkets begynnelse, mens ordinatene angir den i til
svarende" tid ngitraliserte syremengde, uttrykt ved syre
normaliteten, idet hver horisontal rubrikk betegner /, N.
Hvis nu vedk. impregneringsstoff var helt motstands
dyktig mot syrer og absolutt tett, m. a. o. hvis det helt
ut opfyller de fordringer, som man stiller til et fullsten
dig beskyttende isolasjonsstoff, så skulde disse kurver
være vannrette linjer, d. v. s. de skulde slett ikke heve
sig op over horisontalen. Men som vi ser, er dette langt
fra tilfellet. Og jo mere kurven stiger, jo steilere den
ér, desto dårligere er stoffet. |
I kolonne I er optegnet resultatene av en forsøks
serie, der omfatter 7 forskjellige stoffer samt en prøve
uten imprégnering. Der er i diagrammene for tydelig
hets skyld kun satt sammen 2 og 2 stoffer. I første ver
tikale rekke er de 2 stoffer merket Hg. og S. L. satt
sammen, i annen rekke Bi. og In., i tredje rekke Asf. og
S. S. og i fjerde rekke Pr. og prgven uten impregnering.
Man ser herav, at eksempelvis stoffet S. L. i første rekke
viser et ganske godt resultat, spesielt likeoverfor */
normalopløsning av både svovelsyre, saltsyre og eddik
syre. Det samme er tilfellet for Hg. i N/10 saltsyre og
eddiksyre, hvor de 2 kurver praktisk talt faller sammen.
Derimot viser Hg. på langt nær så godt resultat som
S. L. i N/10 svovelsyre. I annen rekke viser In. betydelig
bedre resultat enn Bi. og ved sammenligning med fgrste
rekke betydelig bedre resultat end Hg.
I fjerde rekke ser man, at prøven uten impregnering
viser sig å være dårligere enn alle de impregnerte
prøver.
I kolonne II er optegnet 2. forsøksserie som kun om
fatter 2 stoffer: TI. og S. L. (S. L. er samme stoff som
i förste forsgksserie). Disse forsgk viser gjennemgående
et adskillig dårligere resultat enn 1. forsgksserie. Jeg
skal her innskyte den bemerkning, at mens 1. forsøks
serie var utført i 1914—15, var annen serie utført i
1922—23, altså efter krigen, og at det ikke er usann
synlig, at impregneringsstoffene efter krigen ikke var så
gode som umiddelbart fgr krigen. Dessuten må man
være opmerksom på, at der ikke er benyttet samme
betong til de to forsøksserier. P
Kolonne I!l viser hvilken innflytelse de forskjellige
antall påstrykninger eller belegg har. Ser man på gver
ste rekke, der omfatter de 3 stoffer S. L., In. og Bi.
synes det herav med tydelighet å fremgå, at resultatene
blir bedre jo flere strøk man har, skjønt avvikelsen fra
2 til 3 strøk for In. og Bi. ikke er særdeles stor. Ser
man derimot på de 3 nederste rekker, så blir man straks
i tvil om, hvorvidt der er nogen fordel å smøre betongen
mere enn 2 ganger, idet et par resultater endog viser
dårligere resultater for 3 belegg enn for 2; ja et resultat
(svovelsyre) viser endog, at et stykke uten impregnering
har holdt sig bedre enn et stykke med 2 belegg efter
28 døgns forløp. Disse forsøk har alle vært utført i
dobbelt normat syreopløsning. |
Herom sier vedkommende kjemiker, at dette sikkert
henger sammen med den omstendighet, at de impreg
neringstoffer, ’som her har vært anvendt, selv reagerer
med syren under avgivelse av basiske stoffer til denne, og
at det vilde vere feilaktig herav å dra den slutning, at
impregnering av cémentrørene helt kan undlates. Men
saken er den, at de foreteelser som fremgår av diagram
met i 2. rekke kolonne III sammenholdt med den destruk
tive virkning av de sterkere syreagenser gjör det sann-
synlig, at man til prøvning av impregneringsmidlers
holdbarhet som påstrøk av cemeritrør er lite tjent med
å anvende så sterke syrekoncentrasjoner som 2N og N.
I virkeligheten vil cementrørene vel neppe nogensinne
bli utsatt for så sterke kjemiske påvirkninger som i disse
forsgksserier; hvis det var tilfelle, vilde cementrgr i det
hele tatt ikke kunne anvendes.
(Fortsettes.)
CHALMERSINGENIØRER!
" Chalmerska Institutet i Göteborg förbereder till sitt
100-års jubileum år 1929 utgivandet av en matrikel över
från institutet utexaminerade elever, upptagande deras
levnadsdata. Till alla i livet varande, vilkas adresser jag
känner, har jag utsänt formulär till ifyllande och åter
sändande. ’
Dem som ej erhållit cirkulär vågar jag härmed upp
mana att till institutet antingen insända friteckning, kro-.
nologisk, över tjänster, officiella uppdrag. utförda ar
beten, publikationer, utmärkelser m. m. eller också med
dela mig adress för att av mig erhålla formulär till
ifyllande. ;
Då tiden för det stora materialets bearbetande och
redigering år rått knapp vågar jag utbedja mig omedel
bar åtgård av den som åmnar tillmötesgå min begåran.
Göteborg, Chalmers Tekniska Institut i oktober 1927.
För 100-års matrikelns redaktion
Gösta Bodmån, 5
Professor.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701. .
BOKANMELDELSER
Lindmark, Tore: Ångpannor.
Bind III: 1 i samlingen De Tekniska Vetenskaperna,
Maskinteknik, Albert Bonniers Förlag, Stockholm 1927.
595 sider med 547 fig. Sv. kr. 54.
,Ångpannetekniken står för närvarande nästan i bränn
punkten av den ångtekniska utvecklingen”. Kravet om en
konsentrasjon av dampproduksjonen i storefhøit belastede
kjelenheter med hoit damptrykk og hoiltemperatur og virk
ningsgrad har bragt til avslutning den lange periode med
nærmest empirisk kjelberegning og utførelse på grunnlag av
autoriserte beregnings- og materialforskrifter, og har frem
tvunget en ny utvikling støttet på inngående videnskapelige
forskninger og driftserfaringer på det varme- og material
tekniske område, hvilket har ført til en vesentlig økning av
dampanleggenes brennstofføkonomi. Utviklingen er ennu
ikke avsluttet og det krever et allsidig kjennskap til de fore
liggende problemer, forslag og erfaringer, forbundet med
evnen til en objektiv bedømmelse av utviklingslinjene for å
kunne skrive en bok som virkelig blir en fører på dette inter
essante og samtidig vanskelige område.
Professor dr. Lindmark opfyller begge betingelser.. Hans
eksperimentelle arbeider i det damptekniske laboratorium
ved Kungl. tekniska Høgskolan i Stockholm i hovedsaken ut
ført som store eksamensarbeider ved studerende, har gitt
vesentlige bidrag til klarlegning av viktige problemer innen
for det behandlede område, og hans fremstilling, i hvilken
der ikke finnes unødvendige ord, forbinder oversikten over
utviklingens øieblikkelige stand og de foreliggende proble
mer med en objektiv avveining av de konstruktive og drifts
tekniske muligheter. At han undertiden undlater å ta ende
lige standpunkter er riktig, når man vet hvor farlig autorita
tive ytringer kan bli for utviklingen. .
412 TEKNISK UKEBLAD Nr. 42 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
