Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 28. oktober 1927 - Universitetets nye rektor - Nogen resultater fra målingene ved forsøkshvelvdammen i Stevenson Creek, av Fred. A. Noetzli (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør Fred. A. Noetzli, sekretær i Committee on arch dam investigation
(Fortsatt fra nr. 42, side 407.) |
I det indre av dammen er forlengelsene målt ved
hjelp av «telemetre» (elektriske
-fjernmålere) innstøpt i
betongen. På luftsiden blev målingen av forlengelsen
utført for hånd. I halv høide (9,15 m over bunnen) blev
innstøpt en horisontal rad av stålplugger i innbyrdes
avstand 25,4 cm, og forlengelsene i dammen mellem
disse plugger blev målt fra det ene vederlager til det
annet. I fig. 6 b er vist de tilsvarende spenninger
beregnet efter en elastisitetsmodul 250000 kg/cm? slik
som den blev funnet ved laboratoriemålinger for den’”
anvendte betong. Trykkspenningene på luftsiden blev
for denne hvelvring funnet lik ca. 18 kg/cm? ved hvelv
toppen og 66 kg/cm? ved vederlagrene. Forhåndsbereg
ningene utført for komiteen av forfatteren i januar 1925
gav tilsvarende 14.6 og 61,8 kg/em*.)) Dissé spenninger
er de totale spenninger som fremkommer ved summa
sjon av spenningene fra aksialtrykket og fra momentet
p. g. a. korreksjonskraften H gjennem tyngdepunktet
for de elastiske vekter, se fig. 6 a.
:) Se Eng. News Rec. 1925’, s. 815.
NOGEN RESULTATER FRA MALINGENE VED FORSØKS
HVELVDAMMEN I STEVENSON CREEK
Efter «cylinderformelen> får man i denne hgide en
trykkspenning 45,7 -kg/cm* når det hele vanntrykk for
utsettes optatt ved hvelvvirkning og spenningene er
antatt jevnt fordelt over hvelvringens tversnitt.
Bøiningsspenningene i hvelvet er beregnet uavhengig
av hinannen efter forlengelsene målt på tre forskjellige
måter, se fig. 6 c: . :
1) Fra differansen i forlengelsene på vann og luft
side målt ved telemetre.
2) Ved dobbelt derivasjon av nedbøiningskurven
målt med clinometre.
3) Ved måling med «radiusmeter»: Forandringen i
midtordinatene på hver 1 m lengde av buen er målt fra
korden, den er proporsjonal med bginingsdeformasjonen
og dermed med bginingsspenningene. .
Forlengelsene pr. lengdeenhet multiplisert med elasti
sitetsmodulen (her 250000 kg/em*) gir spenningene.
I fig. 6 c er kun medtatt bginingsspenningene fra kor
reksjonskraften H, idet temperaturen er forutsatt ufor
andret, hvilket meget ner var tilfelle under hvert enkelt
forsøk.
UNIVERSITETETS NYE REKTOR
Ved Universitetets rektorvalg den. 21. oktober blev
professor Sem Szaland med 46 stemmer av de 70 pro
fessorer valgt til rektor for kommende periode.
, .
R G 0 - PG ATN=>SAR A
STP KRR an Rk VR EV
p A E r , Å%,
NERSSKEEEN A’,U ,’xjx:*%w :
. ERPU
’VR
ESM LL R
RE SSE! 1/55S
ARE DEr 0a ”/ RR
Liik))U s V , "PRRD l
e EEANA
RR V * A
a e
VHLL A S l VRRAM,’ t J
å RR SA %f%’ N :
: RRR i& AAOoRM te
i E LEpp |>’ LE
Ma 7 a»...,å!%.é/ En» -
. V A
A RE m 5 - RBU A
V eR IE T EE LA A
% SORR SS MØPPP A
A LE
+ Æ v
Professor Sem Sæland, ös
r e
Sem Sæland er født på Jæren i 1874. Han tok 1
1894 artium og tok året efter anneneksamen med
laudabilis præceteris. I juni 1906 underkastet han sig
matematisk-naturvidenskapelig lærereksamen med lauda
bilis. Allerede i 1900 utnevntes Sæland til amanuensis
ved Universitetets fysiske institutt. Fra denne stilling
1D E]
16 A Å p
AP A8 å, cr RHR 0e a e
SN
KE ø RR
t 0 008 Ka tå
SN GE TG SÅR Ea
UEE os ssa TE ga
HERa o lte .VE
P N
lMD I *.;..-’?s’i- KE gäæ,.,z
Vj ERYAS ER V tnr
VS
KRR A UP SR DE
TETE AA gr 0 RRR A RRR g
SAr r0 R V
. Ms
KM, ä;(;,’»,-’,,æ& > UU E .f,.’,_,
TT HER ,ARDE
RE AM ERNg n
UR **;/» ) ;,,zfå%—;;;,,-;.( L Æ
SRTREM S RR
EKS. |))
Er VDD lS SSA vra
IM ’, 7 I%Äf ; z;f.»’:’;’-";*
ESDM EKØP |-M a
WIKANSSRN MS RAR A R å
DM V m nna
RR rap JÖ lM VR
LTIDE A X;’.:;?,åg / .,’. ;L*’—, ;
fenre vi EARRRRLT I
KR K å oa KE
STRE orra ASS a
E Ø ØT V R ; FA
w t Ø
A
esa ; r"t"’—”:;’q%’i,;
Laaa AM R SN
ARS RERA e
HR MV E
A Å Å0 eel5
hadde han gjentatte ganger permisjon, vesentlig til
videnskapelige studiereiser i utlandet; han studerte bl. a.
i lengere tid ved universitetet i Heidelberg under den
utmerkede fysiker professor Lenard.
I 1909 blev Sæland utnevnt til professor i fysikk ved
Norges tekniske høiskole, året efter blev han valgt til
professorrådets formann, som blev kalt rektor da høi
skolen begynte sin virksomhet. Han var således
høiskolens første rektor og fungerte i denne stilling i
de 4 første år. Foruten å lede høiskolens admirnistrasjon
gjennem disse grunnleggende år’ og samtidig ta vare
på undervisningen i fysikk har Sæland nedlagt et ar
beide ved Norges tekniske høiskole som vil stå som et
minnesmerke over hans virke ved denne viktige kultur
institusjon: Han planla og fikk reist det store, vel
inhrettede og moderneutstyrte fysiske institutt deroppe
som åpnet sine porter i 1925. I denne anledning foretok
han en studiereise i Amerika i 1919.
Av Sælands videnskapelige arbeider kan nevnes en
større avhandling om «de lys-elektriske og de aktinodi
elektriske forhold ved fosforescerende legemer», utgitt i
fellesskap med professor Lenard. Videre undersgkelser
over den såkalte «Metallstrahlung», flere avhandlinger
over fosforescensen og resultatene av hans jordmagne
tiske målinger i Nordland i 1904—05 m. m, — I 1902—
1903 deltok han som medlem av prof’essor Birkelands
nordlysekspedition og utfgrte her et meget fortjenstfullt
arbeide. |
Rektor Sæland har forøvrig hatt en mengde offent
lige og videnskapelige tillitshverv og han representerte
Trondhjem i Stortinget fra 1916—18. — For tiden er
hr. Sæland viceformann i Den polytekniske forening og
gjennem mange år et skattet medlem av Den norske
ingeniørforening. |
416 TEKNISK UKEBLAD Nr. 43 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
