Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 6. januar 1928 - Privilegier — patenter, av Sw. - De tekniske mellemskoler, av F. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tidsbegrenset, så teknikkens utvikling ikke blev hemmet
og nye erfaringer beslaglagt av tidligere opfinnere.
Før vi kommer nærmere inn på beretningen om patent
vesenets utvikling i Tyskland, skal vi si et par ord om
patentrettens historie i forskjellige andre land.
I England tok man tanken om en privilegielov op i slut
ten av det 16. århundre. Såvel i som utenfor parlamentet
førtes en stadig mere”målbevisst kamp mot de vilkårlig
meddelte privilegier, og i 1623 blev under Jacob den 1. den
lov vedtatt som berøvet kronen den rett den til da hadde
hatt til utdeling av fabrikk- og handelsprivilegier. Loven
erklærte alle disse monopoler for ugyldige og stridende mot
rikets lover, men der skulde dog være adgang til å meddele
the first and true inventor a privilege for the term of 21
years of the sole working and making og any manner of
new manufactures”. Av denne undtagelsesbestemmelse, som
i over 200 år var Englands eneste patentlov, utviklet den
engelske jurisprudens efterhånden et fullstendig patent
system. Den første reform gjennemførtes av Lord Broug
ham i 1835. Senere er en rekke lover emanert, som i mere
eller mindre vesentlige punkter har forandret de eldre
bestemmelser uten dog helt å opheve nogen av dem. Den
engelske patentretts positive rettsregler blev derfor å søke
i én hel del spredte lover, blandt hvilke dog ,,Patent law
amendment act” av 1. juli 1852 var den viktigste. — Siden
fikk dog England sin patentlov av 28. august 1907 med for
skjellige tillegg og endringer i de senere år.
Inntil den nord-amerikanske uavhengighetserklæring av
1783 hadde Nord-Amerikas 13 kolonier den samme patent
rett som England, men allerede på første kongress efter les
rivningen utkom 1790 den første amerikanske patentlov.
Det franske patentvesens ordning skriver sig fra 1762;
men omarbeidedes under revolusjonen. Som første franske
patentlov regnes derfor loven av 9. januar 1791. Den nye
franske patentlov av 5. juli 1844 har senere fått flere tillegg
og endringer.
Den første østerrikske patentlov er av 1794, den om
arbeidedes helt efter nye prinsipper i 1832. — Den neder
landske patentlov (som også anvendtes i Belgien inntil
1848) er fra 1817, mens den svenske patentbeskyttelse inn
førtes ved kongelig forordning av 28. april 1819..— Senere
har de forskjellige land fått en rekke nye patentlover med
endringer og tillegg, som det vil føre for langt åkomme nær
mere inn på her. .
I Norge!) hvilte inntil 16. juni 1855, da patentloven
trådte i kraft, patentvesenet på en enkelt lovparagraf ($ 83)
i lov om håndverksdriften av 15. juli 1839. Ved lov av 16:
juni 1885 blev patentvesenet omordnet og selvstendig orga
nisert, idet behandlingen da gikk over til en serskilt insti
tusjon, Patentkommisjonen. -Denne virket fra 1. januar
Til direktør Kobberstads foredrag i fellesmøte i N. I. F.
og P
. F. den 25. november (ref. i T. u. nr. 51) knyttet sig
følgende
Direktør H. Stub.
diskusjon
:
Jeg er enig med foredragsholderen i at man burde ha
en mellemskole på 2 trinn. Dette standpunkt har jeg for
fektet også i mellemskolekomitéen av 1919. Grunden til
at man ber dele mellemskolen op i: en heiere og lavere
avdeling er den at de mange tekniske mellemstillinger
stiller vidt forskjellige krav til teknikerne. Det er mulig
at den lange praksis ikke gjor eleven mere skikket for
skolen; men den gjør eleven mere skikket for det praktiske
liv efter skolen, og det er det vesentlige. Hvis teknikerne
efter endt skolegang ikke søker tilbake til driften, må dette
forhold søkes i skolen og dens plan. Det er den ensidige
kateterundervisning som bærer hovedskylden herfor. Menin
gen var oprinnelig at skolene skulde utstyres med gode
laboratorier for den praktiske undervisning, og jeg må
)) Se Karl Husberg: Opfindervirksomhet i Norge og andre
lånd (1917).
DE TEKNISKE MELLEMSKOLER
Veichef Roshauw.
beklage at de ikke har fått dette utstyr. Skal bedriftslivet
op, må vi ha godt utstyrte skoler.
Forholdene i Sverige har ligget ganske anderledes an
enn her hjemme, og man kan ikke med rette trekke en
sammenligning med dette land. Tross Sveriges rike industri
har det også her vist sig vanskeligheter med å få skolene
fyllt, og for å bøte på dette har skolene ønsket lempninger i
praksiskravet. Undervisningsråd Fredrikson under hvem
denne sak sorterer har imidlertid fremholdt at man tvert
imot skulde skjerpe dette krav. Riktigheten av den påstand
atindustrien ikke har vist skolene tilstrekkelig interesse ved
å lette mellemskolenes aspiranter adgangen til å få den
fornødne praksis, er blitt bestridt av Industriforbundets
arbeidsutvalg. Feilen mener arbeidsutvalget ligger deri. at
aspirantene ikke vil gå inn på verkstedene på 5 års kontrakt,
idet de syns at praksistiden blir for lang. Personlig deler
jeg ikke denne opfatning, men jeg tror at de vordende
teknikere ikke utfolder den fornødne energi for å skaffe
sig praksis. |
Jeg er helt ut uenig med direktør Stubs siste bemerk
ning. Det var på tale å forlange 4 års praksis som optagel
sesbetingelse ved mellemskolene,Ymen komitéen’ neiet sig
1886 til 1. januar 1911, da den avløstes av Styret for det
industrielle rettsvern (patentstyret). Den nugjeldende nor
ske patentlov er av 2. juli 1910 med endringslover 1919,
1921, 1923 og 1924. ;
Imidlertid hadde også de enkelte tyske stater fått lovlig
beskyttelse av opfindelser, Preussen således i 1815, Wiir
temberg i .1819, Hessen i 1820, Bayern i 1825, Baden i 1845,
Hannover i 1847 og Kurhessen i 1852. Efter rikets samling
blev der allerede i Riksdagen 1872 foreslått å avløse de for
skjellige Landesrechte med en reichsgesetzlich beskyttelse
for patenter. I 1876 blev der så nedsatt en komité til utar
beidelse av den nye lov og denne blev den 24. februar 1877
fremlagt for Riksdagén og som nevnt stadfestet den 1. juli
1877. -
Reichspatentamts første arbeidsordning var å betrakte
som midlertidig. Dets tekniske og juridiske medlemmer
hadde patentarbeidet som bierhverv. Skjønt man på denne
måte fikk en rekke fremragende fagfolk knyttet til patent
styret, kunde man dog ikke vente at disse menn kunde avse
så meget av sin tid som de voksende antall krav fordret.
De tekniske assistenter fikk av denne grunn et meget mere
ansvarlig arbeide enn det de ifølge sin underordnede stilling
var tiltenkt. Ved ,,die Patentnovelle” av 7. april 1891 blev
arbeidsordningen forandret. Man gikk over til faste medlem
mer såvel tekniske som juridiske i 1. avdeling. Senere har
man også fått faste medlemmer i 2. avdeling (Beschwerde
abteilung og Nichtigkeitsabteilung). Mens der i 1877 inn
kom .3212 patentansøkninger og bevilgedes 190 patenter,
innkom i 1926 64 384 ansøkninger og bevilgedes 15 500
patenter. Til utgangen av 1926 var der alt i alt bevilget
439 087 patenter. Samtidig var registrert 991 954 Gebrauchs
muster og 361 990 varemerker.
Til sammenligning kan for Norges vedkommende anfø
res at der i den tid Patentkommisjonen var i virksomhet
utferdigedes ialt 20 939 patenter, hvorav ca. 4360 eller
20,8 % til nordmenn. Til utgangen av 1926. var der alt i
alt bevilget 43 504 patenter. Samtidig var der registrert
20 109 varemerker. Gebrauchsmusterbeskyttelsen eksisterer
ikke i Norge. | ;
Av medlemmer i hovedstilling var der i 1891 i Reichs
patentamt 6 juridiske (inkl. president og direktører) og 30
tekniske (inkl. direktører) dessuten 5 jurister og 29 ingeniø
rer i bistilling. Ved utgangen av 1926 var der ingen medlem
mer i bistilling, men 22 juridiske og 147 tekniske medlem
mer i hovedstilling. De evrige arbeidskrefter omfatter 824
mann, derav 1 teknisk sekreter, 112 tekniske og 3 retts
kyndige hjelpearbeidere, 312 kontorfunksjonerer for det
vanskeligere og 60 funksjonerer for det enklere kontor
arbeide, 227 hjelpere og 109 arbeidere. ; Sw.
8 TEKNISK UKEBLAD Nr.
1 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
