Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 47. 25. november 1927
- Reise til Amerika?
- Dødsfall
- Fløtningsinspektør Karl Magnus Østlyngen
- Kjemiingeniør Gunnar Weidemann
- Ingeniør D. G. Martens
- Ingeniør William Dahm
- Foreningsefterretninger
- Fra møte i N. I. F.s hovedstyre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
niører. Det synes mig rart om der ikke i provinsen
Öntario — som jo er den største og rikeste i Canada,
som i utbygget vannkrait har like så mance HK som
provinsen Quebec og der som like stor pulp & paper
produsent og i de fleste industrielle henseender er Quebecs
overmann — ikke skulde ha bruk for en god del
M. N. L F.
Videre er det Winnipeg-området og B. Columbia
med Vancouver hvor utvilsomt nogen kunde finne be
skjeftigelse om de bare vilde ta den lange’ reisen.
Canada fortjener ikke det vanry som jeg synes det får
hjemme i avisene nu. Vel kjenner jeg ikke liv og for
hold for farmere, hvilket jo er det der tales mest om
hjemme, men Canadas industri, dets store billige vann
kraftutbygninger, dets store kraftfordelingslinjer, dets
treforedlingsindustri, kjemiske industri, karbid, alumi
nium likesom måten hvorpå det private initiativ her
leder utviklingen, fortjener norske ingeniørers og fag
lige eksperters aktpågivenhet og interesse i langt høiere
grad enn jeg tror er tilfelle nu. — —
Kjære generalsekretær, jeg vet i grunnen ikke
hvorfor jeg setter mig til å skrive alt dette her. Kan
skje er det for Dem personlig, xanskje er det for N. I F.
fordi mitt arbeide dér gav mig gleder i livet som jeg
nødig vil tape kontakten med, eller kanskje er det fordi
jeg gjennem Dem søker å fortelle noget til mine kol
leger som jeg dog ikke direkte har funnet ord for, men
som jeg tror ingeniøren er denrette til å forstå.
Når De får dette brev er vel det nye Storting valgt.
En ny forsamling som -skal sitte sammen i 3 år for å
lave mest mulig: Du skal ikke og du skal. Hemsko
og trang politikkx i alle ting. Siden jeg kom over hit
har jeg’levet mitt livs beste tid. Økonomisk har jeg
ikke hatt det bedre enn hjemme, materielt meget, meget
verre, og arbeidet meget hårdere. Men der er noget
ved livet her, ved arbeidet, fritt og friskt, — kanskje
det kort sagt er at man lerer å arbeide og derved fin
ner gleden i arbeidet og livet. Hjemme hadde jeg de
hyggeligste kolleger å arbeide med, men følte aldri
noget tilsvarende som dette her.
Der var alltid et stengsel, en politiker som skulde
åvgjøre, en lov som forbød eller nogen forhandlinger
som aldri tok ende. Saklighet og realiteter blev jonglert
med :og kom aldri til sin rett. Jeg begynner å tro at
Ingeniørforeningens «stgrste sak er å nå det mål å få
76 representanter inn i tinget. .
Jeg føler mig som nordmann, vil gjerne tilbake til
Norge, men blir allikevel mere og mere fjernet fra
hjemmet, fordi jeg finner så mange gode sider ved livet
i det i våre øine så «kulturelt formørkede» Amerika.»
—
*
’Det.annet brev til et herværende M.N. L F.. er
fra ingeniør Tom Pettersen, Chicago Norwegian Tech
nical Society, 2350 N. Kedzie Boulevard, Chicago 111.
Idet vi hitsetter et utdrag av dette brev vil vi anbefale
interesserte å konferere nermere med ’N. I. F.s sekre
tariat, da dette stadig mottar rapporter fra forskjellige
norske ingeniører derover, og forholdene jo kan tenkes
å ligge noget forskjellig an i forskjellige faggrener: *
«Som du vet har vi her i Chicago en norsk
ingenigrforening, nermest en selskapelig affere; men
vi forsgker også å hjelpe de yngre som er ukjent her,
å komme sig til rette og få arbeide. Denne del av
foreningens virksomhet hviler. for øieblikket på mig.
I den forbindelse vil jeg be dig om godhetsfullt å op
lyse blandt norske ingenigrer at forholdene her for
øieblikket er meget vanskelige for ingenigrer. Her er
meget få ledige plasser og mange er uten arbeide.
Flere av de store kontorer har redusert sin stab av
ingeniører i hgöst, og flere ventes å gigre så.
Jeg vil derfor råde enhver, som har tenkt på å komme
hit til å vente ialfall nogen måneder. :
Det er ’en viss tilfredsstillelse å kunne fortelle dig
at jeg for øieblikket ikke vet om nogen ung norsk
ingeniør som er arbeidsløs her i, Chicago. —
Forholdene i New York kjenner jeg ikke til;. men i
Pittsburg og St. Louis er det likeså vanskelig som her.
Om det er av interesse for Norsk ingenigrforening å
bli holdt a jour med forholdene her, skal jeg med glede
gigre det. -Rette vedkxommende kan i tilfelle skrive til
mig dessangående.» | j
DØDSFALL
- FLØTNINGSINSPEKTØR’ KARL MAGNUS . OST
LYNGEN er avgått ved døden. Han var født i 1884 og blev
bygningsingeniør i 1905 og elektroingenior i 1908 fra Trord
hjems tekniske læreanstalt. Efter å ha vært ansatt en tid
ved havnevesenet i Skien blev han i 1916 fløtningsinspektør
ved Christiania tømmerdireksjon. Østlyngen var en meget
ansett og avholdt mann.
KJEMIINGENIØR GUNNAR WEIDEMANN er av
gått ved døden. Ved dette dødsfall er en ung og loveride
videnskapsmanns bane blitt alt for tidlig avbrutt. Han var
født i 1898, tok eksamen artium ved Trondhjems katedral
skole i 1916 og uteksaminertes ved Noiges tekniske hø’skole
i 1920. ; on
En tid var Weidemann asisstent ved, Høiskolen og-blev
så assistent hos professor Poulsson ved Universitetets farma
kologiske institut. Med stipendium av Ramsay Memorial
Fund opholdt han sig så et år i Cambridge, hvor han studerte
biologisk kjemi. I alle disse år var det vitaminundersøkelser
han arbeidet med, og han var allerede på det nærmeste ferdig
med en doktoravhandling om dette emne. Fra nyttår skulde
han tiltre en stilling ved det nye institut for vitaminforsk
ning. * :
INGENIØR D. G. MARTENS er død i Oslo, 71 år gam
mel. ni ,
— Daniel Georg Martens var født i Bergen og fikk sin utdan
nelse ved Polytechnikum i Ziirich. . |
I 1882 kjøpte han, iflg. ,,Bergens Aftenbl.” Laksevåg
mek. verksted sammen med Oluf M. Olsen, og drev det un
der firma Martens, Olsen & Co. Firmaet opløstes i 1887,
hvorefter Martens reiste til Russland som direkter for Wolo
dins skibsbyggeri i Nikolajeff under bygningen av et panser
skib. Fra 1891 var han beskjeftiget i Balaklava med opta
gelsen av sunkne engelske transportskib fra krigen i 1854.
Siden 1894 drev han forretningsvirksomhet i Oslo.
INGENIØR WILLIAM DAHM er død i Bergen, 46 år
gammel. Han var utdannet i Mittweida og indehadde nu
firmaet C. Dahm på Tyskebryggen, likesom han var teknisk
konsulent for Alversund og Mangers dampskibselskap, i hvis
direksjon han satt.
FORENINGSEFTERRETNINGER
FRA MØTE I N.E.F.s HOVEDSTYRE
27. OKTOBER 1927.
Følgende nye medlemmer blev optatt:
Direkte medlemmer: Aschehoug, Wilken H. H., Peter
sen, Claus T. c oc
. Alesunds avdeling: Becker, Chr., avd.ing.
istatenshavne
vesen, Alesund.
Bergens avdeling: von Fischenich, Robert Ferd., Bergen,
Peersen, Halfdan, avdelingsing., Dale i Bruvik. - j
Fløtningsingeniørenes avdeling: Sparby, Kaare,’Åsnes.
Fredrikstad avdeling: Christie, Johan Koren, Fr.stad.
N. Hålogalands avdeling: . Einarsen, Eilert, Narvik.
Hardanger avdeling: Aubert, Frans Otto, Odda.
Jernbaneingeniørenes avdeling: Romsaas, Hans Kristian,
chef for baneavd. tegnekontor, Oslo distrikt, Oslo. Velken,
Mass S., Granvin, Hardanger. :
Molde avdeling: Høstmark, Peter Holst, Molde.
Kristiansands avdeling: Stendal, Lars, Kristiansand S.
Oslo avdeling: Bjønnestøl, Olav, Skarnes. Brevik, H. J.,
Rjukan. Ellefsen, Erling, Oslo. Fougner, Fritz, Oslo. Graff,
Eilif Fougner, Oslo. Holth, Harald, Lierfoss st. Ingelsrud,
Hildor, Oslo. Klausen, Kristian S., Oslo. Lange-Nielsen,
Ole, Nøtterøy. Nerdrum, Johan, Stabekk. Normann, Rei-
25. november 1927 TEKNISK UKEBLAD 469
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:20 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1927/0483.html
