Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 6. januar 1928 - Hvad koster et studieophold ved høiskolen? av Egil Einarsen - Privilegier — patenter, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PRIVHEGIER — PATENTER
Det tyske patentstyre, das Reichspatentamt, feiret ifjor
sitt 50 års jubileum, idet den tyske patentlov trådte i kraft
den 1. juli 1877. ! )
Når Reichspatentamt begynte sin virksomhet så sent
som 1877, (den engelske patentrett er av 1623) så skyldes
dette de politiske forhold. Det var først efter det tyske rikes
samling i 1871 man kunde gå til utarbeidelse av en lov som
skulde avløse de enkelte tyske staters lovbestemmelser.
I anledning 50 års jubileet har Zeitschrift des Vereins
deutscher Ingenieure i en spissartikkel (skrevet av Geheimer
Regierungsrat Dr. B. Røsing) gitt en redegjørelse for Reichs
patentsamts virke gjennem de forløpne år, dets grunnleg
gelse og utvikling, samt dets betydning for næringslivet.
Reichspatentamt har også selv utgitt et jubileumskrift: Das
Reichspatentamt 1877—1927. Ritickblick auf sein Werden
und Wirken (Berlin 1927, Carl Heymanns Verlag.)
Et lite overblikk over utviklingen fra patentrettens barn
dom og fremover vil ved denne anledning sikkert være av
interesse. .
Opfinnelser kunde i tidligere tider beskyttes ved av Kon
gen tildelte privilegier, men fordelingen av privilegiene har
ikke alltid hvilt på helt sunde prinsipper. Hoffets behov for
penger spilte ofte en meget stor rolle ved privilegienes for
deling. For dem som arbeidet for gjennemførelse av retts
enhet og borgernes likhet for loven, var hele dette privilegie
system.en torn i øiet, og under disse menns innflydelse ut
viklet rettsvidenskapen regler for gyldigheten og fortolknin
gen av privilegiene, idet man stadig søkte å innskrenke
deres område. Hvad de tekniske opfinnelser angikk, var
man klar over at lovbeskyttelse for opfinneren vilde være
det mest virkningsfulle middel til fremme av tekniske frem
skritt, men at for samfundets skyld beskyttelsen måtte vere
Av ingenier Egil Einarsen M.N.I.F.
- Da det antagelig vil være av interesse for Teknisk uke
blads lesere å vite hvor store utgiftene ved et studieophold
ved Norges tekniske høiskole er, har ieg bearbeidet et nøiak
tig ført regnskap over mine utgifter ved 5 års ophold ved
Høiskolen i årene septbr. 1921 — juni 1926. I nedenstående
tabell er for hvert år opført de gjennemsnitlige utgifter pr.
måned, fremkommet ved å dividere hvert års utgifter med
10 (skoleåret = 10 måneder). :
212,72 .21071 246,84 193,82
Som man av ovenstående sammendrag vil forstå, er regn
skapets forskjellige poster et resultat av et nøisomt levnet,
idet utgiftene under hele studietiden blev søkt holdt så
lavt som forsvarlig. Regnskapet skriver sig jo fra en periode
med tildels adskillig høiere leveomkostninger enn idag, og
det er mig bekjent at de fleste studenter i de år hadde tildels
adskillig sterre utgifter pr. mnd. Der fantes dog også dem
som forholdene tvang til å bruke mindre pr. måned enn
ovenståendé regnskap viser.
De samlete gjennemsnittlige utgifter pr. måned blev i
1921—22 kr. 213,51, i 1922—23 kr. 212,72,
i1923—24 kr.
210,71, i 1924—25kr. 246,84 og i 1925—26 kr. 193,82. lalt
kom det hele 5-årige studieophold på 10 776 kr.
Betrakter man de enkelte konti, ser man at utgiftene til
kost og losji representerer den største konto, nemlig gjen
nemsnittlig 52,8 % av en måneds utgifter. Slår man sam
men de 3 konti ~kost og losji”, ~brensel” og ~vask”, fåes at
de samlede opholdsutgifter gjennemsnittlig er 57,7 % av en
måneds utgifter. Dernæst kommer utgiftene til bekledning
og fornødenhetsartikler som den næst største konto, 12,1 %
av utgiftene. |
Den tredje største konto er reiseutgifter, som utgjør gjen
nemsnittlig 10,7 % av utgiftsbudgettet. Denne konto refe
rerer sig til reiser fra Ostlandet (i nærheten av Oslo) til Trond
hjem og tilbake i feriene samt ekskursjonsreiser. For en stu
dent med sitt hjem i enkelte andre landsdeler som store deler
av Nordland, Vestlandet og Sørlandet, vil reiseutgiftene bli
ennu større. Det er bemerkelsesverdig at reiseutgifter skal
HVAD KOSTER ET STUDIEOPHOLD VED HØISKOLEN?
i ; i f Antall pcet.
Gjennemsnittlige utgifter pr. mnd. til: 1921—22 - 1922—23 - 1923—924’ 199425 . 192596 av måneds
” | ; utgilftene i
. . | ; | gj.snitt
! Kr. Kr, Kr. Kr. Kr. Pct.
Utgiftene er spesifisert i følgende konti:T1. Kost og losji
(hybel med morgenkaffe, middag på billig spisested), 2. Bren
sel, 3. Vask, 4. Bekledning og fornedenhetsartikler, 5. Studie
materiell og avgifter (bygningsing. avd.), 6. Foreningskon
tingent (idrettsforen., linjeforen., studentersamfund), 7.
Reiseutgifter, 8. Aviser, porto og skrivesaker, 9. Fornøielser,
10. Diverse utgifter. :
veie så tungt’som vel 10 pct. i en students budgett. Det
måtte være en opgave for studentutvalgene å opta arbeidet
for å lette faste studerende adgangen til å få moderasjon ved
statsbanene og våre kystruter i langt høiere grad enn det
nu er tilfelle. | 1
Utgifter til studiemateriell og skoleavgifter representerer
den fjerde sterste post på utgiftsbudgettet, nemlig 8,3 %
i gjennemsnitt. :
Det er interessant å legge merke til at variasionen i stør
relsen av de samlete månedsutgifter følger prisindeksen i
dens stigen og synken fra år til år. Stigningen fra kr. 210,71
pr. mnd. i 1923—24 til kr. 246,84 pr. mnd. i 19024—25 skyl
des den store prisstigning i 1924, og fallet i utgifter til kr.
193,82 pr. mnd. i 1925—26 skyldes det sterke fall i leve
omkostningene dette år. Enda tydeligere trær dette frem
når man istedenfor å sammenligne indeksen med de gjen
nemsnitlige utgifter pr. mnd. sammenligner den med de vir
kelige månedsutgifter fra måned til måned i regnskapet.
Med hensyn til utgiftene nu, så er jo leveomkostningene
gått yderligere ned siden juni 1926; men stort lavere i utgif
ter enn kr. 190 pr. måned — som rundt regnet var utgiftene
de siste måneder av studieåret 1925—26 — vil det antagelig
være vanskelig å komme, då værelsepriser i Trondhjem
ikke er falt nevneverdig, og semesteravgifter jo er steget
betraktelig. Foreningskontingenten er heller ikke falt. Man.
må derfor anta at et studieophold ved Norges tekniske høi
skole med de nuværende leveomkostninger lavest vil komme
på 1800 a 1900 kr. pr. år. |
14 Kost-og logr tl RM A 10604
2..Brensel na
en p A a 4,03
J. VASKk sososssessseser
sers ssrrra 5,56
4. Bekledning og fornedenhetsartikler — 18,18
5, Studiemateriell og avgifter....... 35,16
.6. Foreningskontingent............. 4,05
7. Reiseutgifter ................... . 20,09
8. Aviser, porto, skrivesaker ....... 4,69
9. FoOrnoielser ososoosseserese sssa 4,79
10. Diverse utgifter ................ 10,02
Gj.snittl. sum pr. mnd. ......... 213,51
118,50 — 101,60 — 131,82 +110:06. 1528
4,80 6,31 6,34 4,66 2,4
4,42 5,58 5,81 5,37 2,5
25,24 — 35,60 — 27,74 . 2315 — 121
1481 — 10,13 11853 — 10,75 8,3
2,94 3,75 1,80 2,50 1,4
22,57 — 20,15 ’ 20,64 — 2331 — 10,7
937 5,34 4,82 4,15 2,4
2,93 900 — 754 3,51 2,6
9,14 — 13,25 — 1280 + 636 4,8
6. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 7
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
