Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 2. desember 1927 - Sørlandsbanen, av S. A. Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TELEMARK FYLKE.
mig for valg av en innlandslinje med utgangspunkt ved
Skollenborg på Kongsbergbanen, fordi man derved vilde
opnå den korteste gjennemgangslinje for hele Vestlandet,
fordi de centrale telemarkiske bygder og ferdselslinjei der
ved på hensiktsmessigste måte vilde knyttes til jernbane
trafikken, og endelig fordi linjen antokes å by store for
deler for landets forsvar.
I de proposisjoner om jernbanebygningens gjenoptagelse
som blev fremsatt i 1889 og 1890 og de nærmest følgende
år blev forslag om Vestlandsbanens bygning ikke medtatt.
Departementet sluttet sig i det vesentlige til den av kommu
nikasjonskomiteen av 1886 hevdede opfatning at man først
skulde søke tilveiebragt forbindelse mellem oplandet og
kysten ved kortere jernbanelinjer, før man optok Vest
landsbanens hovedlinie til gjennemførelse. Samtidig anfør
tes det at fremtidens utvikling vilde føre med sig en sammen
hengende jernbaneforbindelse med landets øvrige jernbane
nett og at dette måtte stå som målet under bygningen
av de enkelte anlegg, ved hvis planleggelse man .måtte
ha for øie at de skulde inngå enten som ledd i en eventuell
hovedlinje eller knytte sig som sidelinjer
til denne.
Av sådanne banet kan nevnes den i 1890 besluttede
Setesdalsbane fra Kristiansand til Byglandsfjord, i 1891
Eidanger—Brevikbanen likesom der samme år blev gitt
statsbidrag til anlegg av en privatbane mellem Lillesand
og Flaksvann. 1I 1894 besluttedes videre anlegg av Eger
sund—Flekkefjordbanen og Arendal—Åmlibanen, hvilken
sistnevnte bane senere ei forlenget til Tveitsund. En rekke
grener var således besluttet/og bygget, men stambanen
som skulde forbinde grenene innbyrdes og videre forbinde
det hele sydvestlige landområde med landet for ovrig ventet
ennu på sin lesning. = > *
Undersøkelsesarbeidet vedkommende Vestlandsbanen blev
drevet i en lang årrekke og omfattet en flerhet av alter
nativer såvel østenfor som vestenfor Kristiansand. Like
ledes utførtes trafikkberegninger og disse viste et relativt
gunstig resultat. — En rekke andragender har frem gjen-
N
$
SAUDHERAD & /vcs;l( 20 j LUNDE + DRANGEDAL +.s/1/v/w0,44 lanlA’/F’Äå’fz?Q
34 Avd Yd Avd. Si Avd. bt Avd. 79 Avd i BtAvd S
>S a . .
É S åS ;
T 5 Æ g)iæ 3 NB ?
rZ= O £
28 É ö o I 2 2 sV
1.)_: doe B c : e 2 2 e -fJ o’g ;
sv Å oL c €! v ä 30) E 5 8 & I
v£ v d.d o ? 3 S P;c’s: q):Ö v- fä gå -
35 3 TT D -c FDr AH TTd 3 s 8 %
32 Ø L 0 R vör ovd s 2d 3 ccE £
å söR R E o 2
m 2 5 2 vD OL. L 0 JM I ee =
d 5 vo Å<E Znn 2n c 2 d
3 3 2 Ix Q E R ’ em
D X n mm N FÖN g & c 3 &
I N d 9 X E I X 22c
S 2 S S ELV V S 8»
s$ 3 S VR IT FEHNA ob vs
nem tidene foreligget angående denne banes bygning og
endelig i 1908 nådde man frem til en avgjørelse, idet Stor
tinget i møter fra 4. til 10. juli 1908 fattet beslutning om
en ny jernbaneplan hvorunder inngikk: ~Av en Vestlands
bane, Kongsberg-—Flekkefjord, Parsellen fra Kongsberg til
Neslandsvatn med sidelinjer fra Neslandsvatn til Kragero
og fra Hjuksebg til Notodden”.
Til beslutningen om Vestlandsbanen som var enstem
mig, blev knyttet den vanlige betingelse at distriktene
skulde yde et bidrag av 15 % av omkostningene. Der
forbeholdtes dessuten et senere Storting å fatte nærmere
beslutninger om anleggets utferelse. |
Forarbeider ved Vestlandsbanen blev derefter påbegynt
5. september 1910 og i 1912 blev planen vedtatt for hoved-
> _Q’ N - u s — D v G - ; G 3
20 ä X d SRÅ N >& ;d >R
780 å Söo SSS 5 HER & & S >[ 2 0
160 I F R3 N 2 W I N ÖETS S
x I 9 . d ; SYA S
1440 H JR > WS ’å H
s20 i | ir4 S
1004 : AN X
2 p ) % 04 .
80 $ Y in : ’ AD
60 4 . E .
- Å ?%
4’0 Y42 Y A
. 200 fFro Oslo (Fra Oslo N)Hongsberg= 98 88 km.) - ’s
’Km: 145 I50 /60 170 /80 — 190 200 2/0 220 230 240
Øroerpå lPm. 09 dervnder somt tunneller under YOOm er ikke visk —
i Lengdeprofil. Tall under profilet er maks. stigninger i %
B ER
3;,:’.139’ F FDS er
(;?34*&’_#:’*!*»;7"’ r —.,;;::/,’:*:, 14 Å 2TE
?,%5&1*//* F eAnM VS
qz;/:åyg;v £å R ,v,-»//v,,»"/,///;.zl
2__%_’//,(;;:" A lE åV / 2/7 /*ä’&%/ A
wi. D Ä SU »/////”/%’ ;
;:,47:,4/,«,«,,/;,,,;,; j & A m— .—.g/zqhwvg/; !
V 5 Da > J A r SIM DsÅ V
V RE g%*)%n/ VS a 3 s ’:"""(1:%3,/
VS Å*W’f*)—,,-&fg» ASA b AM
- )%[?/ - ,t%*—?g, : ;
S É //_/,,/ PG y k V
LE MAM ;,,,,,;,;,,/,N,,.,,; Vp g A
å?*i’:i’;’, 1 ,7/—’/%,;1 A % /%,4/// E
> > V:g:;ä?gg:.—"f,*’ff 3d å bA MM
æsåE E 3 s.’&’ o0 | ä
;I;,;Z/Vh -//å V V ’/léf’q MØ /
E v RR Å Vt W
m HE %Ø/’ pw / AER g
å ; VAN A d RVI å Å
QT%JØ é »)_f/*-/»(å- A Z rr’-g”v.g’ ; I brra
s > .éa_?l_,:.:;’g.;. 1S 8a/ ASÅ A eo pa
*’3*%5 EEr r v / /f(/f 1
V/Y,/Åj ; Vi:zxg:” ;__._’.i,,l;?" .-t,’Z,’g,Ä(.;,.v,n,:.»,: 4// oU Ør
Ø)«/?X//’ ,éa"éff,, é%’;xä(*’*;*f/fféå*äfl 2
I %W; ME » 2
; fgi-—,%:é;« n c.;*,_-.,;/.;.n’*//’ A / H?%
- w;h’t’ z sS2G R SJ ÅY. V l
å£$ V F V5 A V E
£ R SS0M r r T //)f’é/’/%/’ /"/”/// eSÖ
å ;«/ *y/a b v
24 //’/,/f/ sI ; % v Å Å
6/ GdZ å N Æ oM V ,,c,’-’f’”?’rl’:
Å%d ; KØ ; Å VGCC—%&;”*’
d V å
; v Å JGM lA .:”’;/’4;%
|; V/Å E är ;k!
e a R 73 Ö S / /(ä?é
| d Å ÅT
,w,/’.:_ D n b
H d -;|| ; ..
Olaf Steren.
Banens overingenier fra 1921.
472 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
