Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 6. januar 1928 - Chefingeniør K. Gulstad, av Alb. Petersen - Maskindirektør Paul Hoff - Ingeniør D. G. Martens, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det kun den danske via Hirtshals og den engelske via
Arendal som var tilbake, sistnevnte med en kortere av
brytelse. Og denne ene norsk-engelske kabel skulde så
opta all ’korrespondanse til Storbritannia, kontinentet
via England samt oversjøisk til de 4 verdensdeler uten
for Europa. Når sjøfarten og tidsforholdene taesi betrakt
ning vil man forstå, at fordringene til kabelens ydeevne
måtte bli stor. Men den slukte det som var. Og det
blev ikke nu almindelige telegrammer mere, men nær
mest telegrafiske brev. Code var ikke lengere tillatt;
1000 ord og mere pr, telegram var ikke ualmindelig.
Uten Gulstads relæ hadde kabelen ikke greiet det. Det
er derfor Gulstads fortjeneste, at trafikken kunde gå
igjennem som den gjorde, med 3000 og mere brevtele
grammer pr. dggn og; under plasering av 12 til 16 sam
tidig arbeidende funksjonærer i Oslo for den ene kabel
alene. A nå
Derfor har vi alle grunn til å minnes hr. Gulstad,
sjøfartens og handelens menn og det hele folk. Man
må huske at posten var ute av ordinær funksjon, til
sine tider blokert. Tilbake stod telegrafen som eneste
meddelelsesmiddel, og den greiet å befordre det, man
betrodde den. Og det var om verdier, om mat til landet
ved hjelp fra våre trauste sjøfolk, — om alt, som tiden
krevde. - . ;
La oss derfor minnes chefingeniør Gulstad med ær
bødighet og takk. Denne noble mann som gav sitt ar
beide fritt til verden til velsignelse for menneskeheten.
For ham fantes venner men ingen fiender.
Arendal, 30. desember 1927.
Alb. Petersen,
M.N. L F. &M
MASKINDIREKTØR PAUL HOFE
t
ved Norges statsbaner fratrådte ved årskiftet. Hr. Hoff
nådde aldersgrensen da han den 24. januar ifjor fyllte
70 år. Han har imidlertid fungert året ut, da hans
eftermann, direktør Storsand først nylig er blitt utnevnt.
Hr. Hoff kan se tilbake på ner et halvt sekel i jern
banetjenesten, idet han i 1880 fikk ansettelse ved Hoved
banen efter å ha gjennemgått Kristiania tekniske skole.
Efter å ha innehatt forskjellige stillinger også ved Stats
banene, blev han i 1908 direktgr for maskintekniske
anliggender ved Statsbanene og medlem av Statsbanenes
hovedstyre. Inntil. Hovedbanens overgang til statsbane
’var han også i en årrekke medlem av denne banes
direksjon. ; |
Under sin lange virksomhet i jernbanenes tjeneste
har direktør Hoff lagt for dagen en betydelig innsikt,
et sterkt initiativ og en levende interesse for utviklingen
av våre jernbaners materiell. Hans funksjonstid faller
sammen . med en periode hvori jernbanenes rullende
materiell har gjennemgått en .overordentlig sterk, nesten
revolusjonerende utvikling. Våre lokomotiver såvelsom
ikke minst våre personvogner står nu sikkerlig fullt på
hgide med det beste i andre land. Da det gjaldt å skaffe
brukbart snerydningsmateriell for Bergensbanen foretokx
hr. Hoff en studiereise til Amerika for å høste erfarin
ger angående roterende sneploger. Han har også fore
tatt reiser for å inspisere materiell bestilt i utlandet.
Direktgr Hoff blev i siste hovedstyremøte før år
skiftet komplimentert for vel utført tjeneste i vårt jern
banevesen. og der blev i anledning av hans fratreden
overrakt ham en smukk gave av sølv.
Vi tør uttale ønsket om at hr. Hoff må få nyte et
vel fortjent otium.
INGENIØR D. G. MARTENS
IN MEMORIAM
I tilknytning til vår lille notis i et tidligere nr. om
ingeniør Martens død tillater vi oss å gjengi hvad for
fatteren H. M. meddeler om Martens i «Bergens aften
blad>.
Daniel Georg Martens’ virke falt i overgangstiden
mellem treseilskibenes siste dager og jerndampskibenes
barndom. Omkring 1880 holdt bestillingene på seilskib op
og den daværende bergenske seilskibsflåte blev hurtig
erstattet med dampskib. Vanskeligere var det for verft
tene som stod helt uforberedt, de kunde ikke følge med
utviklingen og katastrofen var uundgåelig.
En av dem som hadde forutset utviklingen var inge
nigr Martens” far, brigadelege Daniel G. Martens. I tro
på dampskibenes fremtidsmuligheter lot han sgnnen få
sin utdannelse ved Polytechnikum i Zirich efter fgrst å
ha gjennemgått leretiden hjemme i Bergen. Ingenigr
Martens arbeidet derpå i verkstedet ved Cleveland and
dockyard i Middlesbrough hos sir Raylton Dixon og
kom nogen år senere til William Armstrong, Mitchell &
Co., Newcastle, som på den tid også bygget krigsskib.
I Bergen var all skibsbygning stanset da brigade
lægen fikk leiekontrakt på «Graneverket» (treskibsbyg
geriet ved Laxevåg), Laksevåg verk og Laksevåg dokk.
Disse 3 gamle anlegg var det ingeniør Martens og skibs
ingenigr Olaf M. Olsen, tidligere «manager» hos sir
Raylton Dixon overtok under firmanavnet Martens,
Olsen & Co. Dette var i april 1882 og Martens var
dengang 25 år. Samtidig med fjellsprengning, kai- og
verkstedanlegg og ominnredning blev 4 jernskib lagt
på beddingen og 23. januar 1883 var det fgrste skib
«Bankchef Henriksen> for skibreder P
. G. Halvorsen
SM R g
eA
rr pA 4 V
SE RIR *;:’*.?s-’*,.3»”5’.»’5.5:;;3.2
ER nl ?3»’.».,&«1’»:;:":’, a s
e "3?%l*’s!”’;*”’-*»3&’—’LE SeLe
EE s ipar rl eå VU SEE ER E
2E ig*:&:.*-*å-*xBA j*i&;å JUÅ
Å
T a AERr E KEe
FS ra ee K Ä,anp;g—_;e.å_;;z,;,äz
g
R e P TE vf*a"i*e:*;:.,:—.i;’f.’ft*i;_:z
[ll nsa = e
D n: -ir
A r tl. 1 a
157 , e T
5415 G jB£ L ; _._’ e
SDRÖ r Nli SN in M
e na. H er a l
_.-:*._._-VV’_-*W:,:. Ma F R- d . H X
PP D a Sdp g öda
Hl TpM r ) ,’!;:-’»k«lr’r*qf A ir
5 ee LL Kn
b 2 s
EE A s - BR
AER HT a - ar
Eo
E a : öna A
A RR E tee %.
ANEStEeni a RR Ka H R s
Sör San
pr v d R - ~-Å’!—,, or
A a I M os to
T > AM . Sar
r $ Å ” 1.1 H
6. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
