Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 50. 16. desember 1927 - Jerbanenes konkurranse med bilene, av E. Hoffstad - Foreningsefterretninger - N. I. F. Trondhjems avdeling, av O. L. - Norsk kjemisk selskap, Oslo avdeling, av J. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ligste stater og kommuner. Derved fikk efterkrigstidens
.ekspansjoner på biltrafikkens område ikke lov til å genere
jernbanene. Og der gies fremdeles den dag idag ikke kon
sesjon til nogen bilrute med mindre det er godtgjort at den
sikke vil konkurrere rhed jernbanene. Derimot serger man
for at der oprettes rutei, hvoi disse kan avvikle trafikken
billigere enn jernbanene og hvor de kan tenkes
å ville til
føre banene trafikk. Banenes erklæring aveskes alltid før
der gies konsesjon. Tyskland har ellers ikke ord for å ha
løst sine trafikkspørsmål på nogen dårlig måte.
Tyskland hadde den fordel at det straks var nødsaget
til å lose problemet. Her i Norge fikk rutebilene lov til å
gro op, først i stillhet og siden med rivende hast for myn
dighetene blev opmerksom på utviklingens gang og ulyk
kene var anrettet. De offentlige dreftelser som nu skal finne
sted, kommer år for sent. Det er lykkes å oparbeide en
falsk opinion til fordel for den private direkte konkurranse
med enorme verdier. Publikum mener selv å ha den stor
ste interesse i at forholdene er som de er. Det trafikerende
publikum har ikke noget imot en konkurranse, der kun
menes å føre til rimeligere takster. Så ensidig er debatten
ført, at man ikke tenker på den mulighet at de svære jern
banekapitaler, hvorfor alle og enhver betaler sine rundelige
skatter til dekning av underskudd, samt renter og avdrag på
anleggslån, at disse kan tapes og at regningen presenteres
det samme trafikerende publikum. |
Konkurransen med bilene har våre jernbaner ikke kun
net møte effektivt. Men det er også sikkert at våre stats
banerheller ikke har kunnet lese den store opgave som
ligger i å knytte rutebilene til jernbanene, til å innføre det
samarbeide som må bli også vårt trafikkproblems .store
løsning. Der burde ikke eksistere noget enten—eller. Men
’det må gies et både—og. Men her møter man en foreldet
ledelse av den store forretning, Norges statsbaner. Tiden
holder på å løpe fra den. Det er forbi med de tider da en
sådan affære kunde administreres av tilfeldig valgte direk
sjonsmedlemmer. I 1850-årene og optil 1880-årene eksi
sterte ennu næringslivets polyhistorer. Dengang kunde en
forretningsmann både .vere industriherre, godsbesidder,
kjopmann, grossist, bankchef og jernbanedirektor og skjotte
sine hverv på utmerket måte. Nu kan man ikke lenger vere
agent i korn og mel på engang. Spesialiseringen har for
lengst også nådd forretningslivet, som den har nådd viden
skapen. Konkurransen med bilene byr ikke bare på tek
niske problemer, som det forøvrig trenges teknisk sakkyn
dighet til å løse. Den byr også på administrative og forret
nirigsrriessige sider, som ikke kan løses uten grundige spe
sialkunnskaper og stor erfaring. Og eftersom disse pro
blemer vokser i bredde krever deres løsning rask ekspedi
sjon. De vokser så å si proporsjonalt med kvadratet av tiden.
Den administrasjons’orm som tillater at et helt stortings
avgjørelse skal innhentes før en statsdreven bilrute kan
oprettes, går ikke lenger i eksplosjonsmotorens tidsalder.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt møte 28.
novbr. under ledelse av formannen, professor H. Mørch.
Aftenens foredragsholder var ingeniør Ernst Bjerknes,
som talte om Regulering og økonomi. Det på grunnlag
av omfattende forarbeider utarbeidede foredrag blev
fulgt med megen interesse og vakte stort bifall.
Efter formannens takketale fikk professor Sverre
Pedersen ordet til et innlegg qu’formet sig som en
sterk hyldest til foredragsholderen. Professöfen uttalte
bl. a. at ingenigr Bjerknes er den norske byregulerings
store pionér; han står fremfor nogen som forskeren
blandt reguleringsekspertene, og hans arbeide vil få
grunnleggende betydning,
i den periode av byregulerin
gen man nu går inn i. Taleren sluttet med å uttale
håpet om at Bjerknes’ store dyktighet måtte bli mere
påaktet og hans innsikt måtte bli utnyttet til gavn for
samfundet.
"Til møtet var innbudt Trondhjems polytekniske for
ening, Arkitektforeningen, Trondhjems- formannskap og
borgermester samt byens regulerings- og bygnings
kommisjon. . i
Avdelingen holdt møte 7. november under ledelse
av formannen, professor H. Mørch og med foredrag av
direktør E. Bjørnstad om «Materialprøvningens betyd
ning og dens stilling i det internasjonale samarbeide».
’ Foredragsholderen gav først en historisk oversikt
over materialprøvningen, og omtalte dernæst dens stil
ling i de forskjellige land idag; haån redegjorde inn
gående ’for det arbeide som . utfgres ved de norske
materialprgvningsanstalter, spesielt prgvningsanstalten
ved Hpyiskolen, og påviste hvordan en materialprøv
ningsanstalt som skulde fylle sin opgave aldri kunde
bli inntektsbringende, hvad de norske myndigheter syn
tes å forutsette.
Han gav dernæst endel meddelelser fra den inter
nasjonale materialprøvningskongress i Amsterdam iår,
hvor Norge var representert av direktgr Bjørnstad og
overingenigr H. Tgnnessen. Her blev dannet «Det nye
internasjonale forbund for materialprøvning»; fore
dragsholderen redegjorde for forbundets opgaver og
betydningen av at Norge kom med i forbundet gjennem
dannelsen av en nasjonal forening for materialprøvning.
Direktøren hadde fra forbundets sekretær fåt i op
drag å søke dannet en norsk forening, og hadde også
fra N. I. F.s hovedstyre mottatt en henvendelse om å
ta initiativet til organisasjon av en: sådan forening.
Foredragsholderen sluttet med å uttale håpet om at
det måtte lykkes å få denne forening istand — skjønt
det så ut til å ha sine vanskelige sider — og om at
de norske materialprøvningsanstalter måtte -få den
støtte de hadde krav på.
Efter at formannen i sin takketale hadde gitt tanken
om den: nasjonale forening sin tilslutning, meddelte
professör K. Heje at han var blitt bekjendt med et cir
kulære som Oslo materialprøvningsanstalt hadde utsendt
til endel av sine medlemmer om dannelsen av en gruppe
på 20 medlemmer i tilslutning til Oslo materialprøv
ningsanstalt, som så skulde tilsluttes det internasjonale
forbund. Han forespurte foredragsholderen om han
kjente til denne henvendelse og visste hvad hensikten
hermed var.
Direktør Bjørnstad kjente cirkulæret, og innrømmet
at han forstod det så at Oslo materialprøvningsanstalt
søkte å danne en forening blandt sine medlemmer som
så skulde velge representant til det internasjonale for
bund. En sådan forening vilde imidlertid bli en repre
sentant for et privat aksjeselskap og vilde neppe kunne
kalles en nasjonalforening.
Efter at det under den fortsatte diskusjon var hen
stillet til styret å ha sin opmerksomhet henvendt på
denne - sak, foreslog direktgr /. Garstad at der
straks på møtet blev lagt ut lister til tegning av med
lemmer til en nasjonal forening for tilslutning til det
internasjonale forbund. Så blev gjort og der tegnet
sig straks det nødvendige antall medlemmer.
Efter at der så var behandlet et indre anliggende,
takket formannen da dette var siste møte før jul
for samarbeidet i det år som nu var gått og gnsket
medlemmene en god jul, hvorefter mgtet blev hevet.
O. L.
NORSK KJEMISK SELSKAP, OSLO AVDELING,
holdt møte 5: desbr. under ledelse av formannen, prof.
dr. E. Langfeldt. Ved møtets begynnelse minnedes for
mannen de nylig avdøde unge lovende kjemikere,
amanuensis G. Weidemann og dr. B. Bodding-Wiger.
16. desember 1927 TEKNISK UKEBLAD 499
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
