Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 4. november 1927 - Impregnering av kloakkrør av cement, av L. Rivenæs (slutning) - Sørlandsbanen—Numedalsbanen—Noreanlegget, av Thv. H.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’ For å gi pressens og turist- og reiselivets menn an
ledning til å gjøre sig bekjent med de sist fullførte
jernbanestrekninger parcellen Nordagutu—Kragerø
av Sørlandsbanen og Numedalsbanen til Rødberg sta
sjon ved Nore kraftanlegg innbød Statbanenes hoved
styre ca. 80 personer .til en befaring den 23. og 24,
oktober. Turen fant sted under de gunstigst mulige vær
forhold for årstiden: strålende sol og mildt vær begge
dager. ’ . |
En rekke høiere jernbanefunksjonærer og represen
tanter for jernbanepersonalet — med distriktschef Saxe
gård og de to baneanleggs’overingeniører, deherrer Olaf
Støren og H. P
. Wilse i spissen — deltok i befaringen
og sgrget alltid på beste måte for at gjestene fikk alle
ønskelige oplysninget besvart — både angående de tek
niske anlegg og vedrgrende distriktene hvorigjennem
banene går. Der blev også under turen utdelt oversikts
karter og forskjellige trykksaker hvorfra oplysninger
kunde hentes.
For deltagerne fra Oslo var der sørget for reser
verte sovevogner med nattoget den 22. oktober. Alle
deltagere samledes på Nordagutu stasjon, hvorfra ekstra
tog med spisevogn startet den neste morgen. Fra Lunde
stasjon hvor man på en stor iernbro?) passerer over
Bandakkanalen, var <pressetoget» det förste persontog
til Kragerg, og befolkningen i de distrikter hvorigjen
nem turen gikk, la da også sin glede og interesse for
) Teknisk beskrivelse av broene på denne del av
.Sörlandsbanen finnes i et foredrag av overingentgr
Hans Ténnessen, inntatt i T. U. nr. 1—3/1925.
SØRLANDSBANENNUMEDALSBANEN-NOREANLEGGET
dagen, ved tallrikt fremmøte langs linjen og på sta
sjonené. a s
Da vi håper i et senere nr. äå kunne g en utfgrligere
beskrivelse av banens tekniske anlegg skal. vi ikke ’her
komme nærmere inn på enkeltheter. Nogen turistbane
i samme forstand som våre store hgifjellsbaner kan
denne bane vel ikke sies å være, men den krysser en
rekke dalfører og går forøvrig gjennem distrikter med
en egenartet naturskjønnhet som nok vil øve sin tiltrek
ning på det reisende publikum. Hertil kommer at flere
åv banens stasjoner ligger ved kryssningspunktene med
meget ’besøkte turistruter gjennem det sydlige Telemark.
Adkomsten til disse blir således lettet og det vil nok
øve sin innflytelse på reisetrafikken. For de nokså
tyndt befolkete skogdistrikter hvorigjennem banen går
vil denne nok bety en lysere fremtid- Dette fremgikk
også. av den greie og orienterende tale som blev holdt
på stasjonsperrongen i Drangedal av bygdens ordfører,
hr. Sjetne.
Denne nye del av Sørlandsbanen — fra Nordagutu
til Kragerø — er ca. 102 km lang. Ved stasjonen Nes
landsvatn grener sidelinjen til Kragerø østover, mens
anleggsarbeidet med den videregående del av stambanen
pågår herfra i sydvestlig retning. | A
Kragerø by var festlig flagsmykket ved pressetøgets
ankomst, og man blev mottatt med stort fremmøte av
byens befolkning, musikk, bystyret in corpore’ og vel
komtstale av byens ordfører, hr. Eide. Der servertes
forfriskninger i stasjonens venteverelse. — Så gikk
turen tilbake til Kongsberg hvor man overnattet i sove
vognene. x ;
utvendige flate, og demoleringen vil ta så meget lengere
tid enn ved en porøs betong, hvor det tærende stoff kan
trenge inn i betongen og ødelegge den også innenfra.
Jeg kan her bl. a. henvise til forsøk som har vært ut
ført i Schweiz og som finnes gjengitt i «Diskusions
bericht nr. 4>, fra Materialprgveanstalten ved den tekn.
hgiskole i i Zirich. Det viste sig der tydelig, at en
betong er desto mer motstandsdyktig mot kjemisk på
virkning jo mere cement den inneholder, jo fetere og
tettere den er. Og det må utrykkelig betones, heter det
videre, at en god betongkvalitet selvfølgelig meget
lengere kan motstå en kjemisk innvirkning enn en mager
og slett betong. Ennvidere skulde cement med en lav
kalkgehalt, f. eks. Al-cement, vere heldig. .
Jeg skal her innskyte den bemerkning, at når der i de
norske leveransebetingelser for cementrør er anført i
& 3 at rgrene skal ha den og den tetthet, så er visstnok
denne bestemmelse inntatt med sikte på /ekasje innen
fra. Denne tetthet er dog efter min formening av under
ordnet betydning. — Det må videre fremheves, at en
lang lagring av rørene er av meget stor betydning.
Til opnåelse av en tett betong har man gjort forsøk
med forskjellige midler såsom a/un og såpe, antaquid,
awa-mørteltilsetning, biber, stenmel, frass, o.s.v.
Formentlig vil den nedsatte «Betongkomité av 1925»
vie disse ting en spesiell opmerksomhet. Jeg skal kun
nevne at vi i Bergen ved nyttårstider iår har støpt op
endel kloakkrgr av’ Medusacement, likesom der også er
gjort forsgk med endel andre stoffer. Men resultatet av
disse forsgk foreligger ikke ennu. |
Sluttelig skal jeg ganske kort omtale et forsøk, som
har vert gjort i Bergen med henblik på slitasje i rgrene.
Et medlem av denne forening har i sin svarskrivelse på
det utsendte spørreskjema antydet ønskeligheten av,
iat også denne side av saken burde optaes til behand
ing. S .
gl 1922 blev der i Bergen anlagt en ledning, 70 X 105
cm, som bl. a. skulde opta en bekkeledning og som lig
ger i tildels ganske sterkt fall, optil 1:3. Rørene er
støpt av betong, blev i bunnen ’og et stykke opover
sidene forsynt med «Concret Hurdner>. ”
Ved inspeksjon foretatt den 21. juli iår, — altså
efterat kloakken har ligget i ca. 5% år, — viste rørene
sig å være fullstendig like gode uten antydning til
slitasje. Dog skal bemerkes, at der i enkelte skjøter,
hvor sammenføiningen ikke var helt nøiaktig og hvor
det nedenfor liggende rør var kommet til å ligge litt
høiere, så der var opstått en kant, kunde være en liten
slitasje som kunde strekke sig noen centimeter nedover.
En ganske liten slitasje viste sig også I en vinkel, hvor
det nedenfor liggende rør lå litt lavere. Her hadde
Åvannet, som altså hadde et lite fritt fall, slitt av et lite
stykke, hvor det støtte an mot siden i røret. Forøvrig
hadde «Coneret Hardner» holdt sig særdeles godt.
lår har vi støpt noen smårør tilsatt med det av dr.
Kleinlogel i hans «Stålbetong» anvendte stoff, men disse
rør er ennu ikke prøvet.
Som det fremgår av hvad jeg har anført, kan ikke
problemet betong, — jeg tenker da spesiellt på betong,
som er utsatt for vanntrykk eller for påvirkning av
syreholdige vesker,
— sies å være tilfredsstillende løst,
iør man har funnet et absolutt effektivt middel, som kan
beskytte betongen. Jeg vil håpe, at det ved de under
søkelser, som nu foretas i stor utstrekning såvel i Ame
rika som i Europa må lykkes å finne sådanne botemidler
til beskyttelse av. betong, som fullt ut motsvarer de
utmerkede egenskaper, som betong i det hele ’tatt for
øvrig har. |
432 TEKNISK UKEBLAD Nr. 44 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
