Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Undersøkelser over kornstørrelser hos lerer, av Johs. Grenness
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- Den lere som på denne måte undersøkes må først
forbehandles. Forbehandlingen tilsikter å gi leren en
konsistens som er skikket til undersøkelsene, og dernæst
mest mulig å dispergere-kornene således at de forekom
mer isolerte («primærstrukturen»), og ikke i aggregater
(«sekundærstrukturen») således som alm. i den ube
handlede lere. For å opnå dette behandles leren på. føl
gende måte (Odéns normalmetode): Av den rå lere av
veies ca. 70 gram. Dennée mengde utgnies i en fortynnet
opløsning av amoniakk (0,01—0,1 normalopl.) ved hjelp
av en stiv pensel til en tynn lersuppe, som straks spyles
gjennem det før omtalte siktesett. Det som går gjennem
siktene samles i flasker og rystes natten over i et rote
rende rystehjul. Ammoniakktilsetningen dispergerer de
finere partikler meget effektivt allerede ved 0,01 normal
opl. ved nøitrale dyplerer. For overflatelerer, humus- og
kalkholdige lerer, skal en sterkere opløsning (0,1 n) være
påkrevet. Utgnidning og rystning skiller kruster og
aggregater. Utgnidningen må gjøres meget omhyggelig.
Efter rystningen helles leren ut i store sinkkar (ca. 30
em diam, 35 ecm hgide), som til et fastmerke rummer
23 liter vann. Dér fåes da en konsentrasjon av ca. 2
9 tørrstoff pr. liter (idet gjennemsnitlig 25 % vann og
10
% på siktene av 70 g rå lere gir ca. 46 g tgrrstoff).
For meget sannholdige lerer må der avveies mere. Denne
ringe konsentrasjon benyttes for å hindre såvel aggre
gasjon av partiklene, som også medrivning. Den store
vannmengde av 23 liter reduserer såvel strgmninger.
i
karret som temperatursvingninger under forsøket. Van
net må vere rent og luftfritt. Vi har benyttet kokt vann
avkjølt til verelsetemperatur, og efterfylling med destil
lert vann. : ;
Før pelometret settes igang må man vite hvor meget
tørrstoff der finnes i suspensjonen. Dette kan gjøres
enten ved å inndampe en særskilt vannprøve av leren,
eller ved å få en direkte suspensjonsprøve. Det siste
gjøres med en konsentrasjonsmåler (se fig. 3) bestående
av et i em og mm inndelt glassrør, lukket i den øvre
ende med en hane. Røret føres ned til den dybde man
benytter, hanen stenges, en blikkplate festet til en stang
føres inn’ under den åpne ende, og man kan trekke veske
søilen op av karret. Ved inndampning og veining finnes
tørrstoffvekten i gram, og da kubikkinnholdet av prøven
er kjent finnes herav begynnelses-konsentrasjonen i gram
pr. liter. - i :
Efter en tid av f. eks. 24 timer avsluttes forsøket
efter forslag av professor Schetelig med en undersø
kelse av den konsentrasjon som da finnes over pelo
meterskiven — slutt-konsentrasjonen. Dette gjøres på
samme måte som foregående, kun med den forskjell at
den tas til den dybde pelometret da har, mens beg.kons.
alltid tas til f. eks. 20 cm dybde. -
- De inndampede konsentrasjons- og siktrester bør mest
mulig opbevares til en mikroskopisk undersøkelse, for å
bringe på det rene kornenes form og beskaffenhet, da
kornstørrelsene alene ikke er tilstrekkelig for en ana
lyses bedømmelse. Ved hjelp av den optegnede synk
ningskurve og konsentråsjonene kan nu kornstørrelsene
finnes. Da imidlertid kornenes form og spesit. vekt kan
variere meget, innfgres begrepet «ekvivalentkornstør
relse». Herved forståes kuler med den samme spes. vekt
og samme fallhastighet i vann som partiklene. Ekviv.-
kornstørrelsene gir begrep om kornenes størrelseorden;’;
men svarer ikke alltid til den målte midlere diameter.
For å finne kornenes form og virkelige størrelser må det_*å
gjøres en mikroskopisk undersøkelse. : ;
For beregningen av kornenes fallhastighet benyttes
Stokes kjente lov for små kulepartiklers bevegelse i en
væske. Eifter Stokes lov er fallhastigheten v = C r’, hvor
r er partikkelens radius, og C er en konstant som er
avh. av partikkelens spes. vekt (i væsken) og av væskens
viskositetskonstant. Partiklenes radius inngår som 2.
potens og hastigheten vil derfor avta meget raskt med
partiklenes størrelse. Man kan ved beregning finne at
den tid som medgår til denne kritiske hastighet nåes, er
så minimal at man kan regne med Stokes lovfor hele
fallperioden. Veskens viskositet er meget avh. av tempe
raturen, idet viskos.konstanten avtar med stigende tem
peratur. -Av denne grunn bør temp. holdes mest mulig
konstant ved alle slags slemmeanalyser (15* C.) :
- Betraktes sedimentasjonen i en helt homogen opslem
ning, så vil man finne at den méngde som bunnfelles i
en viss tid er proporsjonal med partiklenes fallhastighet
v, med koncentrasjonen c, og med tiden t. Er vekten av
denne mengde p, er altså.p = c’v’t Da öå dt
= konstant, får man altså en konstant sedimentasjon.
Betraktes nu sedimentasjonens forløp i en heterogen
opslemning med alle mulige kornstørrelser, så vil de
enkelte -kornstørrelsefraksjoner utfelles samtidig med
konstant hastighet. Samtidig med de grove korn i begyn
nelsen vil der altså også bunnfelles finere korn. Har
man konstant fallhgide =h, og er der i tiden t bunn
felt en vektmengde = p, så kan man dele denne mengde
i 2 deler, nemlig en del hvis korn er grovere, og en an
nen del hvis korn er finere enn den til fallhgide h og
tiden t svarende kornstgrrelse =u. Til en bestemt fall
hgide og tid svarer nemlig efter det foregående en fall
hastighet v = 2 og til denne hastighet en kornstørrelse
u med radius = 1/% efter Stokes lov. Kan man nu
finne hvor meget som er grovere og finere enn w for
enhver kornstørrelse så får man en kontinuerlig grade
ring av kornstørrelsene. Ved tiden t er det altså bunn
felt en vektmengde
=p, bestående av en del p, grovere
eller lik uog en del p; tinere enny. I det næste lille
tidsintervall At bunntfelles en vektmengde A
p som nettop
består av disse finere korn; da alle korn grovere enn u
jo er bunnfelt. Ifølge det foregående er sedimentasjonen
proporsjonal med tiden. Lar manAt»—
O fåes altså den
: ö
samlede vektmengde p, for tiden t: p,
= (å) t. Synk
ningskurven er imidlertid p som en funksjon av tiden,
altså kan kurven benyttes til konstruksjon av p,. Man
trekker tangenten og horisontalen i punktet (t, p), på
vertikalen i kurvens begynnelsespunkt (t = 0) avskjeres
. ö |
da mellem disse 2 linjer et stykke = (å) t. Utføres
denne—konstruksjon for alle punkter på kurven kan man
således få en kontinuerlig gradering av kornstørrelsene.
(Fortsettes.)
v
44 TEKNISK UKEBLAD Nr. 4 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
