Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 16. desember 1927 - Betongfremstilling, av Kristen Friis (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Yj É
S Fnhelmodvlav blanaeak. malr.
g k& S 0 ån IR ba 66 Ro er Fo Iv S 6x 64 %Xo 24
Den - angitte trykkstyrke (28 døgn) motsvarer den
vanncementfaktor (volum) som for de forskjellige blan
dinger gir den viste konsistens. Verdiene er basert på
runde singelmaterialer jevnt gradert fra O til den an
gitte maksimalstgrrelse (se nedenfor).
Kurvene for materialstørrelsen er trukket for å vise
den maksimale verdi av finhetsmodulen, hvis der skal
opnåes god bearbeidbar betong. Den maksimale verdi
av finhetsmodulen for skarpere materialer som knust
sten eller slagg, flat puuk ell. lign. bør være 0,25 lavere.
Ved beregninger av blandinger med sånt materiale
går man frem som om kurvene for maks. størrelsen var
0,25 til venstre. For grov-betong kan noget høiere
verdier enn de i fig. 9 antydede benyttes.
For bestemmelse av materialenes maks. størrelse
gjelder: For at en bestemt sikt skal ansees som
maksimalstørrelse må minst 15 % av materialene (vekt)
tilbakeholdes på den næste mindre sikt. Ved denne
bestemmelse brukes 1” og 2” siktene i tillegg til stan
dard siktene (Tylersatsen). — Bestemmelsen foretaes
med materialene sammensatt i det bestemte blandings
forhold, og kan uttaes av siktekurven for blandingen.
F — finhetsmodul for samsmassen,
F, og F
, = finhetsmodul for henholdsvis sand og pukk.
n = sandens del av den tørrede og stangede blanding.
1 — n = pukkens del av den tørrede og stangede blanding.
3. I kurve 2 er opsatt volumvektene av forskjellige
blandinger sand og pukk for tørre, stangede materialer.
— Med den funne verdi for blandingene efter 2 går man
inn i kurven og finner volumvekten V,. ;
4. Der må nu gjøres de nødvendige korreksjoner:
’**”a) for separat blanding: ; ;
n.V 1—n)-V
kl=___si__(__._)_.__p hvor
Vb
V; = Volumvekt av sanden terr og stanget
Vp = —, pukken —,,
Vp = v’ollumvl’ekt av blandingen torr og stanget i forholdet
n deler sand
1 n del pukk.
k = korreksjonstall for separatblanding. Målt separat
går altså den oprinnelige funne blanding 1:M, over
til å bli 1. Mr j
k,
b) For utsvelling p. gr. av fuktighet. — Man må da
multiplisere med forholdstallet mellem litervekten tørr og
stanget og vekten av 1 liter løs og rå sand efter tørring.
Kaller vi sistnevnte vekt for V
, og V; for resp. sand og
pukk, fåes korreksjonstallet k, = _& for sand og K”, &
Vu Viz
for pukk.
5. Den endelige markblanding blir da
Ml’ Ml’
Sand::n k; pukk: - (1 n) k.
k, k,
I fig. 8 er opsatt et talleksempel som viserat når kun
de forskjellige vektdata er skaffet, er selve regningen et
gieblikks sak. Når blandingen på denne måte er bestemt
beregnes vanntilsetningen efter den funne vanncement
faktor og man gjør prøve på om konsistensen opnåes. Hvis
ikke må blandingen forandres. :
I fig. 9 er sammenstillet kurver for betongberegning
for 4 forskjellige konsistenser.
Hvad konsistensen angår så måler amerikanerne denne
i alm. ved den såkalte ,,Slump test cone” som består av en
avstumpet kegle 4” i diameter averst, 8” nederst og 12” hoi.
Den fylles helt med betong, holdes stille i 1 minutt, og
trekkes derefter jevnt rett op. Sammensynkningen er da
et mål for konsistensen. Der finnes også andre metoder
for måling av konsistensen f. eks. det såkalte ,flytebord”
som består av en cirkelrund skive som kan settes i vibrasjon.
Når betongprøven anbringes på skiven og denne settes i
vibrasjon vil betongen flyte mere eller mindre utover alt.
efter konsistensen. Diameteren på betongkaken er da et
mål for konsistensen. — Der er også andre metoder men
»Slump test cone” syns å vere den mest praktiske. Abrams
metode krever ved litt ovelse ikke serlig meget arbeide.
Mange amerikanske forskere som Talbot, Richart, Davis
og andre slutter sig ikke ubetinget til Abrams, idet de
mener at også andre forhold enn vanneementfaktoren er
bestemmende for trykkstyrken. Dette er visselig også til
fellet men Abrams metode gir dog stort set gode holde
punkter. — Å benytte Abrams kurver uten videre for norske
cementer og materialer kan selvfølgelig ikke gjøres. De
norske cementer har i almindelighet en 10—15 % høiere
normfasthet enn de amerikanske. Når kurvene er tatt med
her er det mere for å vise beregningsmåten enn for direkte
benyttelse og for at interessertederefter litt efter litt ved
å gå frem efter samme prinsipp — kan korrigere kurvene
så de passer for norske forhold og materialer.
Professor Graf i Stuttgart angir en annen metode for
bestemmelse av betongblandingen i sin bok ,,Aufbau des
Mørtels und des Betons”. Öraf anerkjenner også fullt ut
vanncementfaktorteorien og har efter forsøk opstillet egne
formler for forhåndsberegning av trykkstyrken. - .
in T ||l|
T | "UL
TT a T
|Sma’?’,_, Hl å !;ilg.l’lllll
& I (Wlluiällll
å// l’H( l /xvx’ä. I [l4 l"’!.kl I ?
L AL Å HH L!l’!’ål I
Ri–äi%%*’ii-:l |
xy 4.’l "..Åä >*Å
-nå’*åä%u!ånliii’:"=åå
:äei%%i’l.lgll ET
M C R |
:ill::il:ligiigi’I!.åig’ll:
Nz )A TIL II,I-ii!E-HII ;
; VID N
:::?i”!-f%iääiii-:llä%’n:%ä:%’l
S P P !_—77 )
llll*%å%!ii"iil’l"ä?äii
ir øHN T [Il-
S..ln,—lyä’.!il’.iå | HL LT
||ng|ä!|i iinl..3
i,llliäi%lillZe
uIHII%I
[(QMr
.Fig. 9. Finhetsmodul av blandede materialer. Efter
Abrams: Design of Concrete Mixtures. Diagrammene
viser forholdet mellem materialenes gradering, blanding
og konsistens på basis av Abrams kurve fig. 2.
492 TEKNISK UKEBLAD Nr. 50 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
