- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1928 /
14

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 13. januar 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tør som de 2 norske direktører, hvorav den ene skulde
tilhøre overbergamtet
og den annen overforstamtet,
begge på Kongsberg — dog alle i kompaniet interes
serte. —
Man skulde derfor vente at bergvesenets og forst
vesenets spesielle arkiver (i Riksarkivet) sammen med
de almindelige administrasjonsarkiver for vedkommende
år kunde inneholde oplysninger også om glassverkene,
og dette viste sig da også å vere riktig, men de således
erholdte oplysninger krevet ofte supplerende undersgkel
ser på’forskjellige områder, så det hele blev et tem
melig vidlgftig arbeide, som kun blev muliggjort ved det
bidrag, jeg erholdt fra Varekrigsfondet. i
Det viste sig også gjentagende ganger, at innberet
ninger som var sendt regjeringsautoritetene ikke lenger
fantes på sin plass i vedkommende arkiv; det kan da
hende at et sådant dokument kan gjenfinnes ved en se
nere behandling av samme sak, men tildels finnes ingen
oplysning om hvor det er blitt av eller det anføres at
være sendt til det norske kompani til uttalelse uten at
det kan sees å være kommet tilbake. Sådanne lakuner
er påtruffet både i det norske og i det danske riksarkiv.
I denne forbindelse tillater jeg mig å takke riksarkivar
Laursen i Kjøbenhavn for gjentagende velvillig assi
stanse.
De vesentligste oplysninger om det på Falkensten
planlagte glassverk finnes i Rentekammerets arkiv dels
i den almindelige, dels i den realistisk ordnede avdeling.
Selv om der ennu er mange huller i vårt kjennskap
til den norske glassindustris historie, er det dog nu mulig
å trekke op hovedlinjene også for den første tid; det er
imidlertid ikke her min hensikt at gi en utførlig fremstil
ling, men kun en sammentrengt oversikt, idet jeg medtar
en del av hvad jeg har funnet til supplering eller
:be
riktigelse av hvad man hittil har vist. Det er min hen
sikt annensteds å gi en mere utførlig fremstilling av
enkelte avsnitt. ;
Det er særlig 3 menn, hvis navn er knyttet til grunn
leggelsen av den norske glassindustri: Det er bonde
gutten Jørgen Qualt (Kvåle) som blev eier av godset
Falkensten i Borre og erhvervet privilegium på det
förste norske glassverk den 20. desember 1736; dernæst
den fra Tyskland innkalte forstmann, hoffjegermester
Johann Georg v. Langen, som 1741—42 anla den første
lille «glasshytte» i Hoksund på Eiker på den s. k.
Nøstetangen; hytten måtte imidlertid innstille efter å
års drift, men blev gjenoptatt et par år senere; endelig
er det daværende major, senere kammerherre, stiftamt
mann og geheimråd Caspar Herman v. Storm som efter
selskapets omorganisasjon blev dets direktør fra 1753;
han arbeidet i en rekke år med stor energi for glass
verkenes opkomst og må betegnes som den norske glass
industris egentlige grunnlegger.
Jørgen Quall, som var fra en av Kvålegårdene i
Slire, kom i en ung alder til Christiania, hvor han slog
sig op på krambodhandel. Han interesserte sig imidler
tid for industri og fikk i 1720 privilegium på anlegg av
en spikerfabrikk i Høland men efter nogen års forløp
tvang nogen Fredrikshaldborgere ham til å nedlegge
dette, da de påstod at hans damanlegg skadet deres
sagbruksvirksomhet. Imidlertid hadde han i 1724 kjøpt
herregården Falkensten i Borre, hvortil hørte store skog-
d>
strekninger og her -besluttet han å anlegge et «glass
pusteri». Han søkte da gjennem flere år, første gang
14. aug. 1725 om å få privilegium herpå men de norske
autoriteter frarådde détte vesentlig av hensyn til skogene.
Det lykkedes ham allikevel tilslutt ved kgl. res. av
20. desember 1736 å få tillatelse til å anlegge et glass
pusteri.
på sin egen gård uten at han dogfikk innvilget
alle de privilegier, han hadde søkt om. Men han op
nådde ialfall å få 30 års monopol på anlegg av glassverk
i Akershus stift. ;
Det har hittil vært helt ukjent hvorvidt Quall be
nyttet sig av det nevnte privilegium, men på auksjonen
over Det norske kompanis fabrikker i 1750 oplyser
Quall’s svoger *), at glasshytten var ferdig opsatt omkr.
1740; men da han skulde sette den i drift lot han sig
av Det norske kompani bevege til å la dette være, idet
han skulde bli holdt skadesløs for sine anvendte bekost
ninger. Det norske kompani kunde jo selvsagt ikke gå
til anlegg hverken av Nøstetangen eller Aas glassverk,
som begge lå i Akershus stift uten tillatelse av Quall
eller hans arvinger; det var også tatt uttrykkelig reser
vasjon i kompaniets privilegier av 1739 at ingen måtte
prejudiseres i sine tidligere privilegier og rettigheter.
Jeg antar at Quall blev holdt skadesløs bl. a. ved at
både hans svoger Kay Branth og hans svigersønn Chri
stian’ Michelsen fikk betrodde stillinger i Det norské
kompanis tjeneste; også hans sgnn John Christian var
ialfall en tid i kompaniets tjeneste. Men dessuten frem
går av kompaniets regnskapsbok, at der i 1753 blev
betalt 23 rdl. 3 mrk. 6 sk. for Falkenstenprivilegiet og
i 1756 tenkte man endog å flytte Aas glassverk til
Falkensten. - |
Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på
Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog
nogensinde kom i drift. ’
Jeg skal så omtale «Det norske kompanis> virksom
het. Når det har vert fremholdt at dette kompani fra
först av så som sin hovedopgave å oprette glassverk,
så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter om
organisasjonen i 1750 og iser efter utvidelsen i 1760.
Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av
21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg
av alle mulige slags, som man
:tilsiktet å oprette, må
man si, at glassverk inntar den . mest beskedne plass.
Det heter nemlig bare i 8 9 at i de lengst bortliggende
skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres
eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter
og deri fabrikere alle slags glassvarer.
Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og
hgitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det
norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å,
lese innledningen til den nevnte oktroi?): ;
«Vi Christian den Siette etc. — giøre alle vitterligt:
At vores Geheimeraad Churpfalzisk General Salt-Direk
teur von Beust for Os allerunderdanigst har andraget,
hvorledes udi vort Rige Norge saavel in Regno minerali
som vegetabili og animali, efter den af ham indhentede
Underretning, findes mange Leiligheder til Kommerciens
’) Quall selv var da død.
*) Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kol
lasjonert en her beroende gjenparts tekst med den
som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.
14 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2 - 1928

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free