Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 23. desember 1927 - De tekniske mellemskoler, av N. de L. Kobberstad, referat av F. L. - Litteratur - Tidsskrifter - Anmeldelse: Neumann, E.: Neuzeitlicher Strassenbau, av A. Baalsrud
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke vil bli driftsfolk og omorganisasjonens grunntanke
er å innrette en skole for driftsteknikere. For å nå
dette mål foreslåes at skolen skal bygges på utstått
læretid i praktisk virksomhet. Hvilke kunnskapskrav
som skal stilles for optagelse er ikke anført, men under
et avsnitt om aftenskolene synes det å fremgå at aften
skolene efter en omordning skal virke som et forbere
delseskursus for mellemskolen. Aftenskolen skulde her
ved få et mål å arbeide for, et mål disse skoler hittil
har savnet. Mange vil neppe slutte sig til dette syn
på aftenskolene. På disse noget uklare optagelseskrav
skal så bygges en skole på 2 år. Forslaget har mange
likhetspunkter med det av komitéen av 1919 foreslåtte
elementærskoler, men er i høiere grad enn disse anlagt
som spesialskole for verksmestre. Det er en hel ny
skoletype som foreslåes og det blir ingen teknisk mel
lemskole i vanlig forstand. Forslagets idé’er at eleven
skal holdes til bedriften og avverge, som det påståes,
sgkningen til tegnekontorene. Skolen må derfor deles
op i 2 avdelinger så det blir mulig for eleven å ta
skolen i porsjoner. Denne opdeling kan virke bestik
kende, men den er skoleteknisk set ikke heldig. Etfter
de erfaringer som foreligger fra utlandet peker disse
ikke i retning av at man beholder eleven for bedriften
ved denne ordning. Det er serlig fra det Trondhjemske
at kravet om en lavest mulig mellemskole er kommet
og det kunde derfor kanskje være et forsøk verdt å
omdanne Trondhjemsskolen på den foreslåtte måte.
Ved å senke skolens nivå som foreslått skjærer man
ut av vårt undervisningsvesen. de egentlige mellem
skoler og dette vil man gjøre av hensyn til en opgave,
å skaffe driftsteknikere, som forslagsstillerne selv sier
at ingen skolé kan løse. Man vil ofre en skole som man
erfaringsmessig vet gir sine elever et grunnlag hvorpå
de kan bygge sin fremtid til fordel for en skole om
hvilken man intet vet. — Skal man kun ha én skole som
skal sgke å tilfredsstille det hele behov mellemskolene
skal dekke, tror jeg ikke det kan bli tale om nogen syn
derlig forandring i organisasjonen. Men vil man, hvad
jeg mener er nødvendig, utbygge mellemskolerne videre
så har man den av mellemskolekomiteen av 1919 fore
slåtte omorganisasjon å bygge på.
Vi må sørge for at den faginteresserte ungdom fra
alle samfundslag trekkes til industrien og det vilde være
en skjebnesvanger feil å stenge folke- og middelskole
ungdom ute eller å legge sådanne hindringer i veien
at den ikke kan finne frem til industri og teknikk uten
å tvinges gjennem artium og hgiskole. En vei som de
gkonomiske forhold hindrer mangen en begavet ung
mann å gå. De store krav som artium stiller til sprog
og andre fag for å komme gjennem dette nålegie, har
satt mangen en ungdom med utpreget teknisk anlegg
ut av spillet. Svenskene som er et gammelt industrifolk
med ’rik erfaring i teknisk undervisning har ved siden
av de alm. tekniske mellemskoler oprettet tekniske gym
nasier hvor der stilles et minimalt krav til praksis. Her
ved opnåes at man trekker ungdom fra de rent almen
dannende .gymnasier over i teknisk virksomhet. Ungdom
som går ut fra disse tekniske gymnasier vil, i vår tid
hvor industrialisering er løsenet, stå bedre rustet enn
den som slutter sin almendannelse ved den vanlige stu
dentereksamen og de vil bli verdifulle folk for nærings
livet. Jeg tror det vilde være verdt å overveie om man
ikke også hos oss burde knytte sådanne gymnasier til
mellemskolene. (Referat av diskusjonen i et senere nr.)
LITTERATUR
F. L.
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan
anskaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Veidirektøren nr. 11
er utkommet med følgende innhold: Maskinmessig frem
stilling av grus. — Biler drevet med gass fremstillet av
ved. — Veivesenets utvikling i Allegheny County om
kring Pittsburgh, Pennsylvania. — Omkostninger m. v.
for de forskjellige typer av permanente veidekker. —
Mindre meddelelser. — Personalia. .
BOKANMELDELSER
Neumann, E.: Neuzeitlicher Strassenbau.
Som en del av det store verk Handbibliothek fiir
Bauingenieure er på Julius Springers forlag nylig ut
kommet siste nummer med den ovenfor nevnte titel ved
doktor ing. E. Neumann, professor ved den tekniske
høiskole i Stuttgart, — ca. 400 sider tekst med 210 av
bildninger, pris innbundet Rm. 29,50. ;
Det er med stor interesse at man tar fatt på denne
bok, som vil erstatte vår gamle tyske urkilde «Loewe»,
og som visstnok er det første inngående tyske arbeide
om alt hvad der kommer inn under begrepet veibygning
siden før verdenskrigens tid. Tidligere var /de norske
veibyggere i høi grad henvist til tysk litteratur på dette
område, men i de siste henimot 20 år har vi måttet
søke våre råd og våre forbilleder vesentligst fra den
engelske litteratur, som jo ikke faller oss så lett å lese.
Nærværende verk omfatter de fleste av de problemer
som må løses, og for manges vedkommende får de en
meget inngående behandling. Selvsagt er det vesentlig
tyske veiforhold som forfatteren har hatt for øie; men
han har også regelmessige oplysninger fra og henvis
ninger til engelske og ikke minst amerikanske forhold,
så at leseren får en nogenlunde god oversikt over vei
spørsmålene i det hele tatt. o
Forfatteren anfører, at pukkstenveidekket som be
kjent var almindelig over hele Tyskland før krigen i
den grad at bare byene hadde en samlet lengde pukk
stendekker av 80000 km, — altså dobbelt så ’stor
lengde som hele Norges veinett. Av landeveiene hadde
i Prøissen ca. % av den samlete lengde pukkstendekke.
Derfor mener han, må det hele tyske veivesen sees i
lys av dette faktum. Pukkstenveiene i Tyskland må
beholdes om ikke av andre grunner så av den at man
ikke -kan skaffe pengemidler til å bygge dem om.
Man får da også inntrykk av at tyskerne med stor
dyktighet har forstått å bevare og forbedre sine pukk
veier i sådan utstrekning, at disse veier efter forfatte
rens mening visstnok må ansees brukbare for lokal
trafikk, optil ca. 150 kjøretøier om dagen. Det gamle
spørsmål om «Deck»- eller «Flickverfahren» lever så
ledes ennu i Tyskland, og det ser ut til at man ved å
flikke pukkstenveiene kyndig og kontinuerlig, ennu kan
holde en sterk, omenn ujevn veibane. Imidlertid anvises
dog alle kjente midler til å gjøre pukkveiene mere mot
standsdyktige for biltrafikk og mindre ubehagelige 1
retning av støt og huller.
Den tyske trafikk arter sig vesentlig anderledes enn
den engelske og amerikanske, og denne interessante
forskjell forklarer forfatteren ganske inngående. Han
nevner således at veien fra Køln til Diisseldorf — kan
510 TEKNISK UKEBLAD Nr. 51 - 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
