Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 6. januar 1928 - Polyteknisk tidsskrift — Teknisk ukeblad 75 år - Undervisningen i autoteknikk, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ukeblad med dets nuverende begrensning ikke fullt ut
kan fylle de krav som stilles til bladet; og vi tillater
oss ved denne anledning å rette en appell til alle dem,
for hvem. bladets trivsel har interesse og betydning:
- Skal Teknisk ukeblads mål kunne nåes og oprettholdes,
trenger vi norske industridrivendes, norske ingeniørers
og det interesserte publikums støtte.. Dette gjelder ikke
minst annonsevirksomheten som er det bærende element
i bladets gkonomi. — Bladets verdi som annonseorgan
betinges først og fremst av årten av dets lesekrets, d. e.
størstedelen av landets ingeniører og industridrivende.
Bladets abonnerte oplag er for tiden ca. 4400 eksempla-
UNDERVISNINGEN
Det er et aldeles påtagelig og overraskende mis
forhold man får øie på, når man på den ene side be
trakter "automobiltrafikkens’ nuværende omfang og
økonomiske betydning og på den annen side ser på,
hvor lite der er gjort i vårt land for å skaffe fagets
utøvere en nødvendig, lavere teknisk undervisning. —
Man behøver kun å peke på den kjennsgjerning at lan
dets ca. 40000 motorvogner årligårs antaes å forbruke
40 000000 liter bensin, for å få gie på hvilke penge
verdier på dette område bringes i cirkulasjon, oghvilke
økonomiske fordeler man kan vente å opnå, når det
blir ofret noget på å dyktiggjøre de folk, som gjennem
sitt daglige arbeide med bilene i første rekke er med
på å forvalte denne store pengeomsetning.
Man må selvfølgelig være enig i, at erfaring og
selvlært innsikt kan bære langt frem, — det ser man
daglig eksempler på. Men det gjelder i alle tekniske
fag, at den virkelig dype innsikt som skal bære
praksisen, kun kan erhverves gjennem tilegnelsen av
€n - passende sum teoretisk viden. Den beste praksis
må altså legges på en grunnvold av teori, — med andre
ord: Utviklingen forlanger nu, og kravet blir for hver
dag sterkere, at en lavere undervisning i autoteknikk
blir organisert og igangsatt. :
Tidenes trykk har mest holdt denne sak tilbake.
Dens forkjempere er blit møtt med de budgettmessige
hensyn. Man får dog håpe at stat og kommune ikke
helt vil fortsette med å vende det døve øre til, og
fremdeles tør man vel i ikke liten utstrekning gjøre
regning på stette fra interessert privat hold. Alt i alt
må selvfølgelig de tiltak, som bringes i forslag, være
preget av viljen til å opnå det brukbare med sparsomme
midler. ; :
Den lavere undervisning i autoteknikk bør imidlertid
meddeles på flere områder, hvorav i øieblikket kan
nevnes 4 særlig karakteristiske:
1) Undervisning i vanlige grunnleggende tekniske
fag, såsom regning, matematikk, fysikk og konstruk
sjonstegning i forbindelse med et avpasset teoretisk og
praktisk -kursus i autoteknikk. Denne undervisning tar
sikte. på unge folk, som allerede har vært nogen tid
i praktisk arbeide og som aspirerer til stillinger som
formenn og lignende. I andre fag meddeles. denne
undervisning i 8-månedlige kurser ved Oslo elementær
tekniske dagskole, som optar elever fra hele landet.
En tilsvarende undervisning i autoteknikk vilde altså
rer. — Det tør i denne forbindelse ha sin interesse å be
merke at der i de bedrifter og. virksomheter hvortil Tek
nisk ukeblads lesere er knyttet, er nedlagt/en kapital
som visstnok betydelig overstiger 4 milliarder kroner.
Redaksjonen vil på sin side til det yderste anstrenge
sig for å gjøre bladet denne interesse og støtte verdig.
På dette grunnlag håper vi at «Teknisk ukeblad> i de
kommende år vil kunne nå det mål som’man stillet sig
ved bladets omorganisasjon for 20 år siden, nemlig at
bladet skulde bli: ; |
«det ’store samlende organ for alt teknisk og indu
strielt liv i Norge>. ;
I AUTOTEKNIKK
lett kunne innordnes som en egen avdeling ved denne
skole. Skolen har søkt om å få oprette en automobil
og motoravdeling, men hittil uten resultat.
2) Skoleundervisning for læregutter er nu i flere
fag innført som en del av læretiden, for derved å gjøre
denne mere effektiv enn ved oplæring utelukkende i
verkstedet. I forskjellige byer, således i Oslo, har man
for dette giemed ’håndverksforskolene som også vilde
kunne overta oplæringen i det heromhandlete fag. —
3) Kortvarige kurser (aftenkurser) for utdannete
arbeidere, som allerede har virket nogen tid
i faget,
men som søker mere oplæring — gjerne på spesielle
felter. Sådanne folk kan av økonomiske grunner som
regel kun anvende ganske kort tid eller fritiden på
skolegangen. For denne kategori er Statens teknologiske
institutt den passende læreanstalt. ;
4) Aftenkurser for interesserte amatører, som i
større eller mindre grad er knyttet til automobilismen.
Sådanne kurser har vært drevet av Norges automobil
forbund og av Oslo handelsgymnasium for forsikrings
folk i forbindelse med et hovedkursus i forsikrings
teknikk for automobiler. Den tilslutning, disse kurser
har fått beviser, at autoteknikken er blitt en fremtre
dende faktor i vårt samfundsliv.
Man vil av den foranstående opstilling kunne se,
at begynnelsen ikke skulde være så vanskelig å gjøre.
Vi har allerede flere skoler som lett vil kunne opta
hver sin del av undervisningen. Nogen ny institusjon
behgver ikke å oprettes.
En annen side av saken er imidlertid, at all sådan
undervisning nødvendigvis må bli mindreverdig, om den
ikke støtter sig til et godt laboratorium med prøve
stasjon og demonstrasjonsmateriell, og her vil selv
fglgelig vanskelighetene opstå. Skal nemlig de: foran
nevnte 4 kategorier optre hver for sig og bygge sitt
eget laboratorium, så er det å befrykte at det vil bli
for knapt med midlene både med hensyn på anlegg og
drift. Spesielt vil sikkert den. private offervillighet
komme til å reagere, når den samtidig skal pumpes fra
flere hold til det samme formål. Hvis derfor de foran
nevnte instanser skal gi sig til å oprette hver sitt
laboratorium, så vil vi i beste fall få tre eller fire små,
lite effektive laboratorier, og
i verste fall får vi ingen
ting.
6. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
