Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 28. oktober 1927 - Svante Arrhenius in memoriam, av P. R. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 ARGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. L F. 28. OKTOBER 1927
ER HER EE eMMabat a n en sbaa mmaaa INNHOLD: mumumunnmuununnumuunniummunummuunmÄÄduumuÄAuiÄu
uuÄ uun dun
Svante Arrh_enius in memoriam. — Universitetets nye rektor. — Nogen resultater fra målingene ved forsøkshvelvdammen i Stevenson Creek. — Impreg
nering av kloakkrør av cement. — ,,Høiskole!
— ,,Highschool". — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser.
tulÄtuuuuttjtmuuumunmmemmnumunmmuunuumuunnnimmÉundnsmmÄnuuuuuunummuuunmmuunumuuunuuu.uuuuuuuuuneetemuunN
uaÄ ÄÄuÄLUNe
SVANTE ARRHENIUS
IN MEMORIAM
- Ved Svante Arrhenius’ død den 2. oktober har ikke
alene Sverige men hele den videnskapelige verden mistet
en av sine mest fremtredende menn.
Han var egentlig fysiker men ved å anvende fysiske
metoder til studiet av kjemiske spørsmål kunde han op
stille sin berømte elektrolytiske dissociasjonsteori, som
skapte epoke i kjemien. Her å gi nogen inngående
skildring av hans betydningsfulle virksomhet forbyr sig
av sig selv — her kan bare pekes på enkelte hoved
trekk. = ;
innla sig av kjemiens utvikling og han var den første
svenske videnskapsmann, som opnådde denne utmerkelse.
Også fremmede universiteter og videnskapsselskaper kap
pedes om å hedre ham; han var således æresdoktor ved
5 universiteter (deriblandt Oslos).
Tross sitt fremmedklingende navn stammet Svante
Arrhenius fra en gammel svensk bondeætt; som så mange
svenske slektsnavn er også dette dannet ved latinisering
av et gårdsnavn, her fra gården Årena i Kalmar lån.
Svante August Arrhenius blev født 1859, student 1876,
studerte matematikk, fysikk og kjemi i Uppsala til 1881
og i Stockholm under prof. Edlund til 1884, da han tok
doktorgraden i Uppsala med avhandlingen «Recherches
sur la conductibilité galvanique des électrolytes» (Bitr.
t. Vetensk. Akad. Handl. Bd. 8, 1884). hvor han antyd
ningsvis fremkom med de idéer, som fikk sin endelige
utformning i 1887 i avhandlingen: «Forsök att beråkna
dissociationen (aktivitetskoefficienten) hos i vatten lösta
kroppar» (Vetensk. Akad. Översikt 1887) og «Additive
Eigenschaften der Salzlösungen> (Zeitschr. f. physik.
Chemie d. I, 1887). ;
/
Denne avhandling, som danner grunnlaget for den
moderne elektrokjemi blev vesentlig utarbeidet mens han
i årene 1886—88 studerte hos Kohlrausch, Boltzmann,
van’t Hoff og Ostwald.
I 1891 blev han lærer i fysikk ved Stockholms’ hög
skola, i 1895 professor; i 1904 mottok han en kaldelse
til Berlins universitet som han dog avslog da det svenske
videnskapsakademi besluttet å innrette et Nobelinstitut
for fysikalsk kjemi med Arrhenius som chef, fra hvilken
stilling han iår tråtte tilbake med bibehold av sin lønn
og embedsbolig. |
I tilslutning til sin dissociasjonsteori undersøkte
Arrhenius også gassarters ledningsevne, hvilket førte
ham til å opstille en ny teori for luftelektrisiteten, som
det dog senere viste sig nødvendig å modifisere. Han
har også drøftet mange andre kosmiske problemer og
har git en samlet fremstilling av disse i sin «Lehrbuch
d. kosmischen Physik> (1902/03) samt i en rekke popu
lervidenskapelige bgker, som også er meget skattet hos
oss («Världarnes utveckling». «Människan inför världs
gåtan> m. v.). .
Det fremheves jevnlig at Arrhenius var utsatt for en
mere enn almindelig hård og bitter motstand for å
komme frem, men det er nok adskillige åndens stormenn,
som har hatt større motgang, og han led ialfall aldri
under noget økonomisk trykk, som har knekket så man
gen begavelse. Og hadde han motgang i begynnelsen
så manglet det ikke på anerkjennelse of berømmelse
senere. Omkring århundrets slutning satt Arrhenius’ dis
sociasjonsteori så fast i sadlen som en teori kan sitte
og det er först i de siste 10—15 år at den er blitt utsatt
for en ny opposisjon, som dog har en vesentlig ’annen
karakter enn den gamle. — I 1903 fikk han Nobelprisen
for den fortjeneste han gjennem dissociasjonsteorien
Arrhenius tredje viktige arbeidsfelt omfatter serum
terapien og han har også her, tildels sammen med den
fremragende danske forsker dr. T. Madsen levert eks
perimentelle og teoretisk viktige arbeider om toxiner og
antitoxiner, om hæmolyse m. v. Disse arbeider har han
sammenfattet
i«Immunochemie» (1907) og «Quantitative
laws in biological chemistry» (1915).
Arrhenius hadde en usedvanlig arbeidskraft og hans
litterere produksjon er meget rik. Han besad en sjelden
idérikdom og en glimrende hukommeles og han formådde
i en tid preget av ofte ensidig spesialisering å gi betyd
ningsfulle bidrag til meget forskjellige områder av
naturvidenskapen. Han var endelig en utmerket lære
bokforfatter og en skattet foredragsholder og var som
sådan også flere ganger her i landet, hvor han hadde
mange personlige venner og beundrere. ’ P
.R.S.
MTE NM DE SNaRV
, I R VAe SD
ÖR Ta e ElaE D
LE r k . Nar o
Map TE radr iIkA) M EU e v RG
Rrt PRDR SN sad , rr IE R
AP S R) A SØr L äéa a e
HK
I TIa Trad SeA AR n E
k 2TE AR ” N n k d
VSP ES n - lg n s Å
MI ET YE SEE Rn D
GR S AS A / S v
Ö tid Så n’_)); NSA V 28 A .
PE EVE oRa l
/ . ” er
11 UTE A
T
TSARR 424
>) /10 en c Å
AM EE M & V -
PR AT VTRDE n e Rr ARE EV ; s
Va / SPEX ÖELG oc n s
enda ,;,A.,’,—(;-a*a,_g);%_yv)_ PE RRR nna
NTERR S VR 52 2122 L R
fr 2U ADTR To l Sr R! . RE -
Fr sa V,Ar’*f,"/’f%”’/’ 7 [KRr .X, . 2na e
VRÅr so er AAI S E a tiii E
TR SR S NM ’;’.%-’4’*.3 Sä n 572 Å i z|
PO SRR V R b nc
æ K ØTØ
PSI A E Ø % 485509; -. A E
Ap å ,’/»’?/ må .;, f—i?x, R A
HERD opr e - RE R. KER HK
SRa
E k P
A
å %:SVR EA åA Å Å
TET TP
Sk RRra
s es / 230 ’ n
Ar TR IMU AKE RE v » : v
toßa MRAArR ARR åMÅ E,lnll s bA
KR E GRI N
e LP R R n E
EE ”R Eara RIr S ERRR N
ÅRM sbar sSI vå ” vås F
AE
> VALSE
KR aLA
DV *%%/ 5245
/ RIM
Hl TSU MM 402U Ld FtN
FÖRraäaen Tna Tar o R SAL
RNrH geda
aNr A rara &SA /—,g_;;gtgäååg TOM s
A
Pår ØM I E eiAAA e So DAAr a A
VR A MØS L5 )//z,;*:».—’ SEM N TE GD
PEL F
A AE Å SØ ar Psad
Etg d EE E da VRL eRT
MED AA OSEAE ST e ARE
PL r a A phd
TE skrd A
in SEE A IARE LST E
r V ak a ] PRr Fa e AM
eD SRÅR AE AT Ar asa N
VÅ M I Ytd le l A
UR Da Far le E SRR N A D
TT DM e g ed SÖr SRS AN
tSA T IHRD N RGM Err
g RKU Nar Da URD I
VEE E A A D,H Ø L POT E
KSDT m 5 RRU a k |
’:’. *’-.*y’)_lv.’,,’_*,’ d + oc c sR KA . 4 P
Aier Vä RS m SDI D AU
SVIM R . VR a VR, VPP era
RAS ÖMa g Rdr d E ASN
SNb tbAr PER S EE Mad SE
F
A GE n SEE SI TRÅ rtda NEE ER A k E
FMa gd SEE ST S se DG Ps ELad
SN PSR Å i.: AE LRr R T e AP
AM ÅÆU KR FSIP A
AU AM e KEE A S A
LÆa ÅDU
S HA A
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
