Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 49. 9. desember 1927 - Akkumuleringsmagasiners energiverdi ved samkjøring, av Sverre O. Kleven
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Energistørrelse
Energimengde
Leddet under integraltegnet i (2b) er uttrykk -for
energiinnholdet i et hvilketsomhelst vannvolum på top
pen av fallhgiden H,; det kan vere vassdragets sam
lete årsavløp i m? såvel’ som en magasinstgrrelse-i m.
Stgrrelsen av denne faktor fremgår umiddelbart av de
hydrografiske summasjonskurver og de på grunnlag av
disse og belastnings- (tapnings-) kurven utarbeidede
reguleringskurver.
T
Er nu på kjent måte faktoren J q ’ dT for et kraft
o
verk eller vassdrag med midlere nettofallhøide H, fast
lagt til størrelsen M,, og man vil finne den tilsvarende
størrelse M, for fallhøiden H, under forutsetning av at
vannvolumenes energimengde for de to potensialer skal
være den samme, så har man: : n
n > Ha na + H,
sM2 5 OM> eller.
3672 M 37a a
M=M° =
MM
(3)
D. v. s. at f. eks. et magasin M, av potensial H, i
energiverdi ekvivalerer magasinet (B * M,) av potensial
H,. Nærmere kommentar til formelen ansees overflødig.
Kun er det fristende her å bemerke at en statistisk op
gave over kraftverk eller vassdrag ikke er fullstendig
før den omfatter også magasinforholdene. Der bør
1000Q,-H. . |
Es=—l(å—2?———f-n=9,804-nH-stW
. T
(1000-Iq-dT).Hm ;
BA a VHa f dT kWh
å 376200 *. 00147 36712 ’O q
R
(2 a)
2b)
være opgave over både den magasinstørrelse som dis
poneres (kan skaffes) i det hele og hvor meget denne
overstiger det magasin som trenges til selvstendig (iso
lert) drift av vedkommende kraftverk, d. v. s. hvor stort
magasin der kan disponeres for samkjgring (akkumu
leringsmagasin). j
Ved hjelp av ligningene (2a), (2b) og (3) samt med
kjennskap til vedkommende vassdrags hydrografi og
reguleringsbetingelser i forhold til belastningskurven
kan nu de forskjellige alternativer for en samkjøring
undersgkes og den rationelle plan fastlegges.. |
Følgende fra forfatterens praksis hentede eksempel,
vil nærmere belyse det foran anførte. (Der er her gjort
endel forenklinger i forutsetningene, men dette er uten
betydning for fremstillingen):. e |
For levering av energi til et bestemt formål har man
blandt andre alternativer også utbygning av de to vass
drag A og B. Begge vassdrag er hver for sig for små
til dekning av det ved en rimelig utvikling påregnelige
konsum og dessuten er reguleringsbetingelsene i vass
drag B ikke gode. Men planlegges de to anlegg for en
samkjøring viser det sig at man kan opnå bl. a. føl
gende fordeler: full utnyttelse av begge vassdrags
energimengder uten videregående regulering i det min
dre regulerbare vassdrag
—den derved innvundne kraft
mengde er ved full utvikling av anleggene stor no’ til
å mgte også andre eller stgrre kraftbehov enn de man
AKKUMULERINGSMAGASINERS ENERGIVERDI VED SAMKJØRING
Av Sverre O. Kleven, !
avdelingsingeniør ved Norges vassdrags- og eletrisitetsvesen
o Et av de mange problemer en mer utviklet vann
kraftgkonomi stiller vassdragsingenigren er samkjgrin
gen av kraftverk eller hele vassdrag. Spørsmålet blev
såvidt vites for første gang herhjemme behandlet
i Noreplanen av 1917 og vakte da en sterk, tildels for
sert interesse. I de år som siden er gått har man flere
steder i vårt land iverksatt og drevet samkjøring av
kraftverk, og man kan sikkert gå ut fra at der nu fore
ligger ganske omfattende erfaringsresultater hvad angår
de rent driftstekniske forutsetninger og anordninger.
E = konst. Q : H
Den rasjonelle samkjørings første grunnlag er imid
lertid hydrografien. Et fullt ut formålstjenlig samkjø
ringsprogram lar sig overhodet ikke opstille uten inn
gående kjennskap til og studium av »de hydrografiske
forhold ved de samkjgrende verker eller vassdrag. —
Hensikten med nedenstående er å tilrettelegge det ele
mentere i samkjgrings-hydrografien:
den innbyrdes rela
sjon mellem magasinstgrrelser av samme energiverdi.
- Iet vannkraftanlegg er det vandets potensielle energi
som utnyttes. Denne uttrykkes ved formelen:
hvor konstantens verdi er bestemt ved den enhet hvori
energien måles, Q er vannmengden og H er fallhøiden.
I denne fremstilling benyttes som enhet for energistør
relse I kilowatt (— 102 kgm/s) og for energimengde
1 kilowatt-time (— 367 200 kgm). For H innfgres kraft
anleggets netto-fallhgide i meter. (H,, er midlere netto
fall.) n=(n » neg) er produktet av turbinens og gene
ratorens midlere virkningsgrad. |
- Med en «*onstant vannføring av Q, m’ pr. sek. re
spektive en over tidsrummet T sek. varierende vann
føring q m* pr. sek. har man — målt ved generator
klemmene — følgende: |
(1)
488 TEKNISK UKEBLAD Nr. 49 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
