Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 23. desember 1927 - Litteratur - Anmeldelse: Neumann, E.: Neuzeitlicher Strassenbau, av A. Baalsrud - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av T. - P. F.s nasjonaløkonomiske gruppe, av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skje den sterkest beferdede landevei i Tyskland — er
trafikkmessig overbelastet med et antall kjøretøier av
ca. 1500 pr. dag, mens- han nevner nogen tilsvarende
veier fra Amerika hvor optil 15 000 kjøretøier beveger
sig med letthet tross at veibredden i Amerika efter hans
opgaver for disse veier er ca. 5,4 til 6 m, mens den i
Tyskland visstnok er vel så bred. Årsaken hertil søker
han i Tysklands blandete trafikk, idet hestekjgretgiene
her utgjør ca. 35:%, mens tallet for Amerikas ved
kommende tilsvarende er ca. .10 %.!) ” .
Muligens som følge herav har bestrebelsene i Tysk
land gått sterkt i retning av store enheter. Tilhenger
vogner og 6-hjulete automobiler er adskillig i bruk.
De 6-hjulete automobilers fordeler for veiene fremheves
sterkt, og forfatteren oplyser bl. a. at lasset kan økes
fra 9 tonn ved 4 hjul til tilsvarende 15 tonn ved 6 hjul
uten overbelastning av akslene.) Han forklarer også
de 6-hjulete bilers store fordel for omnibusser og vare
trafikk på grunn av deres behagelige gang og deres
mindre tendens til å gli på glatt føre.
Omtrent alle kjente veidekktyper omhandles ganske
inngående, men visstnok under den samme synsvinkel,
at Tysklands veinett var ferdigbygget med godt valset
pukksten før den nye trafikk kom. ;
Veidekkenes utførelse beskrives detaljert; likeledes
de anvendte. materialer og deres prgvning. Endelig alle
de maskiner som nu anvendes i veibygningen. Her sees
også medtatt de amerikanske motorhøvler, tiltross for
at grusdekker i amerikansk og norsk forstand visstnok
ikke forekommer i Tyskland. Merkelig nok-er dog ordet
«grus» benyttet, og såvidt forståes på samme måte som
hos oss.
Den hele veibygnings økonomi er inngående behand
let, og forfatteren opsetter detaljerte oversikter i så
henseende,
og da særlig for å vise hvilke veidekker
antas å være de økonomisk gunstigste. Selv om hans
forholdstall ikke passer for Norge, har de dog sin egen
store interesse. Som en kuriositet kan nevnes at han
under sammenligning mellem en del av de mest økono
miske veidekker finner at småstenbrolegning er uøko
nomisk for utpreget automobiltrafikk, mens derimot
Steinschlag Asphalt — visstnok asfalt makadam —
skal være det mest fordelaktige. I en lignende utred
ning, som vil bli offentliggjort om kort tid, er over
ingeniør Munch kommet til det resultat at smågatesten
nettop er det økonomisk heldigste veidekke for så stor
trafikk som sammenligningen gjelder. Intet er dog for
mentlig til hinder for at begge deler kan være riktig,
idet de stedlige forhøld spiller en stor rolle.
Et eget avsnitt omhandler trafikkregulering og spe
sielt den særlig tekniske del som omfatter alt hvad der
fra veiingeniørenes og de bilsakkyndiges side kan gjø
res for å lette trafikken og hindre ulykker.’ Veienes
opmerkning er her omhandlet.
Den finansielle side ved veibygningen er også
behandlet, således bl. a. spgrsmålet om privat veibyg
ning kontra den offentlige. Forfatteren forklarer her
begge systemer, og redegjør for den spesielt italienske
forkjærlighet for «Autostradaer» med spesiell veiavgift
for hver enkelt kjøring. Spørsmålet er i Tyskland livlig
diskutert, og noget endelig standpunkt til det ene eller
det annet av de to systemer er visstnok ennu ikke tatt.
Foranstånde sterkt begrensede omtale vil vise at
-det foreliggeride verk bør studeres av alle norske vei
ingeniører, til tross for at enkelte av de viktigste av
våre norske problemer enten ikke er omhandlet eller ut
fra helt annet grunnlag enn vårt. Eksempelvis er grus
veidekket ikke berørt og heller ikke snebrøitningen,
men det forringer jo ikke bokens verdi i og for sig.
A. Baalsrud.
*) Tallet er vel nu lavere enn 10: A. B.
) Dette må ikke misforståes derhen at det også kan
gjelde norske veibroer. I teksten står endog «Nutz
last», men det er formentlig en trykkfeil. A. B.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte i «Hånd
verkeren> den 9. desember.
Aftenens foredragsholder var ingeniør Eivind Styff
som gav en utredning av de nyere elektrotekniske an
ordninger i forbindelse med automatiseringen av hydro
elektriske stasjoner. -
Til møtet var innbudt medlemmer av Norsk elektro
teknisk forening. — Det interessante foredrag gav an
ledning til en kort faglig diskusjon. ; .
%&
Avdelingen holdt en meget belivet og hyggelig fest
aften i Ingeniørenes hus den 16. desember. ’Der deltok
vel 100 damer og herrer. Allerede ved det bugnende
julebord kom stemningen op, der blev holdt taler og
sunget, og ingeniørenes utmerkede lille orkester ydet en
fortreffelig musikalsk underholdning.
Feststemningen forhøiedes yderligere da general
sekretæren, ingeniør Emjellem, leste op følgende tele
gram: :
Med takk for vennlig- julehilsen sender 20 norske
ingenigrer i Lille-Asia beste gnsker for julen og ny
året til kolleger i hjemlandet. Ferd. Bjerke.
Efterpå svinget ungdommen sig i dansen og sam
været fortsattes lenge utover. Det var en riktig hyg
gelig aften. ; T.
P
. F.s NASJONALØKONOMISKE GRUPPE holdt
møte den 13. desember under ledelse av gruppens for
mann, advokat A. Sunde. — Der refertes 8 innmeldelser
i P
. F. — Til å oververe aftenens foredrag var innbudt
endel ifor temaet interesserte, som blev gnsket velkom
men av formannen.
Ordet blev derefter gitt til aftenens foredragsholder
byrettsassessor Carl Bonnevie som talte om «Vilkåret
for arbeidsfred>. Taleren fremførte de moderate social
demokraters syn på arbeidernes andel i bedriftsledelsen
og utbyttet og fremholdt at kapitalutbyttet måtte be
grenses, samtidig som bedriftene burde styrkes ved
oplegning av fond. Den motvilje bedriftenes privat
kapitalistiske karakter nu skaper, vilde derved undgåes
og taleren karakteriserte ordningen som en overgang
til socialisering av bedriftslivet. Hos oss var lovtvan
gens vei valgt til arbeidsfred med innfgrelsen av den
tvungne voldgift, som taleten fant ensidig rettet mot
arbeiderne. Den tvungne voldgift vilde derfor så langt
fra føre til arbeidsfred som den tvertimot vilde frem
"kalle konflikter og nedbryte respekten for lovene. Der
imot burde meglingsinstitusjonen styrkes. Taleren fant at
det eneste gode ved den tvungne voldgift var det ut
trykk den gav for folkets almindelige ønske om arbeids
fred, men denne kan alene nåes gjennem et socialisert
vedriftsliv og det første skritt på vei hertil måtte være
fjernelsen av den tvungne voldgift.
Foredraget blev mottatt med sterkt bifall, hvortil
formannen sluttet sig, idet han takket for det fordoms
frie og godt underbyggete foredrag. Klassemotsetninger
og sociale motsetninger har vi allerede kjent til i lang
tid, men vi har ennu aldri før set at den revolusjonære
omveltning har vært satt op som et program av noget
parti. Motsetningsforholdet hos oss er nu sådan at stil
lingen må karakteriseres som uholdbar og der må der
for søkes en utvei. Det er ut fra dette syn og på basis
av den maktforskyvning som har funnet sted at P
. F.
tar spørsmålet op til drøftelse på et nytt grunnlag.
Diskusjonen innlededes av direktør Throne-Holst,
som ikke delte foredragsholderens optimistiske syn på
at arbeiderne vilde føle sig solidarisk med bedriftene
om de fikk andel i deres utbytte og ledelse. Foredrags
holderen hadde uttalt at man måtte bort fra det privat
kapitalistiske system, idet han fremholdt at reformene
23. desember 1927 TEKNISK UKEBLAD 511
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
