Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 6. januar 1928 - Ingeniør D. G. Martens, av Sw. - Materialprøve-saken, av T. K. - Forsøkshusene ved Norges tekniske høiskole, av Andr. Bugge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ferdig. Verkstedene beskjeftiget 1200—1500 mann og
leverte 5—6 fartøier pr. år. I de 5 år firmaet eksisterte
byggedes 24 dampskib, de fleste på over 2200 tonn og
en 2000 tonn jernbark («Australia>). Blandt dampskibene
kan nevnes Det bergenske dampskibselskaps «Capella»
og Det nordenfjeldske dampskibselskaps «Olaf Kyrre»
samt ferjen «Laxevaag». I 1887 blev selskapet overtatt
av et interessentskap og ingeniør Martens forlot sin
fødeby for bestandig. Han opholdt sig flere år i Russ
land og anla bl. a.’ et krigsskibsverft i Nicolaief. Efter
sin hjemkomst til Norge slo han sig ned i Oslo. Hans
navn vil ikke glemmes, når Tforegangsmennene i den
norske skibsbygningsindustri blir nevnt. Sw.
MATERIALPRØVE-SAKEN
— Den 27. desember holdtes et møte av interesserte i
Trondhjem, hvor man besluttet å danne en forening for
det nordenfjeldske Norgetil fremme av materialprøve
saken. Inntil lovene er utarbeidet og vedtatt fungerer
direksjonen for Materialprøveanstalten ved Norges tek
niske høiskole som foreningens styre. En lignende
forening skal søkes dannet i Bergen for Vestlandet, og
for Østlandet har man allerede en, som slutter sig op
omkring Oslo materialprøveanstalt. A
I Trondhjems-foreningen kan såvel enkeltpersoner
som firmaer gå inn som medlemmer når visse betingel
ser opfylles. De tre foreninger forutsettes, efter et for
slag som blev fremlagt på møtet, å danne et forbund
for hele landet til fremme av materialprøvesaken. Lands
forbundet vil igjen bli tilsluttet en internasjonal organi
sasjon. :
Til å representere Norge ved et møte i Ziirich den
5. januar i det faste utvalg i det internasjonale forbund
blev, efter avtale med Oslo materialprgveanstalt og
Bergens
.kommune, opnevnt direktgren for Material
prøveanstalten ved Norges tekniske høiskole, E. Bjørn
stad. ! T. KE.
BORSØKSHUSENE VED N. T. F
.
VARMEISOLASJON VED ENGELSK HULMUR
Som det vil sees av den trykte rapport av 1922 om
forsøkshusene er der I for—’søksre’kken ett hus (nr. VD
med 114 stens erngelsk hulmur og et hus (nr. VID med
1 stens engelsk hulmur. Resultatet av de varmetekniske
forhold ved disse, sammenlignet med de gvrige hus,
vil fremgå av kurven i rapporten. Det bemerkes dog
at den varmeisolerende evne hos samtlige forsgkshus
med tykke murvegger, som blev opfört i; 1920 og fore-
Igbig ferdigprgvet i 1922, i årenes Igp er blitt bedre,
hvilket vil fremgå av-min bok «Amerikas små hjem»,
hvori er inntatt de forsøk som er utført i 1925—27.
Til innbyrdes forankring av de to veggdeler hvorav
veggene i hus nr. VI og VII består, er anvendt tjære
bredde klammerjern av 17 mm bredde og 2 mm tyk
kelse, anbragt for hvert femte å sjette teglstenslag og
horisontalt i innbyrdes avstand av ca. 50 cm.
Hulrummet i veggen i hus nr. VII blev i februar
1922 fyllt med tgrret ren koks (ikke slagg, eller
nærmere betegnet kullaske, som er en blanding av slagg
og koks) av: hasselnøtts størrelse for å få konstatert
hvilken innflytelse dette vilde øve på veggens varme
isolerende evne. Av nevnte kurve vil fremgå at øknin
gen i veggens varmeisolerende evne er vesentlig. For
å komme til klarhet over spørsmålet om ren koks eller
slagg angriper jernet, har jeg fra hus nr. VII nettop
tatt ut av de fire vegger 5 klammerjern. Det viser
sig at jernene både hvor de har vært direkte innmurt
og hvor de har vært i berøring med hulrummets luft
resp. koksen er blitt høist übetydelig angrepet av rust
i de forløpne 514 år siden koksen blev ifyllt. Rust
flekkenes dybde kan ikke angies i mål, men må karak
teriseres som en meget tynn hinde, som med største
letthet kan gjennemrispes ved svak berøring med en
kniv. Man må efter dette ha rett til å forutsette at der
vil forløpe menneskealdre før jernene i disse hus vil
være gjennemrustet, hvis det i det hele tatt vil skje.
Man må imidlertid ved bedømmelsen av spørsmålet ha
for øie, at nevnte jernforankring ikke kan sies å ha
nogen funksjon når de opmurte vegger er blitt nogen
år gamle, idet grunnmuren og murverket på det tids
punkt hver for sig vil ha opnådd den fornødne fasthet.
Jeg mener altså at man kan se bort fra jernklamrenes
konstruktive opgave når nogen år er gått efter at huset
er opmurt, - ( Å -
På foranledning uttaler professor dr. TAv. Lindeman at
«svovelinnholdet i koks som regel for en vesentlig del er
mindre enn i den tilsvarende kull og er tilstede mest
som sulfater og av disse reduserte sulfider. Ved helt
tørr koks vil disse være uten skadelig innvirkning, mens
et rustangrep av jernet vel kan tenkes å påskyndes
noget ved tilstedeværelsen av disse stoffer. Kan man
derfor holde fyllingen helt tørr, er anvendelse av koks
ubetenkelig.» å | .
Dette opnåes ’dels ved vanntett puss på utvendig
veggside og dels ved å isolere mot den fra gtunnen
opstigende fuktighet. (Forsgkshusene nr. VI og VII er
imidlertid ikke forsynt med spesiell vanntett puss.)
Klammerjern er også tatt ut fra hus nr. VI- hvor der
altså ikke var fyllt med koks i veggenes hulrum. Disse
jern, som har ligget 7 år i veggen er også beheftet
med rust og i samme grad som klammerjernene i hus
nr. VEH. | :
Efter det som er anført ovenfor kan jeg altså rent
teknisk set trygt anbefale koks eller slagg tillatt an
vendt
i sådanne vegger som beskrevet, men det vil for
mentlig bli billigere å anvende knust lysbrent teglsten,
molersten eller lign. Et vannsky og samtidig porøst
fyllingsmateriale er dog best. — I denne forbindelse
henledes opmerksomheten på meddelelsen fra professor
Gudmundur Hannesson, Reykjavik, angående erfaring
med torvstrø i hulrum, inntatt på side 72 1 rapporten
av 1922 om forsøkshusene. — |
17. november - 1927.
Andr. Bugge.
6 TEKNISK UKEBLAD
X
Nr: I - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
