Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 16. desember 1927 - Foreningsefterretninger - Norsk kjemisk selskap, Oslo avdeling, av J. L. - P. F., av C. V. - Personalia - Direktør L. S. Karlsen - Notiser - Svartevandsdammen i Sauda, av N. T. P. K. - Norges tekniske høiskole, av N. T. P. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De stod begge midt’ oppe i et ivrig videnskapelig ar
beide og deres bortgang betyr et stort tap for univer
sitetet. — Dosent Johs. Lindeman ved Norges land
brukshøiskole holdt et meget interessant foredrag om
«Nyere undersøkelser av sæpeopløsningenes egenskaper>».
Han omtalte bl. a. at man i løpet av de aller siste år
hadde fått en vesentlig bedre forståelse enn tidligere
av de egenskaper ved såpemolekylene som ligger til
grunn for at såpeopløsningene skummer og er et så
utmerket vaskemiddel. — Dr. Ingebrechtsen omtalte de
interessante resultater som studiet av adsorberte mole
kulare film har hatt for smøremiddel-teknikken og nevnte
de såkalte germoljer som eksempel på mineraloljer for
bedret i henhold til sådanne undersøkelser. Jn
P. F.
holdt møte den 6. desember under ledelse av formannen,
veidirektør A. Baalsrud. Der referertes 2 innmeldelser.
Til å overvære aftenens foredrag var innbudt Arbeider
vernkomiteen, Arbeidstidskomiteen og representanter for
arbeidernes og arbeidsgivernes organisasjoner. |
Efter å ha ønsket de innbudte velkommen,
.gav for
mannen ordet til aftenens foredragsholder, chefsinspek
tør O. Lorange, som talte om «Arbeiderværn og fabrikk
tilsyn». Foredragsholderen omtalte innledningsvis old
tidens og middelalderens industri og skildret derefter
den industrielle utvikling fremover. som særlig karak
terisertes ved en større spesialisering og masseproduk
sjon. . Industrialiseringen fgrte imidlettid til arbeids
ledighet i hele, verden og dette førte igjen til at der
opstod et arbeiderproletariat. |
Enkelte liberale arbeidsgivere tok saken op til be
handling. Arbeiderne sluttet sig sammen til foreninger
for å bedre sine kår og den situasjon som således op
stod danner bakgrunnen for >utviklingen av arbeids
tilsynslovgivningen. England tok her teten, hvilket også
var naturlig da det var ledende i den industrielle
utvikling, og allerede i 1832 innfgrtes i England det
förste offentlige tilsyn ved lov.
Foredragsholderen skildret derefter den industrielle
utvikling vårt land hadde gjennemgått og gav en over
sikt. over vår arbeidervernlovgivning. Hos oss fantes
enkelte bestemmelser om beskyttelse av industriarbeidere
forinnen vi fikk arbeidervernlovgivning og forinnen der
fantes noget arbeiderparti. I 1885 nedsattes en kom
misjon til å behandle disse spørsmål og dens arbeide
danner grunnlaget for vår nuværende arbeidervernlov
givning. I 1915 fikk vi arbeidstidsbestemmelsen
inn i
lovgivningen, forandret ved tilleggslov av 1919, mens
loven forøvrig er temmelig uforandret. Taleren frem
holdt at loven med dens begrensning nu må ansees som
foreldet og i visse henseender tungvint å administrere.
I 1916 nedsattes en kommisjon
til revisjon av loven og
der foreligger fra denne kommisjon en utførlig innstil
ling. Lengere enn til innstillingen er imidlertid saken
ennu ikke kommet. | .
Alle europeiske land har i de siste år optatt til
revisjon sin arbeiderlovgivning og det er ngdvendig
at sociallovgivningen holder tritt med den tekniske og
gkonomiske utvikling i vårt land. En modernisering og
systematisering på dette område er derfor påkrevet.
” Foredraget mottokes med bifall, hvortil formannen i
sin takketale sluttet sig. I den efterfølgende diskusjon
deltok de herrer byråchef F. Borchgrevink, direktør
R. Blakstad, chefsekretær Chr. Erlandsen, ingeniør Lars
Berg, gårdbruker Fr. Heuch, veidirektør A. Baalsrud,
disponent O: C. Miiller og ingenigr H. T. Melbye. C. V.
PERSONALIA
DIREKTØR L. S. KARLSEN ’i brandforsikrings
selskapet «Nørden» fylte 70 år den 14. desember. .
I sine unge år utdannet Karlsen sig som ingeniør,
først ved Trondhjems tekniske læreanstalt, senere ved
.den tekniske hgiskole i Dresden. Han kom tidlig inn
1i brandforsikringsvesenets tjeneste, og han kunde i som
mer se tilbake på tre decennier som direktgr i «Norden»
samtidig med at hans selskap feiret 60-års-jubileum.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI A/S — OSLO 1927
Innen brandforsikringsvesenet har hr. Karlsen idet-
HKele inntatt en meget fremskutt stilling, bl. a. har han
i en årrekke fungert som formann i selskapenes tariff
forening og han er også formann i Forsikringsforenin
gens 20-mannsutvalg.
For den tekniske stands velferd har direktør Karlsen
lagt sin interesse for dagen bl. a. ved sin deltagelse i
«Norske ingeniørers og arkitekters understøttelsesfor
ening», hvis energiske og dyktige formann han har
vært siden
”1914. .
Tross alderen er direktør Karlsen fremdeles den
energiske forsikringsdirektør som med usvekket interesse
og arbeidskraft ledersitt selskaps forretninger. Vi øn
sker ham fortsatt helse til det ansvarsfulle arbeide.
NOTISER
SVARTEVANDSDAMMEN I SAUDA. I sommerens
løp er der for A/S Saudefaldene i Sauda utført et dam
arbeide som er verd å legge merke til på grunn av den
raskhet hvormed det store arbeide er utført i høifjellet.
Dammen er bygget som en Ambursendam med en
største høide av 20,0 m, — kronehøide 837,30 m o. h. —
kronelengde 185,0 m og med pillaravstand = 5,00 m.
Platetykkelsen er i kronehgide 0,25 m og øker med
3,5 cm/m loddrett dybde. Pillartykkelsen er
i kronehgide
0,30 m og i 15 m dybde 0,70 m, hvor samtidig pillar
bredden er 18,00 m. På luftsiden er dammen forsynt
med en vertikal isolasjonvegg. Der er i dammen ialt
medgått 4526 m? betong.
Dammens forside er ikke forsynt med puss. Betongen
er forutsatt å vere tett uten anvendelse av pusslag eller
andre tetningsmidler. Dette har også nu efter fyllingen
av dammen vist sig å vere tilfelle. Selve damplaten
er støpt i blanding 1:2:274, pillarene i blanding 1:3:324.
All sand til arbeidets utfgrelse er fabrikert på stedet av
knust sten (granitt). :
Vanskelighetene ved arbeidets utfgrelse lå i transport
forholdene og den korte byggetid som man hadde til
disposisjon. Forberedelsen til anleggets igangsettelse,
bygning av barakker og taugbanen, samt murfotrensk
ning blev igangsatt høsten 1926, men på grunn av sne
mengden i fjellet kunde ikke murfotrenskningen full
føres før våren 1927 og støpearbeidet ikke påbegynnes
igr 15. juni 1927, og dog var den hele dam med overløp
ferdigstgpt den 30. september, altså efter en byggetid
av 3% måned. Transport av nødvendige materialer. til
bygget måtte foregå på følgende måte: Først biltrans
port 15 km fra nærmeste dampskibsanløp, derpå ned
firing ’5O mav :alle materialer til fartgi på Storlivann,
videretransport på dette til heisestasjon like ved kraft
stasjon I og derpå transport på en 10 km lang taugbane
bygget for øiemedet. ;
Dammen er konstruert av ingeniør Chr. F. Grøner
og alle arrangementer samt selve arbeidet er utført av
entreprenørfirmaet A/S Høyer-Elleftsen. N. T.P
.K.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
Nytt. høiskolefond.
Norges tekniske høiskole har nettop i»disse dager
mottatt en donasjon på kr. 20000 til et nytt fond, som
skal bære navnet kjemiingeniør Gunnar Weidemanns
fond. Det er oprettet ved gavebrev av 1. desember 1927
fra ingeniør Fredrik S. Weidemann og hustru Aagot f.
Solberg til minne om deres avdøde sønn Gunnar
Weidemann. : . : ;
Fondets kapital som er på 20000 kr., er urgrlig. Av
rentene skal først en halvpart og dernæst en tredjepart
tillegges kapitalen, inntil den har nådd 100000 kr. De
øvrige renter anvendes til forskning innen den orga
niske kjemi ved utdeling av stipendier til unge norske
menn eller kvinner som er uteksaminert fra Norges tek
niske høiskole eller Det kgl. Fredriks universitet. Ren
tene kan utbetales i ett eller flere stipendier efter pro
fessorutvalgets bestemmelse. Samme person kan tilde
les stipendier inntil 3 år. Utdelingen skal foregå
hvert år på ingeniør Gunnar Weidemanns dødsdag 9.
november. : mer - N..T. P
.K:
500 TEKNISK UKEBLAD Nr. 50 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
