Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 2. desember 1927 - Sørlandsbanen, av S. A. Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 ÄRGANG | ,
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 2. DESEMBER 1927
PUM RRR TER EHE EM 8 SER TERETETVRE ET E TE Ea An an NNNN INNHOLD : LEU ER ER OANO T EU STE R RU HR AEL E ET HERH ETaATMSFTTO R OM ET UT O 1
Sørlandsbanen. — Dødsfall, — Betongfremstilling. — Litteratur. — Statistikk. — Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Notiser.
AnÄ tuu uuu muuuuuuuummuun.mmmuunumumummmmmuuunrduummm3uÉneumu
mmm mmmun uunÄ uu AAuuuuuuuuAAQuÄÄuuuuuuuNe
SÖRLANDSBANEN
PARSELL NORDAGUTU—NESLANDSVATN MED SIDELINJE NESLANDSVATN—KRAGERØ
HISTORIKK
Ved overingeniør S. A. Lund
Spørsmålet om anlegg av en Sørlandsbane er som
bekjent meget gammelt. Allerede i 1869 vaktes der mosjon
om Oslo—Drammen-banens forlengelse gjennem Grevska
pene som en påbegynnelse av ,Vestlandsbanen” —- som
Sorlandsbanen den gang blev benevnt — og da man i
1874 besluttet Jærbanens bygning, betraktet man denne
bane som et ledd i Vestlandsbanen. Det het således i
Stortingets jernbanekomités innstilling angående Jærbanen
at ,,dette anlegg har sin store fremtidige betydning som
begynnelse til en sammenhengende Vestlandsbane”. Under
behandlingen i Stortinget falt der uttalelser i lignende
retning. i
tingets beslutning liggende innstilling fra jernbanekomitéen
het det bl: a. at
sforøket betydning vinner nærværende anlegg som be
gynnelsen til en fortsatt jernbaneforbindelse med det syd
vestlige Norge, en forbindelse hvis iverksettelse formentlig
ikke bør utsettes lengere enn uavviselig fornødent.*
Jernbanekomitéens formann Johan Sverdrup bemerket
2 år efter under debatten om Grevskabsbanens byggemåte:
»Det var stambanen til Vestlandet, vi den gang var i
ferd med å beslutte og påbegynne.” -
Innen distriktet begynte arbeidet for en Vestlandsbane
egentlig ved et stort jernbanemøte som 7. september 1874
blev holdt i Kragerg, og hvortil innbydelse var utgått fra
de lokale jernbanekomitéer i Kragerø, Sannidal og Drange
dal. Der fremmøtte 41 representanter som under ledelse
av amtmann Aall enstemmig besluttet å få undersøkt en
jernbanelinje mellem Skien og Kristiansand som en del av
en jernbane til Stavanger.
I de første år man arbeidet for Vestlandsbanens fremme
var det således spørsmål om en linje fra Drammen og
efter at Grevskapsbanen var bygget om en fortsettelse av
denne fra Skien eller Porsgrunn, ve’sentlig som en kystbane.
Efterhånden blev der imidlertid også spørsmål om andre
retninger for Vestlandsbanens hovedlinje. Der var således
allerede i 1886, da’ en i Kragere valgt centralkomité av de
interesserte distrikter innsendte ansgkning om anlegg av
en jernbane fra Skien (Porsgrunn) til Kristiansand, menings
forskjeli om linjevalget og da arbeidet for Vestlandsbanen,
efter den stans i jernbanebygningen som fant sted i 80-
årene, blev gjenoptatt i 1890, besluttet man sig i distiiktet
for å arbeide for en inniandsbane med sidelinjer til kyst
byene. Den lokale felleskomité uttalte sig i 90-årene enstem-
En 7-mann sterk arbeidskomité valgtes med bergmester
Dahll som formann. Den arbeidet med undersøkelse av
forskjellige linjer og tegning av aksjer. Den 23. januar
1891 holdtes et stort møte i Kristiansand som efter forslag
av konsul Reinhardt enstemmig uttalte sig for en inn
landslinje med sidelinjer. Videre besluttedes å henstille
til Lister og Mandal, Nedenes og Bratsberg amter med
byer å velge medlemmer av en Felleskomité for Vestlands
banen. Den 10. august 1891 sammentråtte i Skien den
nyvalgte komité som bestod av 26 medlemmer.
" Bergmester Dahll var også formann for denne komité.
Han stod som formann til sin død
i 1893, fra 1893—1898
var J. Levland formann, fra 1898—1906 /. Holmesland,
fra 1906—1909 V. Ullmann og fra 1909 og til dato ha!
fhv. kirkesanger J. Klepsland stått som formann. Major
Gundersen er for tiden nestformann.
Av jernbanekommisjonen av 1875 blev Vestlandsbanen
til Egersund med sidelinjer .opstillt blandt de anlegg som
skulde komme i første rekke som en bane der vilde kunne
sammenknytte forskjellige landsdeler. Jernbanen fra Dram
men til Skien besluttedes i 1875. I den til grunn for Stor-
jovesne k
+ I
h os l]
) 4 > / eda %
) h $ - > K Pikerfoss / ORAMMEN
N oa
Å | X*-; L sovuuy, : . V
ÅP X KONGSBERGIS ..m :
S
: n å
j -YE wx , ;
[| N,,;å NOTÅDDEN
V N >
| R Å
Y )) Hittardolss ä
A VåHjuksebå å
j oråv” ( å É
( V Bå j
t l*z’l..a | MN b",a 1».,’" Nordagutu
U Å a
m.a».— sX nns K Kkerhaugen
- W"ä*’r.’-’nz,. o J_E_ N A l’mluud "v Æ
Å E)Pus Ga |
K) r b ;
: e Å_; — Tyr: Norsjok) Å R
ä’ Å > Å +Landsmarka SÅ
Å =r ” N
M W / > Å SKIEN
T vssarv” ] Å Naksjö Ba )
; | å : ]
Å S åKjøsen SU x ISANDEFJORDA
)) 5 9 Ø Orangedal ; Ö å
K | v kln Å
b en n BREVIKSØONÅ I LARVIK
P SA
r > & mm SN Å
C Treungen £L
- ze N A LANGESUND Sia et
Ö rlMerkebeit f ) A ..v-fiäf.i*iz?f-?»”*å%
N |V <
Å eMM SA
m Å farsjo E RAEE
RE
Ro Pr enHn
24 | RT ER EE
Sämda GQ P H28 R E
Vvargasilgs 360280
AM Ra fÄeiara
- 3 QSFj; M”fmi,*",ä"; ’ä
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
