Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 9. desember 1927 - Statens råstoffkomité, av G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andersen, likeså en avdeling for røntgenspektrografi, og
laboratoriene for kj’eäiske analyser blev betydelig ut
videt og modernisert. Der blev også innredet et lite
verksted for tilvirkning
.av apparater og instrumenter —
tildels allerede under de vanskeligheter og innskrenk
ninger som krigen skapte. ;
De resultater komitéen er kommet til offentliggjøres
efterhvert i bokform, og de danner tilsammen en meget
verdifull teknisk-videnskapelig serie. Teksten er på
norsk, men bak i hver bok er der et resymé på et
europeisk hovedsprog. Der er utkommet en serie på
20 nummere med Norges geologiske undersøkelse som
utgiver, nr. 21 blev utgitt av Handelsdepartementets
industrikontor, og nu er en ny serie under utgivelse
på «Teknisk ukeblad»s forlag. Listen over publikasjo
nene hitsettes, den gir et ganske godt innblikk i arten
og omfangét av det arbeide som er utført, likeledes
navnene på de menn som har offentliggjort de hittil
trykte arbeider.
1. O. Andersen: 1ldfaste oksyders fysikalske kiemi:
2. 0. Holtedahl og O. Andersen: Om norske dolo-
miter.
3. O. Andersen: En forekomst av ren kvarts i
Krødsherred. ; !
4. J. Bull: Elektrisk metalsmeltning.
5. T. Lindeman:’ Torv.
6. C. Bugge og S. Foslie: Norsk arsenmalm og
arsenikfremstilling.
7. V. M. Goldschmidt: Om fremstilling av barium
legeringer.
8. V. M. Goldschmidt og E. Johnsen: " Glimmer
mineralenes betydning som kalikilde for plantene.
’ -9. E. Johnsen: Om tilgodegjørelse av kalifeltspatens
kaliinnhold.
10. C. Bugge: Statens apatitdrift i rationeringstiden.
11. J. Gram: Undersøkelser over bituminøse kul
fra Spitsbergen og Andøen. |
12. J. Gram: Den kjemiske sammensetning av Spits
bergen- og Bjerngykull.
13. A. Rødland: Oljefremstilling av Kings Bay-kull
og skifer fra Andøen.
14. B. H: Cranner: Om vegetasjonsforsgk med glimr
mermineralene biotit og sereit som kalikilde.
15. J. von Krogh: Undersøkelser over norske lerer I.
16. B. Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer II.
17. B. Guertler: Kort oversikt over kobberets innfly
telse på jern og stål. .
18. J. Bull: Prgver med herdeovn for kullstoffstål.
19. J. von Krogh: Undersøkelser over norske lerer III.
20. B. Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer IV.
21. L. Thomassen: Kjemisk rgntgenspektrografi.
22. H. Hougen, E. Kliver og O. A. Løkke: Under
sgkelser over norske lerer V.
23. 0. N. Rove: Undersøkelser over norske lerer VI.
24. A. W. J. Watzinger: Forgasning av torv og tre
i generatorgassanlegg.
Under trykning er:
25. J. Bull: Elektriske hetetrådsovner.
26. O. Holtedahl: Fosforsyreinnholdet i den kam
brosiluriske lagrekke. |
m
Foruten denne serie er der trykt avhandlinger av
mere teoretisk interesse i flere videnskapelige tidsskrif
ter. Det Råstoffkomitéen tar sig av er nettop slike
forskningsarbeider som den private industri ikke har
betingelser for å kunne løse. Den tar serlig sikte på
slike opgaver som kan komme større og viktige deler.
av det samlete næringsliv tilgode, således undersøkelser
over brenselråstoffer, råstoffer for landbruket og indu
strigrupper, forekomsten av nyttige metaller m. v. Op
gaver hvis løsning bare kommer en enkelt bedrift til
gode, taes bare op når der foreligger en av departe
mentet godkjent henvendelse fra bedriften. På grunn
av den gkonomiske begrensning kan ikke Råstoffkomi
téen påta sig forsgk i industriell målestokk.
Vi kan ikke her komme inn på alle de arbeider som
Råstoffkomitéen har utfgrt i disse ti år, det vilde fgre
altfor langt. Det er også umulig på dette tidspunkt å
xunne uttale sig med nogen sikkerhet om betydningen
av de arbeider som ennu tilsynelatende ikke har ført
til praktiske, industrielle resultater, for ofte er det slik,
at nettop arbeider som i ett gieblikk bare har teoretisk
interesse, senere kan vise sig å ha meget praktiske
konsekvenser. Noget av det professor V. M. Goldschmidt
selv regner for det viktigste er hans meget langsiktige
undersgkelser over forekomsten av grunnstoffene i natu
ren, og hvor der allerede er innvunnet viktige resultater
vedrgrende forekxomstmåten av sjeldne metaller. For å
komme gjennem det uhyre store materiale på rimelig
tid anvendes her rgntgenspektrografering, en metode
som er drevet op til meget stor fullkommenhet. Det
land hvis geologer og bergingenigrer först kommer til
forståelse av de naturlover som hersker på dette felt vil,
hevder professor Goldschmidt, få et umådelig forsprang.
Den praktiske betydning av sådanne undersøkelser,
som direkte har tekniske formål for øie, er innlysende.
Almindelig kjent er jo resultatene av dr. Grams mange
årige arbeider over oljeutvinning av norske brensel
råstoffer, minedirektgr Bulls publikasjoner over nyttig
gjørelse av elektriske ovner, spesielt i verkstedindu
strien, og de nylig offentliggjorte, meget omfattende
undersgkelser av professor Watzinger over generator
gassanlegg. i
De tre sistnevnte rekker av undersøkelser har alle
det tilfelles, at de behandler spørsmål om råstoffer eller
energiformer, som skal nyttiggjøres i form av varme.
På en rekke områder kan jo Statens råstoffkomité
allerede nu se praktiske resultater av sin virksomhet,
likesom den i krigsårene kunde bidra til å skaffe de
ting som man særlig var oprådd for. -Komitéen, og
særlig dens energiske formann, professor V. M. Gold
schmidt, kan derfor med glede og tilfredshet se tilbake
på disse ti års virke. Naturligvis har komitéen vært
utsatt for kritikk, men at betydningen av videnskapelig
teknisk forskning begynner å gå op for almenheten ser
vi best derav, at Råstoffkomitéen hittil har fått fortsette
sin virksomhet tross all uvilje mot «statsdrevne krise
foranstaltninger». Det vil nok efterhvert vise sig at den
organiserte forskning til løsning av almene nasjonale
opgaver mere og mere vil forstå å hevde sin stilling og
gjøre sin betydning innlysende. G.B.
480 TEKNISK UKEBLAPLP
U
Nr. 49 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
