Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 18. november 1927 - Numedalsbanen, av S. A. Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vei istedenfor jernbane
Høsten 1920 blev der uro i dalen da det ryktedes
at det var på tale å stanse jernbanebygningen og i
steden utbedre veien og benytte biler for kraftanleg
gets transporter. Man visste nok at representanten
Blakstad under behandlingen av det ekstraordinære
vannfallsbudgett var kommet med en uttalelse i denne
retning, men man’ søkte jo å berolige de engstelige
sjeler med at dette ikke hadde noget å si. Da man så
imidlertid fikk se at der blev foretatt utstikning og
profilering av veien opigjennem hele dalen og hørte at
planer skulde innsendes til veivesenet for utarbeidelse
av overslag visste de interesserte ikke hvad de skulde
tro. Man gikk i sterk. spenning inntil den kgl. prp.
med innstilling til Stortinget om vedtagelse av de inn
sendte jernbaneplaner forelå. Dette beroliget jo en del.
Men de som leste proposisjonen, — hvor det visstnok ut
tales at man «vanskelig vil kunne tilråde at der nu
gåes til et så usedvanlig skritt som en omgjgring av
Stortingets beslutning> men samtidig «at det er mulig
at det var en feil at banen blev besluttet
i1918»
—tenkte
nu begge deler og så kom det jo an på hvad jernbane
komitéen sa. Der manglet dessuten ’en i. prp. bebudet
skrivelse fra’ Hovedstyret for : vasdragvesenet og den
kunde jo inneholde farlige ting. ;
Så en vakker sommerdag i juni 1921 kom selve jern
banekomitéen med fylkesmann Hroar Olsen i spissen
ledsaget av distriktets egen fylkesmann Platou på be
søk i dalen for å se på saken. Ved en enkel
lunsj hos avdelingsingeniør Sandberg på Brugdebek iI
Nore fikk ordfører Haugejorden anledning til på en
meget overbevisende måte å tale for banen og skildre
de fglelser som folk i de avsides dalene vilde besjeles
av om Stortinget gikk fra sin engang fattede beslutning.
«Heve me ikje Stortinget å lite på ka heve me då?» —
err ".)
eva Ä i
eee |
SR Rn
ed
p .R E
HHr :’f* S
k sar or on |
9;?3*” B = 2 A *.’ e Lm
2
S A RR M Å
X . E 7 0 RE LA
| *X;j y Å A 5 ":—r:”, –A /;/;724 Sa HL-, 1 ’f’*;./—: br %.
Le > Mn 00P N Ha S er VARAANE S ;
S ARR VS, R N A
s & lse: ov SD DR *LföeSN E
"ØXX on ä*; SR V E - SRS &ÄÄ
*7, 3 or A ea tT ” F
a a
pR":+ - N > ä .
3 l & % N ERR TTRE ’ V
N 1. 6 >23 RS tA p E >
% : a Æ l se ”RR N . ;
| N oR » S 7Å; LPA v |
: å 2E 7N4 . 5) V : /
, o isA aSR -4%_,.((- S N . Bl
A Öa TL Z KE å 4 L na e
» K: i kEE aiDo e °"d’* ’f: ] 53*’ a E
. : » ’]"’—fv,,*;—%’råz" dVS *%; EK ’m : RL a Å s
” 43235 La E ee en
A Y
A _% D a
L- A A vå $4 74 o HTE F R E
ALA g > e , PP DT
Kan bI M ØR U T a LA
A A D. A S E u ’ on å LL E
6eK R enm oa
E E 1., 4A g Å
ØTU ED T E / SN N ; ’ää»r?% ;
F vÅEa E A RE e NJ ND %f* t 4505 U N ’
saSAP å pR SD ,»ä L A lese Å w;%’åa p
eMr N 5 a E. MEN Fa S e SAS t
I . IE EE RASE N IE a voR Å.
?’%gfå’” . isé pEr
n D—o RR DT
å æ—— m eTT
S +a lg LL
Tv S V E gsR A -—%%m
s SRR AAA S Sese
Å RRR TET R *n%,g” -
- FL R ANA RURE E å NAN A l 34
V p + z dar 47 AN D r d
ö STE
S UA
T
ARr qu%’ E E SE
BE A : ;&Mw& Leu
d D
laa aeAL
RS T
a tt RRad åg o RD T
> ek gk S .*_.,._;_;.;;3;;—_,4 SÅR AN > $P p / aqn fn %; DF d
Ira v t MEEN A HR EE TE TE ar 2R N Sea 2a oOada E ! n
UTE E VRM
N R erÅ JIM åED n
DdEA E T ERR L R s
s e es B E —_gxiy . : ;;K,__’Z%å*_%%,;_._’ 55 aet R el
4 ,gl%,gvå |E : MÅ A . 2TREE **;r e e A
CTEIP
Sra ED ELL d a N lea en N
RRR en |T<E SN
t a AE n
TTM ÅRF
AA r g SR aa LEÖE
EØSOAL E D o ln 48 dd >SA 20 Nrp
a 7 R » SR SA
Rba
~2?;,53?,3; ea DEd or RE | hF
A R
RRda!ESDs I a d RE r L R T M lN lUar RRR
Ø Itø;?**’/ä.,,/ 2100 A VRn DD
PE ES edeiA
AA RD ÄKAT AMLM E -r(-’—% se SEE, MaD r A
FØP 0 Moatt RER DE4 e Ø 2 c N 51 ES T PEYM
APU e RR gASR r r r R
Bjørnsrudskjæringen.
sluttet han sin tale. — Komitéens munner var naturlig
vis lukket, men av de mange lyse og venlige ansikter
fikk de fleste nok atter håp om bane. — På dette tids
punkt var der til arbeidsdriften’ medgått vel 3 mill. kr.
og linjen var på forskjellige steder synbar.
Fra veidirektgren forelå 4 alternative overslag for
veiens utbedring lydende på 11,5, 6,0, 4,5 og 3,0 mill. kr.
Under sakens behandling i komiteen innløp den be
budede skrivelse fra Vassdragvesenets hovedstyre,
hvori refereres en uttalelse fra fossedirektøren, som
konkluderer med, ’ ;
«at en landeveislinje gjennem Rukkedalen fremstiller
sig som en for anlegget fullt forsvarlig
og i økonomisk
henseende meget fordelaktig rute selvom, det. medgies
at en jernbaneforbindelse til havneby vil vere heldig
for fremtidige utvidelser og drift:> Hovedstyret anser
imidlertid «jernbanens bygning avgjort
:med tidligere
beslutninger og tillegger alene den foreliggende utred
ning betydning til belysning av i hvilken utstrekning
banens kostende bør belastes kraftanlegget.». :
Komitéen — som departementet — formaner til den stør
ste økonomi hvad banens utstyr angår og henstiller at der
foretaes alle de reduksjoner, som er mulig til minskning
av arbeidsomkostningene, men innstiller at planene ved
taes som i departementets foredrag foreslått.
Stortinget bifaller så den 20. juli 1921 mot 5 stem
mer, innstillingen. — Et forslag av representanten Blak
stad om at man skulde stanse banen omtrent halvveis
ved ca. km 40—50, hvortil man da hadde arbeidet noget
med linjen, og så bruke bil resten av veien, vandt ikke
gehør. .
Så falt der da endelig ro over sinnene, banens
lidelseshistorie var tilende og arbeidsdriften kunde
uhindret videre fremmes.
Arbeidsplanen.
I sine hovedtrekk blev arbeidsplanen lagt således at
banen, hvad underbygning og skinnelegning angår, stykkevis
fra Kongsberg av skulde gjøres såvidt ferdig at mest mulig
av transporten til Nore kraftanlegg og for jernbaneanleggets
eget behov kunde foregåpr. bane. Dette lykkedes også, idet
der på strekningen Kongsberg — Bakkerud hpl., ca. km 37,
vinteren 1924—25 foregikk store transporter til Noreanleg
get bl. a. av tils. ca. 950 tonn cement og til jernbaneanlegget
av bl. a. jernoverbygningen til de fleste broer nordenfor,
ca. 600 tonn, som måtte monteres våren og sommeren 1925.
Høsten 1925 blev skinnegangen strukket frem forbi
Veggli og hele vinteren 1925—26 og delvis utover sommeren
foregikk transporter til denne stasjon for Noreanlegget bl.
a. av jerndeler til ledningsmaster, tils. ca. 4130 t. Dessuten
for jernbaneanlegget jerndelene til broen over Opdalselven
ca. 100 tonn. I de siste dager av juli 1926 nådde skinne
legningen på første ~løft” frem til Rødberg kraftstasjon og
første godstog kunde efter programmet føres helt frem 1.
august, fra hvilket tidspunkt der til 1. novbr. iår er transpor
tert ca. 11 150 tonn for Noreanlegget. Tilsammen er på
banen til 1. novbr. iår transportert for Nore kraftanlegg ca.
16 230 tonn. Den samlede trafikk på banen under anlegget
beløper sig til i vognlaster:
For Nore kraftanlegg .s................
....>. Ca 2110
» jernbaneanlegget (bl. a. 750 t brodeler)........ , 560
» PIIVate OPOVEr A eT A E v e y 450
» private nedover (vesentlig trelast) .......... ,, 1230
Tils. 4350
454 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
