Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 6. januar 1928 - Undervisningen i autoteknikk, av A. R. - Chefingeniør K. Gulstad, av Alb. Petersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
. Vi tror derfor at det for Oslos vedkommende — og
her blir vel saken først aktuell — bør overveies, om
det ikke vilde være bedre å oprette et centrallaborato
rium med fast personale og best mulig utstyr, og at
alle skoler så benyttet dette i fellesskap. — Det - vil
selvfølgelig være en ulempe for de skoler, som således
må meddele en del av sin undervisning utenfor skolen,
men laboratql*ieundervisningen kan jo passende an
ordnes i sammenhengende repriser, så det måtte vel
kunne gå. ’De store fordeler ved en sådan ordning vil
utvilsomt rikelig opveie ulempene, og vi er ikke i tvil
om at våre skolefolk vil vere’ villig til å ta endel
ulemper med på kjøpet, når de kan få anledning til å
knytte sin undervisning til et stort og vel utstyrt loba
ratorium og et omfattende demonstrasjonsmateriell,
Undervisningen for de nevnte kategorier foregår på
forskjellige årstider og til forskjellige tider av dggnet,
så der skulde ikke behgve å opstå konflikter om adgan
gen til å benytte laboratoriet. Et sådant centrallabora-
CHEFINGENIØR K. GULSTAD
. Tidligere echefingeniør ved Det Store Nordiske Tele
grafselskab, Kjøbenhavn, Kay Oscar Arthur Gulstad,
døde den 4. juni ifjor, ner 74 år gammel. ’ |
Også Norge er blandt de land, som er ham megen
takk skyldig for den gave, han har gitt den inter
nasjonale telegraf 1 sitt kabelrelæ til fremme av en
hurtig og pålitelig overdragning av telegraftegn fra
kabler av stor lengde til landlinjer. Dette Gulstads
«vibrasjonsrelæ» har på norsk side vert benyttet på
Nordsjøkablene utgående fra Arendal siden 1906 og på
Peterheadkabelen i Ekersund fra nogen år tidligere. .
" Uten ved kabellandingsstedet tilfredsstillende å kunne
overdra de fra sjøkabelen kommende svake strømmer
videre til nogen annen stasjon i Norge var mottagningen
stedbundet til stasjon i nærheten av kabellandingsstedet.
En forlengelse av sjøkabelkretsløpet med lengere land
linje for direkte arbeide i kabelen fra fjernere stasjon,
vil nemlig bringe med sig de uregelmessigheter hvor
med landlinjen kan influeres, og derved resultere i for
ringelse av mottagningshastigheten, ti de fra kabelen
kommende strømmer er svake. Et direkte arbeide fra
f. eks; England på Oslo uten overdrag i Arendal vilde
være mislykket uten med liten hastighet. Med overdrag
er det derimot gjennemførbart og vil med Gulstad
relæet endog kunne være vellykket. Når det derfor
siden 1910 er lykkes å arbeide dupleks mellem Newcastle
og Oslo på den det år utlagte . norsk-engelske kabel
Arendal—Newbiggin, og likeså på Cuxhavenkabel mel
lem Hamburg og Oslo med en hastighet som :tilfreds
stiller trafikken, så er dette Gulstads fortjeneste. For
fatteren herav kjender ihvertfall intet andet relæ som
vilde kunne ha greiet dette med bibehold av samme
arbeidshastighet. Sammenligner vi således med det
og
) Denne artikkel blev oss tilstillet for nogen tid
siden, men har av plasshensyn ikke tidligere kun
net inntaes. ; Red.
NORGES TELEGRAFFORBINDELSER MED UTLANDET UNDER VERDENSKRIGEN ’)
kjente P
. O. standardrele oplyses, at dette relæ på
nevnte norsk-engelske kabel har formådd å yde 35 ord
pr. minutt. Kabelens lengde er ca. 424 sjømil. En modi
fikasjon av Allan—Brown relæet leverte inntil 60 ord.
Men så er Allan—Brown relæet samtidig ikke egnet for
dupleksarbeide. Det er for ømfintlig med sin løse tunge,
hvorfor tegnene fra kabelen under dupleksarbeidet uund
gåelig må «brekke> under innflytelse av den minste
uoverensstemmelse av balansen på kabelsiden. Gulstad
releet er et helt fullkomment redskap for overdragning
av de svake og varierende kabelstrgmmer, således at
telegraftegnene efter å ha passert overdraget går videre
til annen telegraflinje med ny strgm avpasset for dette
annet kretslgp, og det med bibehold av -den telegrafe
ringshastighet som det overhodet er mulig å opnå ved
kabellandingspunktet. Hertil kommer at Gulstad-relæet
influeres minst mulig fra ujevnheter i kabelbalansen.
Selvsagt fordrer også dette «god balanse», men ujevn
heter som vilde ha knekket mottagningen med andre
relæer, har Gulstad-relæet formådd å greie. Hastig
heten med dette relæ under dupleksarbeide dreiet sig,
med luftlinje fra kabellandingsstedet til Arendal (ca.
6 km), om 67 å 70 ord pr. minutt fra Newcastle til
Oslo, og hastigheten med jordkabel på nevnte
. linje
stykke er gått op til 80. Fra Hamburg ’til Oslo via
Cuxhavenkabel (lengde ca. 355 sjgmil) har der med
Gulstad-releet vert arbeidet op til 90 dupleks.
: - -
Det vil således forståes, at det er Gulstads fortje
neste, at Norges hovedstad under verdenskrigen kunde
stå i direkte telegrafisk dupleksforbindelse via våre sub
marine telegrafledninger til kontinentet og Storbritan
nia. De 4 kabelledninger til Tyskland sprang efter
hvert lekk, samtidig som korrespondansen til dette land
avtok. Forbindelsen oprettholdtes dog den meste tid,
mens man også hadde vei via Danmark. Den norsk
engelske via Ekersund holdt ikke lenge ut; tilslutt var
torium vilde bli såpass stort og såpass sterkt benyttet,
at det kunde holde fast over- og underordnet personale,
og hvad det derved innvinnes med hensyn på anstaltens
effektivitet er selvinnlysende.
I denne forbindelse vil vi nevne, at der er tilflytt pres
sen meddelelse om, at der på forskjellige hold er planer
fremme om å bygge en autoprøveanstalt efter dansk
mønster. I denne forbindelse burde det også overveies,
om ikke en sådan prøveanstalt bør innrettes og drives
i forbindelse med skolene. Dette er iet hvert fall en
fra andre land kjent og skattet fremgangsmåte. Her
som overalt ellers vil det sikkert vise sig at et sådant
samarbeide av skole og praksis vil virke befruktende
på begge. . -
Vi håper at interesserte vil uttale sig om de tanker
som her er fremlagt. Saken har forøvrig sikkert den
betydning og rekkevidde, at den skulde berettige et
fellesmgte av alle interesserte med meningsutveksling
og rådslagning. ; - AR.
Å TEKNISK UKEBLAD Nr. 1:- 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
