Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 9. desember 1927 - Akkumuleringsmagasiners energiverdi ved samkjøring, av Sverre O. Kleven - Werkstofftagung i Berlin 1927, av Kåre Heiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
idag kan regne med som sikre — utviklingen av anleg
gene kan skje sukcessivt efter behovet og den til enhver
tid anvendte kapital blir således minst mulig.
Vassdrag A haren midlere nettofallhøide H, = 628 m.
For full regulering av vassdraget efter forbrukskurven
trenges et magasin på 33 mill. m*. Den derved opnådde
gjennemsnittlige vannføring er 1,0 sm*. I dette vassdrag
kan der med meget små omkostninger etableres et ytter
ligere magasin på inntil 14 mill. må.
Vassdrag B har en midlere nettofallhgide H; = 212 m.
Vassdragets gjennemsnittlige vannføring er 2,87 sm!.
Med et allerede forhåndenværende magasin på 30,4
mill. m? opnåes en regulert vannfgring av i gjennemsnitt
2,18 sm*. För her å nyttiggjøre vassdragets fulle vann
føring måtte man, forutsatt isolert drift av anlegget,
efter reguleringskurven etablere et ytterligere magasin
på 37,4 mill. m*. En regulering utover den nuværende
faller imidlertid meget kostbar, foruten ’at den også
medfører ’andre ulemper.
En samkjøring av de to vassdrag gjør det mulig å
utnytte A’s gode reguleringsbetingelser til fordel for B,
så man i det siste helt eller delvis kan undgå en utvi
delse av reguleringen. For ved samkigring med A å
opnå full utnyttelse av den i B forhåndenværende
energimengde uten nogen utvidelse av dette vassdrags
regulering måtte man med n, = (0,82 : 0,95) — 0,772
og ngy = (0,85* 0,95) = 0,807 efter ligning (3) i A
etablere et akkumuleringsmagasin: -
np ’ Ha 0,807
-212
M, =EP
oMpLE,
37,4=13,2 mill, m?
A na
»Ha P 0772
-628 m n
Som foran nevnt kan man i A tilveiebringe 14 mill. m*
magasin utover det vassdragets egen regulering trenger.
De naturgitte og de tekniske betingelser er således til
stede for en full utnyttelse av begge vassdrags energi
mengder uten ytterligere regulering i B. - -
De videre undersøkelser, som vesentlig gjelder fast
leggelsen av den økonomisk gunstigste grense for sam
kjøringen, skjer lettest ved bruk av summasjonskurvene
for de to vassdrag. Her bestemmes for forskjellige
grader av vassdrag B’s utnyttelse den nødvendige
installasjonsstørrelse i de to anlegg og på grunnlag
herav beregnes de samlete omkostninger. Optegnes disse
resultater i hensiktsmessig kurveform, kan man uten
videre av kurven fiksere den gkonomisk gunstigste grense
for samkjgringen og programmet for denne kan utar
beides. : .
WERKSTOFFTAGUNG I BERLIN
1997
Den 22. oktbr. blev der i Berlin åpnet en teknisk utstil
ling som uten tvil er enestående i sitt slags, idet det visstnok
er første gang at produksjonsmaterialene som sådanne, deres
anvendelse og prøvning danner det eneste objekt ved en ut
stilling. Man skulde næsten tro at en utstilling med en så
snever ramme måtte bli ikke bare altfor spesiell, men også
forholdsvis mager. Men dette var langtfia tilfelle med ,, Weik
stoffschawu”. = ’ :
Den livende utvikling maskinteknikken i de siste årtier
har hatt, har kun vært mulig ved en tilsvarende utvikling
av konstruksjonsmaterialene. Man arbeider idag teknisk og
industrielt med hastigheter, temperaturer, trykk og metoder
(sveisning), som man for få år siden ikke vovet å gå til. Når
man idag er kommet over denne frykt, er det fordi man på
den ene side har lært de gamle materialers sammensetning
og egenskaper bedre å kjenne og fordi man på den annen
side har funnet nye materialer. — For en bestemt anven
delse å velge det rette utgangsmateriale og å behandle det
riktig, er blitt en meget viktig del av ingeniørens opgaver.
Det gjelder om materialene idag ofte et ubetinget: ,,nichts
vermuten sondern alles wissen”. Det er i mange tilfelle ikke
nok å bedømme materialet ut fra dets fasthetstall, kjenn
skap til deres kjemiske og elektriske egenskaper (korrosjon),
til deres forhold ved varmbehandling og til deres bearbeid
barhet med spåndannende verktøi, deres motstand mot
slitasje og meget annet, kan spille en like stor rolle. ” -
Formålet med materialutstillingen ~Werkstoffschau” og
den rekke av ca. 200 foredrag ~Werkstofftagung” som
blev holdt samtidig, var derfor å vise hvor langt ingeniørenes
og videnskapsmennenes kjennskap til de tekniske råstoffer
rekker og hvilke fordeler dette kjennskap kan bringe tek
nikken. Utstillingen blev som tidligere meddelt holdt i
Berlins nye permanente utstillingshall i Kaiserdamm, og
tiltross for at hver kvadratmeter i den 14 000 m? store hall
var utnyttét til det ytterste, var det ikke mulig å ta med
andre materialer enn jern, stål, metaller og elektriske isole
ringstoffer.
Utstillingen var menstergyldig ordnet. Hallens midt
gang var viet materialprovningen, til hoire jern og stål, til
venstre metaller. Man så gruppevis ordnet alle slags maski
ner og utstyr for teknologiske prover, (bearbeidbarhet for
spåndannende verktøi, smining, herdning, glødning osv.)
mekaniske prøver, (strekkprøver, bæreprøvei, slagprøver,
slitasjeprøver og utmatningsprøver), kjemiske, metallogra
fiske og fysikalske undersøkelser, bl. a. røntgengjennemlys
ning og -spektre. Alle maskiner var i stadig drift, betjent av
folk som var istand til å gi alle ønskede oplysninger om ved
kommende prøvning eller materiale.
Sidegangen i 1. etasje var på høire side reservert jern og
stål med egne avdelinger for alle slags støpejein, temper
gods og stålstøpegods (efter DIN-normene), for valseverk
produkter, som smiblokker, plater, blikk, rør og profiler på
alle stadier. — På venstre side hadde man tilsvarende kob
ber, messing, bronse, edle metaller, nikkel, bly og tinn. —
Man så prøver på materialene som handelsvare og prøver
på eksemplarisk utførte arbeidstykker, men også reversen:
hvad der skjer om materialene behandles galt eller brukes
uriktig. Instruktive plansjer med knappe, konsise opgaver
over materialenes sammensetning, egenskaper og anven
delse supplerer prøvene. Svært ofte en plansje ,,falsch” og
en annen ,,richtig”.
Ganske interessant var et sett prover som viste fordelen
ved høiverdig konstruksjonstål for broer. Det var vist hvor
dan ett og samme knutepunkt i en gitt bro med spendvidde
186 + 217 m vil bli om broen var utført henholdsvis av
kvaliteter St 37, St 48 og St.Si. Diagrammet viste følgende
tall:
Stålsort St. 37 St. 48 St. Si
. Galleriet var på den ene side viet aluminium og andre
lette metaller og deres legeringer. Den som ikke har arbeidet
med disse materialer vilde uvilkårlig forbauses over hvilke
utmerkede egenskaper disse har ved siden av sin ringe vekt,
og over den vidtstrakte anvendelse de har fått ikke bare for
flyveteknikken, men også på andre områder (jernbanevogn
kasser og boggier!), spesielt for ,,spritz guss”.
- De viktigste aluminiumlegeringer er foruten duralumin:
,,Aeron” og ,,Lautal” (ca. 294 Si, 4% Cu, resten Al), ,,Skle
ron” (ca. 0,1 24 Li, 0,6 24 Mn, 3 % Cu, 12 94 Zn, resten Al),
,Aludur” (ca. 0,5 9, Mg, resten Al). ,Construatal 2”
(1,5 2, Mg, Si, 1,2 924 Cu, 0,5 % Ti, resten Al) og ,,Construc
tal 87 (7—9 2, Mg Zn,, 0,5—1 % Mn, resten Al). De for
edles ved tilsetning av andre bestanddeler som Cu, Si, Li,
Ti, Zn og Mn. — Deres egenskaper er efter Z. d. V. D. I. nr.
44, 1927 angitt til: :
Vekt uten oplager ......... 20,3 t 160 t —13,4
t
Byggepris...............
-.. 10094 85 % 75
Y4
Foti en gitt dobbeltsporet jernbanebro spvd. 60,3 m, vilde
tallene vere: | | |
Vekt ocscsor
seerser r00 JIO
t - I21 282 t
Byggepris.................. 1009 - 94,290 — 89,5 Y
9. desember 1927 TEKNISK UKEBLAD 489
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
