Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Skibsbygningsindustrien, av Trygve Swensen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Scrap the obsolete or fail». — Med disse ord inn
ledet «Engineering and mining Journal» sin spissartikkel
den 26. november 1927. Dette gjelder ikke alene for
bergverksfaget, men for all industri, ikke minst for skibs
bygningsfaget.
Neppe nogen industri er så bundet til det bestående
som skibsbygningsindustrien. Klassifiseringsselskapenes
materialforskrifter med sine distinkte dimensjonsbestem
melser, som burde vere rådgivende for den dyktige og
vel utdannede ingeniør, følges oftest yderst ngiaktig.
Istedenfor at disse forskrifter skulde angi styrkenormen,
og at ingenigren innenfor styrkenormens ramme kan
arbeide fritt, bygger verkstedene sine ’ båter i streng
overensstemmelse med klassens spesifiserte material
dimensjoner og kaller det ferdige skib, ikke uten stolt
het, «Verftets standardtype», som gjerne senere med
mindre forandringer går over til å bli «improved standard
type».
Våre klassifiseringsinstitutsjoner hindrer vel ikke nye
typer eller nye konstruksjoner. De står nårsomhelst fer
dig, bedre utstyrt enn andre institusjoner hvad angår
praksis, erfaring og teknisk innsikt til å bedømme om
de: nye konstruksjoner kan forsvares i henhold til den
fastslåtte styrkenorm. Men våre ingenigrer får i almin
delighet ikke fritt albuerum, fordi verkstedene helst vil
følge de opsatte materialforskrifter for å spare fegne
kontoret for arbeide med nye konstruksjoner.
Den stilling legmannskjønnet og den «sunde fornuft»
inntar og hver enkelts tilfredshet med sin standardtype,
anviser ingen nye veier for skibsbygningsindustrien. —
«A process introduced 50 years ago must necessarely
prove the best under all conditions> bemerket det ameri
kanske tidsskrift spydig for bergverksfagets vedkom
mende. Det tør for en del også passe på skibsbygnings
industrien. ! .
Det ligger ner, at kommer et fag som skibsbygnings
industrien i vanskeligheter, så får de ytre omstendig
heter: høie lønninger, høie skatter, liten tollbeskyttelse
o.s.v. den vesentlige del av skylden. At der kan være
mangler ved organisasjonen, at samarbeidet mellem be
driftene lar noget tilbake å ønske, spørres der ikke så
meget om. Og arbeideren, som ikke ser det alvorlige
i disse ytre omstendigheter, fastholder sine lønnskrav,
der
.streikes og lockoutes og skibsbygningsindustrien
bedres ikke.
Har vi i grunnen nogen egentlig skibsbygnings
industri i Norge? — De fleste, for ikke å si alle våre
verksteder er i første rekke reparasjonsverksteder,
som
driver med nybygning i mellemstunder, når klassifise
ringer og reparasjonsarbeider ikke strekker til for å
holde arbeidsstokken beskjeftiget. Arbeidet ved disse
bedrifter har derfor gjennemgående mere karakteren av
håndverk enn av industri i dette ords moderne betyd
ning. Når der tales om å bringe liv i våre skibsverfter
igjen, bør der skilles mellem reparasjonsverksteder og
nybygningsverksteder.
I seilskibenes tid hadde vi flere treskibsbyggerier
som drev industriell skibsbygning efter den tids måle
stokk. Senere har nogen av våre stålskibsbyggerier
SKIBSBYGNINGSINDUSTRIEN
Av overingeniør Trygve Swensen.
hevdet sig ganske godt. Men fra 1918/19 gikk våre
naboland Sverige og Danmark forbi oss, — og for tiden
ligger de større norske beddinger tomme, bare på en
enkelt skal der nu strekkes en større kjøl. |
Det kunde for ikke-fagfolk ligge nær å tro at vi 1
Norge leverer mindre godt arbeide. Dette er imidlertid
ikke så, håndverksmessig set står norsk arbeide fullt på
høide med det utenlandske eller vel så det. Skal man
da tro at våre skibsverfter ikke har gode ledere? — Jo,
det har de nok, faglig står disse menn visstnok fullt på
høide med utlandets ledere.
De 3—4 verksteder som burde kunne drive industriell
skibsbygning, har tilsammen 5—%6 beddinger utstyrt med
nødvendige kraner, transportinnretninger etc. for byg
ning av den skibsstgrrelse, som der i de senere år har
vært behov for og som er kontrahert i utlandet, 7000-
tonnere og opover. Det er disse verksteder det gjelder
å få i sving. Det er disse som må gies rimelige betin
gelser som nybygningsverksteder. De gvrige som er
spesielt anlagt for reparasjoner, må også — i et rimelig
antall — gies betingelser så de kan konkurrere med
utlandet for reparasjonenes vedkommende og for byg
ning av de mindre skib, som de har beddinger og øvrig
utstyr for å bygge. — | :
Av de skridt som er tatt for å hjelpe skibsbygnings
industrien på fote, må nevnes nedsettelsen av en komité
på initiativ av. Norges banks direktør, en komité be
stående av representanter for bankene, rederne, arbeids
giverne og arbeiderne, — som ved samarbeide skal sgke
å finne en løsning. — Det vilde være ønskelig om denne
komités arbeide kunde føre frem. — Men er der i grun
nen stort håp? S
Fra den ene part innen produksjonslivet er hevdet
at veien nødvendigvis må gå gjennem en senkning av
lønnsnivået. Den annen part hevder at levestandarden
må holdes, lønnen må ikke reduseres. Der sitter i komi
téen representanter for arbeiderne. De vil antagelig
innta det samme standpunkt som tidligere i lønnskon
flikter. Arbeidsgivernes representanter antagelig likedan
på sin side. — Som foran nevnt har vi to grupper av
verksteder, reparasjonsverkstedene og verksteder som
kan drive industriell skibsbygning. I komitéen har begge
disse grupper representanter. Dyktige menn begge to,
men som bedriftsledere må de antaes først og fremst
å representere sine egne bedrifter, og deres kjennskap
til de konkurrerende bedrifter kan av nærliggende grun
ner ikke forutsettes å være særlig inngående.
Under synsvinkel av det foran anførte må vi beklage
at’ der i denne komité — som så ofte ved lignende
anledninger tidligere — er )uteglemt en meget betyd
ningsfull representant: den utenfor bedriftene stående,
sakkyndige ingeniør. Der burde i denne komité være
plass for en eller flere av de skibsbygningsingeniører
som står utenfor verkstedene, men som kjender de nor
ske verksteder og norsk og utenlandsk skibsbygning,
representanter for den stand som utformer planene, og
som derfor har ansvaret for resultatene, når det ferdige
skib skal prøves. ;
Der kan bli tale om mere intimt samarbeide mellem
40 TEKNISK UKEBLAD Nr. 4 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
