Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 4. november 1927 - Impregnering av kloakkrør av cement, av L. Rivenæs (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
anset impregneringen iorden. En sådan opfatning kan
kun karakteriseres som lettsindig og samvittighetsløs,
idet en’ smörning med et billig stoff som ikke yder
nogensomhelst beskyttelse er verre enn ingenting. Mot
tageren må jo nemlig gå ut fra at det er gode saker,
og legger ned sine rør i god tro. Dernæst er verdien
av selve smurningstoffet bortkastet og likeså arbeidet
med påsmurningen. Disse utgifter kunde her vært spart
til fordel for forbrukeren. Og endelig — og det er jo
det verste — angripes rørene praktisk talt som om de
ikke var smurt. Man får efter en forholdsvis kort tid
kanskje en meget kostbar omlegning, og spørsmålet
impregnering kommer i miskreditt. ! :
Hvad bør der da forlanges for at et rør best mulig
skal holde sig mot syreangrep? — Først og fremst må
røret være så godt fabrikert som mulig. Der må legges
ån på at kun første klasses materialer blir benyttet, —
og her spiller sanden den største rolle. Den må natur
ligvis ikke inneholde skadelige bestanddeler, likesom
kornstørrelsen er av stor betydning. Blandingen bør
foregå med spesialblandemaskiner (Kollergang 0. 1)
Blandingsforholdet bgr for små rør helst ikke være
magrere enn 1:3 og stampningen foregå meget omhyg
gelig i maskiner. Nærmere skal jeg ikke gå inn herpå,
da selve fabrikasjonen av røret ikke henhører under
dette foredrag. . ;
Vi kommer så til selve impregneringen. Hertil må
der som nevnt kun anvendes det allerbeste stoff. Pris
spgrsmålet må absolutt ikke komme i forgrunnen. Det
er meget ønskelig at stoffet efter påsmurningen tørrer
hurtig. Det må ikke båre tåle syreangrep best mulig,
men det må også kunde tåle alskens vær og vind. Rø
rene blir jo ofte liggende lagret nokså lenge, og hvis
de da ligger ute og er utsatt for sol, vind og regn, så
må stoffet tåle dette, hvad der langtfra alltid er tilfellet.
Det må i sin almindelighet ansees tilstrekkelig å
smøre rørene 2 ganger, da en tredje gangs påsmuring
ikke synes å øke -holdbarheten synderlig.
Da der vanskelig kan foretas nogen kontroll med
hvad slags smurningstoff der anvendes i fabrikkene, er
jeg nærmest av den opfatning at rørene alltid bør kjø
pes usmurt; og at man foretar den nødvendige impreg
nering selv. Dette tar riktignok endel tid, men som
regel kan man vel gå ut fra at rørene blir kjøpt så
tidlig at man får anledning til å foreta smurningen.
Og så er der et par andre fordeler med dette, som ikke
ér så uvesentlige. For det første vil der jo alltid ved
transport av kloakkrør forekomme endel brekasje, og
da er jo ikke bare rørene gått tapt, men også omkost
ningene ved smurningen; for det annet så vil impreg
neringen under transport alltid lide, — der ’ opstår
skrammer, sår, hvor betongen altså ligger ubeskyttet
og impregneringen blir mere eller mindre illusorisk.
tørring. Man skal herunder være forsiktig med ikke å
foreta impregneringen førenn rørene er herdet godt, ellers
blir de beskadiget. Man bør heller ikke opvarme rørene
for sterkt. Andre steder brukes asfaltolje eller smel
tet jordoljebek til impregneringen, men det er noget
dyrere. ; . .
Imidlertid yder impregnering ikke nogen hel og abso
lutt sikker beskyttelse mot angrep i jorden, ialfall ikke
med noget hittil kjent stoff. Og man kunde da spørre:
Står omkostningene med impregnering av cementrørene
i noget rimelig forhold til de utgifter, som er en følge
av at kloakkene ødelegges av syreangrep? — Dette
spørsmål kan der ikke gis noget almindelig svar på.
Det beror i hgi grad på de lokale forhold, d.v.s. på
jordens beskaffenhet. Bestär grunnen av tett og god
lere, så skulde det vere ungdvendig å foreta nogensom
helst impregnering, når man bare pakker leren om
hyggelig omkring og over rørene, efterat de er ned
lagt. Rørene vil da ligge tett og godt uten at der kan
komme nogen skadelige’ bestanddeler til dem. Det an
befales at man er spesielt opmerksom på dette forhold,
når grøften gjenkastes, at leren kastes først på og stam
pes godt omkring rørene. Består grunnen derimot av
grus, sand og alm. jord (humus) så må der utvises
forsiktighet, og da tror jeg, at det i almindelighet må
ansees for å være sikrest å impregnere rørene, spesielt
hvor der er rennende vann tilstede. Jeg skal forøvrig
her i parentes bemerke, at skulde man uten særlige om
kostninger ha anledning til å legge et beskyttelseslag
rundt rørene av et eller annet stoff som kunde nøitrali
sere syren, så vil dette naturligvis være utmerket, —
jeg skal nevne knust kalkstenavfall.
- Forgvrig må som sagt de lokale forhold vere bestem
mende. Det kan jo hende at der er steder, hvor skadene
på grunn av syreangrep er så ringe, at man heller
vil ta de omkostninger, som er forbundet med en omleg
ning fremfor å ta de sikre utgifter, som er forbundet
med en impregnering av alle våre kloakkrør, spesielt
når hensyn tas til, at impregneringen med de hittil
kjendte stoffer allikevel ikke yder en varig beskyttelse.
Men så plikter man også at ta hensyn til de skader,
som kan påfgres annenmanns eiendom, om en kloakk
går istykker, og de sanitere ulemper, som kan vere
forbunnet hermed. Skade på annen manns e:endom kan
’man riktignok gardere sig mot ved ansvarsforsikring,
men dette koster jo også penger, likesom alt hvad
der gdelegges jo er et nasjonaltap. Og de sanitere
ulemper kan man simpelthen ikke beregne eller anfgre
i tall. .
Gis der da ikke nogen annen måte å beskytte rørene
på enn ved impregnering? Kan der ikke tilsettes rørene
sådanne bestanddeler, at de i sig selv blir motstands
dyktige? — Ja, dette er en ganske annen sak som lig-
Ved å utføre impregneringen selv får man arbeidet : ger utenfor rammen av dette foredrag, og som jeg heller
utført med det stoff og på den måte man selv ønsker,
og man kan foreta impregneringen — ialfall den siste
— umiddelbart før rørene brukes. :
ikke kan komme inn på her. Det vil kunne gjøres til
gjenstand for et helt foredrag alene, og det er der ikke
tid til. Så meget kan dogsies,’ at det ikke er nogen
lett sak. Cementens hovedbestanddel er jo kalk, og det
er denne som angripes. Ligger kalken ubeskyttet, så
må den angripes selv om der tilsettes andre bestand
deler som i sig selv er holdbare. Det som her er av
største viktighet er, at betongen kan gjøres tett. Er
betongen absolutt tett, så må angrepene foregå på den
lilg. meddelelse fra Stads- og Havneingeniørforenin
gen i Danmark foretas impregneringen. av rør dernede
på den måte at rgrene tgrres godt og opvarmes noget
for å drive den siste rest av fuktighet ut. Derefter sen
kes rørene ned i et sterkt opvarmet bad av tjære under
tiden tilsat med asfaltolje, hvorefter de henlegges til
4. november 1927 TEKNISK UKEBLAD 431
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
