Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 9. desember 1927 - Statens råstoffkomité, av G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F. 9. DESEMBER 1927; [l
INNH O LD : FIELI TELAEGREr ERL H ANA O T
’Statens råstoffkomité. Svenska teknologföreningens årsmøte. Misbruk av ingeniørtitelen. Ingeniør C. Kielland, Sørlandsbanen. Akkumu
leringsmagasiners’ energiverdi ved samkjøring. Werkstofftagung i Berlin 1927. Dødsfall, Litteratur. Foreningsefterretninger. Personalia
HOLEDANBIAEDEUEERARADEDKETAEDEELDEAREROERDAENTAAOOT AIOUEDELLEDLEDEETALEELAE uu uu uunuuumuuummuu n unmuuumuuueÄuuumueuumtuue ÄuuuuÅNeuÄÄctuuN OETADEDAUETANA lUSS
Det var den moderne teknikk og den videnskapelige
tekniske forskning som gjorde verdenskrigen til det
€nestående og grufulle ødeleggelsesverk den var. Aldri
har teknikken i den grad manifestert sig som det blinde
redskap i sterkere hender som da. Og da nøden be
gynte å innfinne sig, ikke bare i de krigførende land,
men også i de nøitrale, så var det atter teknikken og
de tekniske videnskaper som måtte hjelpe. Det står
heller ikke til å nekte at krigen, denne mest negative
av alle virksomheter, i mere enn én henseende har virket
stimulerende på teknikken, har gitt den tekniske viden
skap midler i hende til å løse opgaver, som peker utover
krigen og videre frem til den store kamp som men
neskene til evindelig tid må kjempe for å sikre sin til
værelse på vår planet. ;
Det var krigssituasjonen som skapte Statens råstoff
komité i Norge for ti år siden, på samme måte som
den skapte lignende institusjoner nærsagt i alle utland.
Selv om Norge var et nøitralt land under verdenskrigen,
varte det jo ikke lenge før vi fikk føle dens virkninger
på mange forskjellige måter, også slike som ingen hadde
tenkt sig på forhånd. Saken var nemlig den at Norge,
som den øvrige civiliserte verden, hadde vennet sig i
den grad til fredstilstanden, at da man plutselig blev
revet ut av den, varte det lenge, før man forstod rekke
vidden av den katastrofe man befandt sig midt uti.
Først i 1917 blev det klart for alle ansvarlige at kun
den organiserte, tekniske videnskap kunde hjelpe oss ut
av vanskelighetene, og den 27. november 1917 blev
Statens råstoffkomité oprettet.
Det gikk for sig på den måte at statsminister Gun
nar Knudsen efter initiativ fra det norske videnskaps
akademi. i Oslo gav professor V. M. Goldschmidt i op
drag å organisere et systematisk forskningsarbeide over
norske mineralråstoffer, med spesielt henblikk på den
praktiske nyttiggjgrelse. Råstoffkomitéen blev oprettet
som en konsultativ komité under det daværende Indu
striforsyningsdepartement. Den blev organisert på den
måte at professor Goldschmidt i samråd med departe
mentet fikk anledning til å velge medarbeidere, viden
skapsmenn og tekniske fagmenn ved de institusjoner
som allerede eksisterte og kunde yde noget i denne
henseende. Å oprette et nytt forskningsinstitutt kunde
der da ikke vere tale om. Et stort videnskapelig labo
ratorium lar sig ikke improvisere. |
Det var jo meget naturlig at en vesentlig del av
laboratoriearbeidet blev henlagt til Universitetets mine-
ST
A
TENS RÅSTOFFKOMITE
1917 — 27. NOVEMBER — 1927
ralogiske institutt på Tøyen, hvis bestyrer professor
Goldschmidt også er, men komitéen hadde sine med
arbeidere ved og har samarbeidet med institutter ved
fglgende institusjoner: Universitetet, Norges tekniske
hgiskole, Norges landbrukshgiskole, Norges geologiske
undersgkelse, Statsbanenes laboratorium, Marinens mine
vesen, Mynten og Sglvverket på Kongsberg. Selve komi
téen bestod oprinnelig, foruten av formannen, av føl
gende medlemmer: Myntmester dr. Bugge, dr. J. F. Gram,
professor Lindeman og dr. Eivind Koren.
£” Der var fra første stund av lite statsinstitusjons
messig og byråkratisk over dens organisasjon, med
arbeidere og funksjonærer blev antatt og lønnet i for
hold til arbeidet som skulde utføres, på kortere eller
lengere tid, eftersom det passet. Hvert medlem og hver
av komitéens medarbeidere er selv ansvarlig for at de
arbeider han har fått i opdrag utføres best mulig, og
vil ha all mulig interesse av å yde sitt beste. Ved
igangsettelsen av stgrre forskningsarbeider og andre
avgjørelser av større betydning er komitéen naturligvis
avhengig av departementets samtykke. Opgavene var
i årene 1917—19 for en vesentlig del preget av import
vanskelighetene. Det gjaldt den gang hurtigst mulig
å skaffe nødvendige materialer av innenlandsk oprin
nelse, i flere tilfelle uten større hensyn til omkostnin
gene. Senere blev det anderledes, og da de langsiktige
forskningsarbeider med henblikk på nasjonalt viktige
spørsmål blev de overveiende, var det naturlig at komi
téen blev lagt under Handelsdepartementet da Industri
forsyningsdepartementet ophørte.
Pengene til komitéens arbeide blir skaffet, foruten
ved direkte bevilgninger, også fra et fond på ca. 1,4
millioner som blev avsatt med slike formål for øie.
Driftsbudgettet har vært av størrelsesorden 100000
ln men er gått betydelig ned i de senere år.
Foruten til arbeidslgnn og honorarer er pengene
for stgrste delen gått til anskaffelse av laboratorie
utstyr, som så :straks eller senere er kommet vedkom
mende institutter til gode også for undervisnings- og
forskningsformål. Særlig har dette vært til nytte for
Det mineralogiske institutt og Norges tekniske høiskole,
som! på denne måte har fått kostbare instrumenter det
ellers kunde ha drøiet lenge med å få anskaffet. Ved
Det mineralogiske institutt blev der innkjøpt knuse
maskiner, endel mindre opberedningsapparater, et
smelte-laboratorium blev innredet av statsgeolog Olaf
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
