Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Skibsbygningsindustrien, av Trygve Swensen - De tekniske mellemskoler, av Arne Høeg - Undersøkelser over kornstørrelser hos lerer, av Johs. Grenness
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
verkstedene, om en mere samlet utnyttelse av mulig
heter og krefter, om reformer innen bedriftene selv
som vil kunne fremme deres konkurransedyktighet. Det
må antaes at sakkyndige ingenigrer som ikke er knyttet,
tjl bedriftene vi har flere sådanne menn vil kunne
fremsette forslag, som komitéens partsrepresentanter
ifølge sin stilling ikke så lett kan fremkomme med, for-
Vslag som vil kunne nærme partene til hinannen og danne
grunnlag for fruktbare forhandlinger. | |
- Hvorfor ikke ta alle gode krefter til hjelp, når det
gjelder å løse et så vitalt problem for vårt land som
dette?
DE TEKNISKE MELLEMSKOLER
T nr. 51, 1927, leste jeg et kortfattet referat av direktør
N.de L. Kobberstads foredrag om ovennevnte tema. Jeg festet
mig ved enkelte uttalelser, som jeg fant egnet til
å gjøre
saken uklar for det store publikum, som ikke kan ventes
åha satt sig særlig grundig inn i den. |
> Herr Kobberstad sier f. eks. at ,,skolens mål er ågi
teoretisk teknisk utdannelse som passer for de tekniske
mellemstillinger — d. v. s. stillinger som ligger mellem
de, som krever den høieste teoretiske utdannelse, og de
som kun krever rent elementær utdannelse”. — Det står
dog langt klarere uten ,,forklaring’-* således som det er
uttrykt av- departementet, at skolens mål er å utdanne
verks- og fabrikkmestre, bygmestre, ledere av mindre
fabrikker, lysverker o. s. v. — for herav fremgår det tyde
ligere at det er driftsfolk som det tas sikte på og at det er
spørsmålet ’om driftsfolks utdannelse, som vi drøfter, når
vi diskuterer våre tekniske mellemskoler.
Herr Kobberstad sier videre, at han tror at Norge er
det eneste kulturland, hvor mellemskolen bare er 2-årig,
mens dog forholdet er at de tyske ,,Werkmeisterschulen”
er 114-årige og at de fleste tyske ingeniørskoler er 214-årige,
basert på middelskole-eksamens’
nivå.
. Herr Kobberstad citerer Trondhjems polytekniske
forenings forslag til omlegning av mellemskolens plan og
sier efter meget riktig å ha bemerket, at forslagets grunn
tanke er å utdanne driftsteknikere — det samme altså,
som alltid har vert og vel også ber vere iskolens mål —
at der intet er anfort om kunnskapskravene ved optagelsen,
mens dette står helt entydig under optagelsesbetingelser
på side 10 i foreningens trykte forslag ,,Enten åha beståttt
avgangseksamen fra.normal 3-årig aftenskole eller ved
optagelsesprøve godtgjør å besitte de til nevnte eksamen
svarende kunnskaper i norsk, regning og konstruksjons
tegning”. ! a
Herr Kobberstad sier ennvidere at ,,det er særlig fra
det Trondhjemske at kravet er kommet om en lavest mulig
mellemskole”. — Jeg forstår ikke hvor han har dette fra
og heller ikke hvorfor han sier det. Fra Trondhiemshold
Av ingenigr Johs. Grenness.
I forbindelse med de undersøkelser over norske lerer
Som er utfgrt ved universitetets mineralogiske institutt
for Statens råstoffkomité er det også gjort kornstgrrel-
Sesanalyser. Disse forsgk der ledes av professorene V.
M. Goldschmidt og I. Schetelig, har vesentlig vært beko-
UNDERSØKELSER OVER KORNSTØRRELSER HOS LERER
stet av ingeniør Oscar Large, og utføres i tilslutning til
undergrunnskartet over Oslo. Med de samme lerer har
ingeniør Large gjort forskjellige fysikalske prøver ved
sitt kontor. Til forsgkene er der i årene 1925—27 uteks
perimentert en undersgkelsesmetode som egner sig til
er der aldri kommet krav om senkning, men tvert imot
om en forbedring av skolene ved å gi elevene full praksis
og hjemmehørighet i bedriftslivet før eller under skole
gangen og en forutgående 3-årig planmessig forberedelse
til skolen gjennem teknisk aftenskole og endelig ved å
legge skolen mere optil bedriftslivet.og det praktiske livs.
krav. — Dette vet dog herr Kobberstad også.
Jegser at spørsmålet om 3-årige tekniske mellemskoler,
bygget på middelskole-eksamen fremdeles er under disku
sjon. Men kan der virkelig være nogen fornuftig mening
i å etablere tekniske mellemskoler, basert på 3-års lesetid
og middelskole-eksamen, når erfaring viser at vi greier
ingeniørutdannelse på dette grunnlag (Bergens tekniske
skole)?
Vi bør vel da ha det klart for oss at dette ikke er disku
sjon om en mellemskole — en skole for driftsfolk — men
diskusjon om en ny ingeniørskole, kun bygget på et lavere
grunnlag av almenkunnskap enn for høiskolen og en kor
tere lesetid enn denne, men uten noget å opveie dette med,
f. eks.
i retning av sterre praktisk erfaring eller innsikt i
arbeide, produksjon, ledelse eller annet. É
— Om vi foruten høiskoleutdannede ingeniører og foruten
driftsteknikere fra Mellemskolen også har behov for en
lavere teoretisk teknisk utdannet ingeniørstand, vil jeg ikke
opta til diskusjon idag. Der gis naturligvis stillinger hvor
mindre teori og almendannelse enn høiskoleingeniørens og
mindre praktisk duelighet enn driftsteknikeren kunde greie
sig, men et rimelig grunnlag for gjenoprettelse av våre
nettop nedlagte tekniske skoler øiner jeg ikke. Det syns.
mig å skulle ligge like nær for Medisinalvesenet å oprette
en lavere medisinsk utdannelse for læger med enklere prak
sis — verkefingre, grotomslag 0. s. v. : :
Arne Høeg.
&
I anledning av et enkelt punkt i ovenstående vil redak
sjonen tillate sig en bemerkning. Hr. Høeg sier: ,. . . når
erfaringen viser at vi greier ingeniørutdannelse,
på dette
grunnlag . . ” (3 års lesetid og middelskoleeksamen som ved
Bergens tekniske skole.) Nei, hr. Heeg, vi ,,greier” ikke
ingeniørutdannelse på det grunnlag nu lenger. Den nevnte
skole blev nedlagt som ingeniørskole i 1915, og den tekniske
utvikling har verden over foregått med en så rivende fart
at ingentørutdannelsen har måttet legges på en mere kre
vende basis. Derfor har vi fått vår høiskole for ingeniør
utdannelse. Hvad de mange utmerkede ingeniører angår
som i sin tid gikk ut fra den nevnte skole, så harvisstnok
en overveiende del av disse senere supplert sin utdannelse
ved en eller annen høiskole, og de har i hvert fall alle gjennem
mangeårig praksis i ansvarsfulle stillinger, og ved selv
studium opretholdt sine kvalifikasjoner som ingeniører.
Men idag vilde en sådan skole ikke ,,greie” å utdanne
ingeniører. L
27. januar 192S TEKNISK UKEBLAD 41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
