Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 13. januar 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75, ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. 1F. 13. JANUAR 1928
INNHOLD:
. Grunnleggelsen av den norske glassindustri. Turbinanlegget ved Lilla Edet kraftanlegg i Götaelven. Strømmens værksteds stålstøperi,
’ | ! Dødsfall. –- Litteratur. Foreningsefterretninger. Konkurranser. Notiser. f ep
’llllllillliivllllllillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll|llllllllllllll|llllll,llllllll|llllllllll_lllllllllllllll|l|llllllllllllllllllllllllll|lllllllllllllllllllllllllllllllllllllHlllllllJfllillllllllllllllllllllllllllllllllllllllHHlll|ll
Av ingeniør P
. R. Sollied.
: Det er iser 3 forfattere som mere generelt har be
handlet den norske glassindustris historie, nemlig Fredrik
Thaarup (1813), L. M. B. Aubert (1859) og H. Grosch
(1899), men når det gjelder tidéen før 1750—60- er- de
alle meget kortfattede og tildels motstridende. Det heter
i almindelighet, at en Jørgen Qual eller Quale i 1736
fikk . privilegium på å anlegge et glassverk («glass
pustéri») på sin gård Falkensten i Jarlsberg grevskap,
men det kom ikke istand, Da derimot «Det norske. kom
pani» blev stiftet i 1739, blev oprettelse av glassverk
"de"ts hovedopgave. Aubert skriver at allerede i 1739
anlagdes det første glassverk på gården Aas’ grunn i
Sandsver og efterfulgtes i 1744 av Nøstétangens krystall
glassfabrikk på Eiker prestegårds grunn.
Hos Grosch heter det; at det første glassverk blev
anlagt.so—r—nmeren 1741 antagelig på Aas og det neste
1744 eller 1746 på Eiker — det såkalte Nøstetangens
glasspusteri. :
Nu foreligger der et stort arkivmateriale vedrørende
den gamle norske glassindustri, ja bortset fra bergverks
industrien er der vel ingen av våre gamle industrier,
som kan öpvise maken, idet der i Riksarkivet finnes
60—70 pakker vedrørende glassverkene fra 1700-årene
og til ut i 1820-årene.: Da nu hver pakke inneholder
2—3 protokoller blir det et ganske stort materiale; og
det fremgår av gamle registraturer at der tidligere har
vært adskillig mere især av- regnskaper.
Dette materiale har naturligvis vert kjent av alle
som har sgkt oplysninger om glassverkenes historie.
I Auberts tid var dette arkiv opbevart på Christiania
glasmagasin, men er nu som nevnt i Riksarkivet, hvor
det visstnok har vært ialfall i en menneskealder og hvor
det er lett tilgjengelig med en summarisk betegnelse av
hvilke protokoller der finnes i hver pakke. Helt fra 1899
foreligger der endog en trykt fortegnelse over disse så
velsom andre utrykte og trykte kilder til de norske glass
verks historie, nemlig i Christiania glasmagasins utstil
lingskatalog (s. 3—B). Fra året 1751 kan man derfor
følge glassverkenes historie for hvert år, men for årene
1739—51 er materialet derimot mangelfult; for årene
1745—50 finnes her ingen bøker, men den første hoved
bok som går til ultimo september 1744 har da vært
kjent og man behøver bare å slå op i denne bok for å
se at der i 1740-årene lå et glassverk ved Nøstetangen.
Dette er da også nylig bl. a. konstatert av prof. Thv.
Lindem,an (Det kgl. norske vidensk. selsk. forh. b. 1
1927), men forøvrig er hans oplysninger om de i Riks-
GRUNNLEGGELSEN AV DEN NORSKE GLASSINDUSTRI
arkivet beroende arkivalia vedrørende glassverkene hver
ken fullstendige eller helt riktige; der finnes således og
så protokoller for årene mellem 1761 og 1767, og gjør
man sig den uleilighet at gjennemgå de mange pakker
vil man faa rede på mange interessante forhold som
pakkenes etiketter ikke gir nogen antydning om. -Jeg
skal således nevne arkivregistraturen- ved avleverings
forretningen i 1776, balansebok 1739—44, detaljert regn
skapsbok for Hillestad verker fra 1739 — ingen av disse
syns hittil å være kjent; fra 1750-årene foreligger som
nevnt en rekke forskjellige bøker som kontraktprotokoll,
instruksprotokoll, modelibøker, kopibøker og en rekke
forskjellige regnskapsbgker, som nevnes i katalogen av
1899, men som hittil kun har vert lite -benyttet.
Da jeg første gang gjennemgikk disse arkivalia —
det er nu adskillige år siden — kom jeg til det resultat,
åt hvor innholdsrike de enn var, vilde de ikke kunne gi
nogen sammenhengende fremstilling av glassverkenes
historie för 1750. Oplysninger fra årene 1745—50 og
om hvorvidt der før denne tid har vært nogen glass
verk på Falkensten og på Aas syntes helt å mangle.
Først ved en senere nøiere gjennemgåelse fant jeg et par
korte men viktige notiser også herom, som da bekreftet
hvad jeg imidlertid hadde funnet annetsteds. -
” Spørsmålet var da hvor man kunde vente å finne de
manglende oplysninger, og jeg heftet mig da ved en be
stemmelse i det norske kompanis oktroi’ av 21. mai 1739
og i privilegierne av 3. januar 1741 vedrgrende kom
paniets administrasjon. Det heter nemlig i oktroiens
$ 28, at administrasjonen skal bestå av en preses, en
overdirektgr og fire direktgrer samt 4 assessorer og at
geheimeråd v. Beust, som kompaniets stifter, skulde vere
overdirektgr, efter hvis forslag alle de norske etablisse
menter og de fabrikerte varers debet skulde skje. I hans
fraver skulde de andre direktgrer korrespondere med
kam om alt viktigt. Da de anleggende fabrikker mest
bestod av berg-, forst- og jaktmaterialer skulde to av
direktgrene vere hofjegermester v. Langen og berg
hauptmand Stukenbrock, mens det i kongelig nåde blev.
overlatt kompaniet selv å velge de 2 andre direktgrer
og de 4 assessorer.
I privilegiene av 3. januar 1741 heter det i 8 2, at
oktroiens 28. post angående direksjonen forandres og
ekstenderés derhen, at det skal stå interessentene fritt i
deres generalforsamlinger å velge sådanne og så mange
direktører som de finner tjenlig, men Kongen forbeholdt
sig fremdeles å beskikke såvel preses og en overdirek-
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
