Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 20. januar 1928 - Våre kommunikasjoner tillands, av Axel Rønning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75. ÅRGANG DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDÅKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. 1. F. 20. JANUAR 1928
INNHOLD:
Våre kommunikasjoner tillands. — Bil og bane. — Jernbanenes konkurranse med bilene. — Et moderne rutebilselskap. — Teknologisk institutt. —
V Overingeniør Anton Berge, s
gaggannn nn nnmÄn Än ÄÄuÄeNÄÄmuÄulmuuÄ uÅoÄ uÄÄn nuun uiÄÅmÄn um nudemuÄmuÄ ÄÄnÄ eÖnuÄuÄÄÄuuÄ eAM
. Vårt lands kommunikasjonsforhold befinner sig for
tiden i en meget oprørt epoke, kjennemerket av omvelt
ning og nyskapning. Biltrafikken, den offentlige som
den private, er steget med en voldsom fart. Samtidig
er jernbanens persontrafikk og jernbanens inntekter,
også av godstrafikken, sunket så sterkt at en større
inntektssviktning atter er stillet i utsikt. Det er nok utvil
somt, at disse to fenomiener til en viss grad optrer som
årsak og virkning, men man savner absolutt klarhet
over i hvilken grad. Denne uklarhet har gitt rum for
de mest forskjellige og innbyrdes motstridende opfat
ninger. Yttergrensene er som alltid fgdt i naivitet og
uforstand. Man har på den ene side set fremsatt på
stander, gående ut på at jernbanene skulde være «modne
for skraphaugen». Fra den annen side er det bragt i
forslag de mest drastiske forholdsregler «for å beskytte
jernbanen mot biltrafikken». Sandheten ligger nok, som
så ofte her i livet, et sted midt imellem. Hos alle dem,
som skulde ha evner og kunnskaper til å resonnere for
nuftig og sindig over disse ting, er det samstemmighet
i den opfatning, at spørsmålet selvfølgelig ikke er, om
vi idag skal bestemme ’oss for det ene eller det ännet
av disse to trafikkmidler. De har begge sin store misjon,
og når utviklingen blir lagt efter riktige linjer, så vil
det beste resultat nåes derved, at de får supplere hin
annen og virke gjensidig befruktende.
” Ingeniørenes stilling til denne sak skulde forsåvidt
vere oplagt. Der må i størst mulig utstrekning ved
hjelp av tall, regnskaper, statistikk og trafikktellinger
skaffes klarhet over de gkonomiske og samfundsmessige
sider av spørsmålet «Jernbaner Biler». Retnings
linjer må utstikkes også under hensyn til de store kapi
taler som allerede er anbragt
i jernbaner og veinett,
og det hele må sees under den synsvinkel at dagens og
den nærmeste fremtids økonomiske stilling ikke er eller
vil bli sådan, at store ofre på omveltningens alter skulde
være mulige eller ønskelige. Med varsomme hender
må denne sak gripes an, og varsomhet er i god sam
klang med våre offentlige finansers stilling. Et gyldent
ord fra Geheraldirektøren for Norges statsbaner har
adressé til alle kanter og skal derfor citeres her. Det
lyder: «Kjepphester, kjørt av stemninger, duer ikke som
befordringsmiddel».
Som bekjent er der av Arbeidsdepartementet nedsatt
en komité, hvis formann er stortingsmann Heggelund.
Den,ne komité er nu i ferd med å avslutte sitt arbeide,
08 det er stillet i utsikt, at dens innstilling vil bli
offentliggjort i slutten av denne måned. Resultatet av
VARE KOMMUNIKASJONER TILLANDS
Av ingeniør Axel Rønning
komitéens arbeide imøtesees med den største interesse.
Det har vært anket over, at komitéen blev for ensidig
sammensatt av «Jernbanefolk». Man må håpe, at vi vil
få et objektivt og uttømmende arbeide fra den, at dens
arbeidevil -bringe oss et langt stykke frem til klarhet:
Jeg tror det vil være nyttig å gi en kort redegjørelse
for de viktigste standpunkter på begge hold. Av det
som hittil er fremkommet om’ denne sak skal nevnes:
Dipl.ing. O. Kahrs: Nye retningslinjer for våre sam
ferdselsmidler til lands. (Foredrag i P
. F. den 8/2—1927,
referert i T. U. s. 55—64—74, 1927).
— Direktør H. A. Mørk: Rutebiler og jernbaner. (Aften
posten 15/9—1927). :
Redaktør E. Hoffstad: Jernbanenes konkurranse med
bilene. (Teknisk ukeblad s. 496—1927).
Man vil fremdeles i «Statistisk aarbok> og i «Norges
jernbaner» utgitt av Statistisk Centralbyraa, finne en
rekke tallverdier. Av trafikktellinger hittil lite utfgrt og
ennu mindre offentliggjort. Et fyldig materiale til
sakens - belysning vil man for bilenes vedkommende
finne i Trafikkberegning og vedlikeholdsopgaver m. v.
for Akershus fylke av overingenigr N. Saxegaard. In
teresserte vil formodentlig ved henvendelse til Vei
kontoret for Akershus fylke kunne få gjøre sig bekjent
med disse beregninger.
Den 14. desember 1927 blev der av Kongelig norsk
automobilklub arrangért et møte i Handelsstanden, hvor
spørsmålet «jernbaner
— biler» var optatt til behandling.
Det blev holdt innledende foredrag av kaptein Sem-
Jacobsen og trafikkchet Løken.
Kaptein Sem-Jacobsen fremla her et meget om
fattende statistisk materiale -vedrørende jernbane
trafikkens forhold til biltrafikken. Taleren påviste
tallmessig, at påstanden om at rutebiltrafikken hoved
sakelig skulde være skyld i den store nedgang i Stats
banenes persontrafikk, ikke er holdbar, Statsbanenes.
persontrafikk er i årene 1920—1927 sunket fra 800 til
600
.mill. personkm pr. år. Den omstendighet, at rute
biltrafikken nu avvikler ca. 80—90 mill. personkm pr.
år altså 4—!/. av jernbanens samlete persontrafikk
har vært ført i marken som et bevis for, at rutebilene
så å si stjeler fra jernbanene. Foredragsholderen hadde
for Akershus fylkes vedkommende undersøkt forholdet
og funnet, at den alt overveiende del av rutebil
trafikken, i det hele ikke berørte jernbanenes interesser.
Resultatet av undersøkelsen var i korthet den, at i
Akershus fylke besørger rutebiltrafikken pr. år nu ca.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
