Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 16. desember 1927 - Betongfremstilling, av Kristen Friis (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Efter en rekke forsøk mener imidlertid Graf å ha påvist
at det først og fremst er mørtelens sammensetning det gjel
der om, og at pukkens kornsammensetning er mindre
vesentlig. Andre forskere som f. eks. professor Probst,
er ikke helt enig i denne påstand og mener at den ikke kan
sies å være bevist. Flere amerikanske forskere som Talbot
og andre mener også at pukkens gradering er meget bestem
mende for betongens styrke. Grafs mertelkurve er vist
i fig. 10. Som mørtel regnes cement og sand under 7 mm
kornstørrelse. Han opdeler mørtelen på 3 kornstørrelser
nemlig 0,24 mm, I mm og 3 mm og stiller den fordring å!
25 % skal gå gjennem 0,24 mm sikt, 35 % skal passere
1 mm sikt og 65 % skal passere 3 mm sikt.
Graf går ved sine betongberegninger ut fra en bestemi
cementmengde pr. m? ferdig betong og beregner blandings
forholdet cement til (sand + pukk), idet han fratrekker
for vann 10 % av betongens vekt 2400 kg/m3. Han søker
nu ved forsøk av forskjellige blandinger av sand og pukk
å sammensette den efter sin mørtelkurve, idet han sam
tidig stiller den fordring at mørtelen av den hele blanding
Gra/’s /orie/hurser
COMmentt SAvd.
- Forutsetning: Cementmengde pr. m? ferdig betong.
Trykkstyrke efter 7 og 28 dggn. ’ .
1) Siktekurver for sand og pukk opsettes.
2) Forutsettes i. eks, 300 kg cement pr. m? betong
og vanntilsetningen 10 % fåes tilovers til sand + pukk:
2400 — (300 + 240) = 1860 kg
BI. f. 300
: 1860 — 1
: 6,2 :
3) Cement, sand og pukk sammensettes i den så
ledes funne veksblanding, idet forholdet mellemsand
og pukk velges efter bedømmelsen av de enkelte sikte
kurver.
4) 2 krav bør opfylles: |
. :a) Mørtelbl. bør følge idealkurven.
b) Mørtelen bør ikke utgjøre mindre enn:
45—50 % av den samlete tgrstoffmengde ved pukk
betong med natursand.
40—45 % av den samlete tørstoffmengde singelbetong.
50 % —— pukk-betong
med knust sand.
5) Prøvestøpning foretaes under forsiktig tilsetning
av vann inntil den ønskede konsistens fåes.
6) Vanncement-faktoren beregnes og trykkstyrken
kontrolleres efter de opsatte kurver. /
Bs
) - -—> oI AAA
I I 1 h’ ) 10 2 15
H ’ 3
064 W ’
Fig, 11. Min. trykkstyrke k i terninger av cement og betong ved riktig
sammensetning og behandling (midlere trykkfasthet ca. 1,5 k).
skal utgjøre en bestemt andel forskjellig efter materialene.
Når blandingen på denne måte er sammensatt så nær det
ideelle som det av økonomiske grunner lar sig gjøre, foretaes
prøvestøpning, idet der forsiktig tilsettes vann inntil man
får den ønskede konsistens. Vanncementfaktoren bestem
mes og han går så inn i sin vanncementfaktorkurve for å
kontrollere om den forlangte min. styrke efter 7 og 28 degn
er opnådd med den beregnede blanding.
Grafs formel for betongstyrken lyder K»=å% og er
gjort avhengig av cementens normfasthet, Kn så den altså
er betydelig mer almengyldig enn Abrams kurve og for
såvidt omfatter trykkstyrken såvel ved 7 dogn som efter:
28 dogn, idet man går inn i kurvene med den tilsvarende
normfasthet for cementen (fig. 11).
Dessuten bruker Graf vanncementfaktoren efter vekt
istedetfor efter volum. .
Dr. Grän angir i sin bok ~der Beton” en metode for
betongberegninger som synes ganske praktisk og som for
øvrig hvad prinsippet angår er gammel kjent nemlig ved
direkte måling av hulrumsprocentene. Han foreslår hvad
som ofte er direkte nødvendig hvor materialene avviker
alt for meget fra idealkurven, å opdele disse på 3 sikt,
nemlig I mm, 5 mm og 10 mm. Istedenfor beregning måler
han hulrumsprocenten for den del av materialet som har
kornsammensetning fra 10 mm og opover, ved vannpå
fylling på vanlig måte. Hertil setter han så av den neste
fraksjon (10—5 mm) så meget som tilsvarer hulrummet i
’den første fraksjon + 10 %. Av denne blanding måles så
igjen hulrumsprocenten, som altså blir mindre enn den
første, og den tilsettes av den neste fraksjon altså s—l mm
så meget som motsvarer hulrummene i blandingen o. s. v.
Griin finner at når blandingen utføres på denne måte kom
mer man meget nær Fullerkurven hvad man også kunde
vente sig, idet Fullerkurven nettop representerer min. av
hulrum. Ved en naturlig grus, (sand og singel) vil en opde
ling på denne måte i almindelighet være direkte lønnsom
da de fleste naturlige grussorter inneholder alt for meget fine
bestanddeler til å gi en økonomisk betong. De f’ne bestand
deler betinger en stor overflate, altså mere cement for å
bli helt omhyllet og gi den riktige konsistens enn en grovere
efter idealkurvene sammensatt grus. På den annen side
mangler vore grussorter og serlig da elvegrus ofte de fineste
/00 SaeE
P RV
SA
SOOAR r a
SI |folblalfem
|
eE
|
JT
AM
S
LLK E
e
092v /. - Z
3 ” MM
kornstömela i Ga
Fig. 10. Beregning av betongblanding efter prof. Otto Graf: Aufbau
d. Mörtels und d. Betons.
Beregning.
600
550 — .- .
Kn= 700 Ä
n
500 j ’- K= 5 kolem*,
/fn :*ZZ t Kn Z/; Narmendru?f/esfigkeif d L
e )LA eera nndaAe
400 Kn=550 x SNrdeszemar n s
| ! e5 Zements rischen Beton.
Kn= 500 Beispiel: Beton aus 280ko Zen
350 —— n- +50 m- Wassergenolt 9600 omhies.—
H 400 ÅV Å . Wassergehalt des Sands:
In 4001
300-— n= 400 _ Wasse , [Heses:
in 6001 17 9
’k kE rzusatz beim Anmache: 19
250 Kn=350 mm. Icht des gesamten wasserg 113905;
- somit w » 180 9
200 V NXW’ ” K”"*O”Ik 7 A
175 Kn=250-ÅNN N KT0 ven R
175 UIR glon? (vgl.Abbildung).
125|— ? tum&:m
400 T
rra.Hn
=150 ä&ss—- [ e
W —hs&l&f&—-E EE
75 —hääs—%— |HE |
25 —*ää&ä—ä–%—w
.
—-’iq——sä—äs”-æu
] j .–-ää—-,——.:—.
S
16. desember 1927 TEKNISK UKEBLAD 493
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
