Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 30. desember 1927 - „Arbeideren er sin len verdt“ - Britiske industri- og transportproblemer, av Gilbert C. Layton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74, ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 30. DESEMBER 1927
INNHOLD:
»Arbeideren er sin len verdt". Britiske industri- og transportproblemer. - Litteratur. Foreningsefterretninger. Notiser. Fra redaksjonen.
UEE EETa UR AREEM AASRDRLETOERLOO AER AEHaMSUEDEDFEDRR HEERHR R EEETOOTEHE AAAERRLTRE LEDTENANEEOEUM ERAEUERADERHD A04000TKAMSAARa ÄÄÄuÄÄ ÄÄÄ MoÄ uuuuuuudd
«ARBEIDEREN ER SIN LØNN VERDT*
American society of .civil engineers har nylig gjen
nem sekretæren -«Georg T. Seabury oversendt byen New
Yorks kommunale finansutvalg en skrivelse som setter
forholdet mellem ingeniørenes lønninger og fonmenns
og arbeideres lønninger i den samme eiendommelige
belysning som også er norske ingenigrer så vel bekjent.
Mr. Seabury skriver bl. a.: :
maskinister o.s.v. Ifølge samme beslutning sattes den
midlere lønn for disse 94 klasser til $ 10,64 pr. dagsverk
på en basis av misst 277 arbeidsdager i året. Utregnet
på samme basis er middellønnen for ingeniører beskjef
tiget i New York $9,38 pr. dagsverk. ;
Inklusive chefingenigrens lgnn: utbetalt ved planleg
gelsen av arbeidene for undergrunnsbanene som koster
$ 600000000, inklusive chefingeniørlønnen for et pro
gram for havnereguleringer på ca. $ 300000 000, inklu
sive chefingeniørens lønn. ved byens finansutvalg selv
og ved offentlige kontorer, hvis opgave det er å gi for
skjellige tekniske råd for saker av hvilkensomhelst tek
nisk natur, inklusive chefingenigrens lgnn og alle inge
nigrlgnninger ved vannverket, gass- og elektrisitets
verkene det største kommunale foretagende i sitt
slags, eller kanskje av enhver slags i verden, inklusive
chefingeniørlønnen for byens forskjellige stadsingeniør
kontorer, middellønnen for alle disse, chefene, deres
stedfortredere og alle assisterende ingenigrer forholder
sig til middellønnen for mekanikere som $ 9,38 til
$ 10,64. :
Det er ingenigrens plikt å klarlegge de gkonomiske
fordeler ved et foreslått program (programmer som i
byen New York dreier sig om millioner, kanskje mil
liarder av dollars). Det er ingeniørens opgave ikke
alene å klarlegge programmet som et hele, men han
skal også kunne forklare grunnprinsippene for den
mengde av detaljanordninger som utviklingen av et så
dant program fgrer med sig. Hans arbeide må vere
formålstjenlig og gkonomisk,
han må holde mål både
teknisk oc juridisk. Av hans dyktighet avhenger sikker
heten både for liv og formue. Det forlanges at hvad
han bygger skal
-være både sterkt og holdbart. Det er
hans plikt å passe på at hvad der kan gjøres, det må
bli gjort og det må bli utfgrt på den beste måte. Det
er hans plikt å vite hvorledes dette kan utfgres. På
grunn av disse egenskaper har han ledelsen av arbeidet
og opsynet med arbeiderne. Det skulde derfor ikke
være übeskjedent å sammenligne hans lønn med arbei
dernes. :
Ingenigren planlegger vg dirigerer mekanikerens
arbeide; men han mottar ikke en mekanikers lønn. Sam
menlignet med 14 lønnsklasser av arbeidsformenn er
ingeniørens lønn som $9,38 til $12,47 og det er bare
hjelpearbeidere og fyrbøtere som er lavere lønnet enn
ingeniøren. For et sådant misforhold har man knapt
ord.
Den & juni 1927 besluttet New York kommunale
finansutvalg at der for alle bydelers vedkommende
skulde opstilles en ny lgnnsskala med 94 trinn omfat
tende stenleggere, murere, metallarbeidere, elektrikere,
Såvidt mr. Seabury. Vi har heller ikke ord. Det er
heller ikke nødvendig. Tallene taler for sig selv.
Av’ Gilbert C. Layton,
Assistant editor i «The Economist>.
Vickers —Armstrong sammenslutningen.
Den mest bemerkelsesverdige begivenhet i jern- stål
verdenen i siste måned er meddelelsen om dannelsen av
et nytt selskap ved sammenslutning av de to ingeniør
og våbenfirmaer Vickers og Armstrong, Whitworth.
Nydannelsen omfatter størstedelen av både forretninger
og industrielle foretagender tilhørende begge selskaper.
Det nye kompanis navn blir Vickers—Armstrong Ltd.
Nytegnings-aksjekapitalen skal ikke overstige £ 21 mill.
Vickers vil overta ca. 24 av kapitalen, men verdien av
dette firma — rent forretningsmessig set — er utvilsomt
større enn de to tredjedeler ’av ovennevnte kapital.
Vickers går inn i det nye selskap på helt solid økono
misk basis, idet firmaet har gjennemført sin efterkrigs
organisasjon som bl. a. innbefatter nedskrivning av
kapitalen med ca. £ 12 mill. .
På den annen side er Armstrongs finanser i en mindre
tilfredsstillende forfatning. Kompaniet meddeler at det
ikke har full oversikt over sine tap, men anslår -dem
til minst £ 11 mill. Selvsagt måtte en omorganisasjon
BRITISKE. INDUSTRI- OG TRANSPORTPROBLEMER
Motgang i kullindustrien.
komme, før eller senere. Det faktum at man ser frem
tiden for det nye kompani - tillitsfullt imøte, synes å
skyldes en ny form for forsikring, idet selskapet er
forsikret for en sum av £ 200000 årlig i 5 år i tilfelle
åv at overskuddet svikter med dette beløp i nogen av
disse 5 år. Under forutsetning av et overskudd på
£ 900000 vil utbyttet for de ordinære aksjonærer an
slagsvis bli 445 %. Sammenslutningen er blitt mottatt
med tilfredshet og er utvilsomt et skritt i den riktige
retning. Man håper at også andre foretagender i den
«tunge industri» vil følge eksemplet; ti -rasjonalisering
efter disse metoder er et av de håp —om ikke det
eneste — man har for å kunne gjenvinde en nogenlunde
grad av velstand.
I mindre oplyste tider kunde det være fristende å tro
at der hvilte en forbannelse over den britiske kullmine
industri. Og gjenvordighetene som allerede er légio,
øker stadig. Et plenarmøte i Parlamentet for å drøifte
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
